Vi viser til Finansdepartementets «Høringsnotat - Grunnrenteskatt på havbruk» av 28. september. Family Business Norway vil ikke kommentere på detaljene i forslaget, men ønsker å kommentere på forslaget fra et norsk eiersynspunkt, og peke på følgende hovedutfordringer med forslaget:
1. Norsk eierskap i en av Norges viktigste fremtidsnæringer må ha konkurransedyktige rammevilkår sett fra et eierståsted. Det totale skattetrykket for norsk næringsliv må sees i sammenheng
2. En nøytral skatt bør ikke skape strukturkonsekvenser eller forretningsmessige konsekvenser slik som forslaget til ny grunnrenteskatt for havbruk vil gjøre.
3. Forutsigbarhet i rammevilkår er helt kritisk for store og små bedrifter i Norge, og i særdeleshet for familie-eide selskap som ikke har like stor fleksibilitet i kapitaltilgangen sin.
Family Business Norway er en uavhengig forening av- og for familieeide bedrifter stiftet i 2015. Medlemsbedriftene representerer stor bredde hva gjelder geografisk spredning, bransjer, størrelse og alder. Foreningen er en del av det internasjonale nettverket Family Business Network.
Det er ofte de store bedriftene i Norge som får mediene- og politikernes oppmerksomhet, samtidig som disse ikke utgjør hovedstammen i Norsk næringsliv. I Norge er det ca 80.000 familie-eide bedrifter, og disse utgjør ca 2/3 av privateide selskap. Foreningen ønsker derfor å synliggjøre familiebedrifters betydning i samfunnet, hvordan disse bedriftene skaper verdier, tar samfunnsansvar og leder an i forhold til å drive bærekraftig forretning.
Familiebedrifter er en bærebjelke i næringslivet og samfunnet, og disse er dominerende i mange sektorer i Norge. Flertallet av selskapene i norsk havbruk, inkludert leverandørbedriftene, er familie-eide. Selv i de større børsnoterte havbruksselskapene, er ca 60% i snitt i realiteten kontrollert av en gründer.
Det å være norsk eier og å drive næringsvirksomhet i Norge er blitt vesentlig mye dyrere det siste året. Eierbeskatningen har mer enn doblet seg gjennom økt formuesskattesats, reduserte rabatter for verdsettelser og økt utbytteskattesats. Nå meldes det stadig om bedrifter som har eiere i havbrukssektoren som med foreslåtte økninger vil måtte betale over 100% skatt av overskuddet de har i virksomhetene sine når man også hensyntar finansiering av økte eierkostnader.
Ny Analyse & BI har utarbeidet en analyse om privat eierskap, næringsaktivitet og skattebidrag publisert juni 2021, der hovedformålet har vært å frembringe ny empiri om ulike eiergruppers betydning for aktivitet og skattebidrag. Norske private eiere er avgjørende for sysselsetting og aktivitet i økonomien. Aksjeselskaper i Fastlands-Norge står for hoveddelen av sysselsetting, omsetning og annen aktivitet i næringslivet. Private norske eiere står bak 6/10 av alle arbeidsplasser og halvparten av all omsetning i disse bedriftene i fastlandsøkonomien. De står for om lag 1/3 av selskapsskatt og er dermed en vesentlig bidragsyter til velferdsstaten og til lokalsamfunn.
Skal vi fremover ha et godt norsk næringsliv som er konkurransedyktig og omstillingsdyktig, er vi avhengig av at en god del av bedriftene er norske, og eid av norske eiere. Det er de norske, private eierne av store og små bedrifter som kjenner Norge best, har best kunnskap om lokale forhold og som vil strekke seg lengst for å lykkes i samspill med arbeidstagere og lokalsamfunnene de er en del av. Når flere privateide havbruksselskaper rapporterer at de nå risikerer å betale over 100% skatt på overskuddet av virksomheten deres inkludert eierkostnader, gir det grunn til bekymring at regjeringens forslag vil drive strukturendringer i eierskap i en av Norges viktigste fremtidsnæringer.
I tillegg til konkurransedyktige rammevilkår for privat norsk eierskap, er norsk næringsliv generelt og familie-eide selskaper spesielt, avhengig av forutsigbare rammevilkår. Familie-eide selskaper har ikke like stor fleksibilitet i kapitaltilgangen sin og er ofte mindre diversifisert ved at de har en høy andel av kapitalen sin bundet i industriell kjernevirksomhet. Brå skift i rammevilkår som vi har sett i prosessen rundt forslaget og ikrafttredelse av ny grunnrenteskatt er derfor skadelig for norsk næringsliv generelt og for havbruksnæringen spesielt som er dominert av familie-eide bedrifter. Det vil følgelig være fornuftig å utsette innføringen av skatten til endelig innretning er ordentlig konsekvensutredet. I mellomtiden kan man innføre en tidsavgrenset ordning som sikrer fellesskapet de samme inntektene som i regjeringens forslag. Dette i en overgangsordning til endelig ordning er ferdig utredet.
Svært store investeringer er nå satt på hold grunnet usikkerheten skatteforslaget på havbruk medfører, noe som har store konsekvenser for aktiviteten og sysselsettingen i leverandørindustrien langs kysten. Vi forventer at dette i stor grad vil vedvare til skatten er endelig besluttet, sannsynligvis i juni 2023. Uansett valg av samlet skattemodell mener vi at utformingen krever en langt grundigere prosess og må forankres på en bedre måte enn hva som har vært tilfelle for det fremlagte forslaget.
Regjeringen har uttalt mål om doblet verdiskapning i norsk havbruk frem mot 2030. Da trenger vi også konkurransedyktige- og ikke strukturvridende rammevilkår for norsk eierskap i norsk havbrukssektor. En eventuell tilleggsskatt i form av en grunnrenteskatt bør derfor både utformes og forankres på en langt bedre måte enn det som er forslått, og den samlede skatten næringen betaler ses i sammenheng med kostnaden for de som eier den; alminnelig inntektsbeskatning, eiendomsskatt, eksportavgift, produksjonsavgift, auksjonsprising av MTB, trafikklysvekst på fastpris, samt formue- og utbytteskatt.
Konkurransedyktige rammevilkår for et fortsatt sterkt norsk eierskap forankret i kystsamfunnene i Norge vil være vesentlig for at norsk havbrukssektor skal videreutvikle seg i det tempo både regjeringen og eierne ønsker.
1. Norsk eierskap i en av Norges viktigste fremtidsnæringer må ha konkurransedyktige rammevilkår sett fra et eierståsted. Det totale skattetrykket for norsk næringsliv må sees i sammenheng
2. En nøytral skatt bør ikke skape strukturkonsekvenser eller forretningsmessige konsekvenser slik som forslaget til ny grunnrenteskatt for havbruk vil gjøre.
3. Forutsigbarhet i rammevilkår er helt kritisk for store og små bedrifter i Norge, og i særdeleshet for familie-eide selskap som ikke har like stor fleksibilitet i kapitaltilgangen sin.
Family Business Norway er en uavhengig forening av- og for familieeide bedrifter stiftet i 2015. Medlemsbedriftene representerer stor bredde hva gjelder geografisk spredning, bransjer, størrelse og alder. Foreningen er en del av det internasjonale nettverket Family Business Network.
Det er ofte de store bedriftene i Norge som får mediene- og politikernes oppmerksomhet, samtidig som disse ikke utgjør hovedstammen i Norsk næringsliv. I Norge er det ca 80.000 familie-eide bedrifter, og disse utgjør ca 2/3 av privateide selskap. Foreningen ønsker derfor å synliggjøre familiebedrifters betydning i samfunnet, hvordan disse bedriftene skaper verdier, tar samfunnsansvar og leder an i forhold til å drive bærekraftig forretning.
Familiebedrifter er en bærebjelke i næringslivet og samfunnet, og disse er dominerende i mange sektorer i Norge. Flertallet av selskapene i norsk havbruk, inkludert leverandørbedriftene, er familie-eide. Selv i de større børsnoterte havbruksselskapene, er ca 60% i snitt i realiteten kontrollert av en gründer.
Det å være norsk eier og å drive næringsvirksomhet i Norge er blitt vesentlig mye dyrere det siste året. Eierbeskatningen har mer enn doblet seg gjennom økt formuesskattesats, reduserte rabatter for verdsettelser og økt utbytteskattesats. Nå meldes det stadig om bedrifter som har eiere i havbrukssektoren som med foreslåtte økninger vil måtte betale over 100% skatt av overskuddet de har i virksomhetene sine når man også hensyntar finansiering av økte eierkostnader.
Ny Analyse & BI har utarbeidet en analyse om privat eierskap, næringsaktivitet og skattebidrag publisert juni 2021, der hovedformålet har vært å frembringe ny empiri om ulike eiergruppers betydning for aktivitet og skattebidrag. Norske private eiere er avgjørende for sysselsetting og aktivitet i økonomien. Aksjeselskaper i Fastlands-Norge står for hoveddelen av sysselsetting, omsetning og annen aktivitet i næringslivet. Private norske eiere står bak 6/10 av alle arbeidsplasser og halvparten av all omsetning i disse bedriftene i fastlandsøkonomien. De står for om lag 1/3 av selskapsskatt og er dermed en vesentlig bidragsyter til velferdsstaten og til lokalsamfunn.
Skal vi fremover ha et godt norsk næringsliv som er konkurransedyktig og omstillingsdyktig, er vi avhengig av at en god del av bedriftene er norske, og eid av norske eiere. Det er de norske, private eierne av store og små bedrifter som kjenner Norge best, har best kunnskap om lokale forhold og som vil strekke seg lengst for å lykkes i samspill med arbeidstagere og lokalsamfunnene de er en del av. Når flere privateide havbruksselskaper rapporterer at de nå risikerer å betale over 100% skatt på overskuddet av virksomheten deres inkludert eierkostnader, gir det grunn til bekymring at regjeringens forslag vil drive strukturendringer i eierskap i en av Norges viktigste fremtidsnæringer.
I tillegg til konkurransedyktige rammevilkår for privat norsk eierskap, er norsk næringsliv generelt og familie-eide selskaper spesielt, avhengig av forutsigbare rammevilkår. Familie-eide selskaper har ikke like stor fleksibilitet i kapitaltilgangen sin og er ofte mindre diversifisert ved at de har en høy andel av kapitalen sin bundet i industriell kjernevirksomhet. Brå skift i rammevilkår som vi har sett i prosessen rundt forslaget og ikrafttredelse av ny grunnrenteskatt er derfor skadelig for norsk næringsliv generelt og for havbruksnæringen spesielt som er dominert av familie-eide bedrifter. Det vil følgelig være fornuftig å utsette innføringen av skatten til endelig innretning er ordentlig konsekvensutredet. I mellomtiden kan man innføre en tidsavgrenset ordning som sikrer fellesskapet de samme inntektene som i regjeringens forslag. Dette i en overgangsordning til endelig ordning er ferdig utredet.
Svært store investeringer er nå satt på hold grunnet usikkerheten skatteforslaget på havbruk medfører, noe som har store konsekvenser for aktiviteten og sysselsettingen i leverandørindustrien langs kysten. Vi forventer at dette i stor grad vil vedvare til skatten er endelig besluttet, sannsynligvis i juni 2023. Uansett valg av samlet skattemodell mener vi at utformingen krever en langt grundigere prosess og må forankres på en bedre måte enn hva som har vært tilfelle for det fremlagte forslaget.
Regjeringen har uttalt mål om doblet verdiskapning i norsk havbruk frem mot 2030. Da trenger vi også konkurransedyktige- og ikke strukturvridende rammevilkår for norsk eierskap i norsk havbrukssektor. En eventuell tilleggsskatt i form av en grunnrenteskatt bør derfor både utformes og forankres på en langt bedre måte enn det som er forslått, og den samlede skatten næringen betaler ses i sammenheng med kostnaden for de som eier den; alminnelig inntektsbeskatning, eiendomsskatt, eksportavgift, produksjonsavgift, auksjonsprising av MTB, trafikklysvekst på fastpris, samt formue- og utbytteskatt.
Konkurransedyktige rammevilkår for et fortsatt sterkt norsk eierskap forankret i kystsamfunnene i Norge vil være vesentlig for at norsk havbrukssektor skal videreutvikle seg i det tempo både regjeringen og eierne ønsker.