Høring av forslag om endringer i forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport
Det vises til deres h øring av forslag om endringer i forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport av 21.11.2022 med svarfrist 27.12.2022. Sjømatbedriftene inngir med dette sitt høringssvar.
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i denne høringen endringer i §§ 3 og 3a i forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport av 13. desember 2000 nr. 1253.
Det ene forslaget beror på en inkurie, hvor en endring falt ut av paragrafens 1. ledd ved forrige endring.
Det andre forslaget går på endring av ordlyden i § 3a, 2. ledd for å klargjøre ansvarsfordelingen og rapporteringskrav ifm. innkreving av avgift på direktelandinger i utlandet av fisk fanget av norske fiskefartøy.
Nærings- og fiskeridepartementet antar at det kan være større mengder fisk som ikke deklareres som eksport på riktig måte. Dette på bakgrunn av at Tolletaten har funnet avvik mellom fangstdata og deklarert fangst på 180 000 tonn over en 3 årsperiode. En forskriftsendring foretatt i 2015 skapte rom for tolkning av hvorvidt direkte leveranser i utlandet skal deklareres eller ikke. En presisering i forskriftsverket er derfor nødvendig. Unnlatelse av å deklarere direkte landinger av fisk svekker inntektsgrunnlaget til Sjømatrådet og FHF. Videre har slike mulige avgiftsunndragelser en konkurransevridende effekt.
Sjømatbedriftenes vurdering:
Sjømatbedriftene registrerer at forslaget til endring i § 3 ikke blir nærmere omtalt, da vedtatte endringer er en teknisk endring. Vi vil derfor ikke kommentere dette nærmere.
Når det gjelder endringen i § 3a 2. ledd, finner Sjømatbedriftene det positivt at det foreslås en klargjøring av ansvarsfordelingen og rapporteringskravet i forbindelse med innkreving av avgift på direktelandinger i utlandet av fisk fanget av norske fiskefartøy. Sjømatbedriftene er spesielt opptatt av den mulig konkurransevridende effekten det kan ha, når det er mulighet for avgiftsunndragelser. Den tilknyttede landindustrien er avhengig av nok råstoff av rett kvalitet til rett tid. Det er mangel på dette. Dersom fiskemønster endres og mer råstoff landes direkte i utlandet, vil dette både føre til hardere konkurranse om gjenværende råstoff samt større utfordringer på markedene.
Sjømatbedriftene merker seg at forslaget ikke vil ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for Tolletaten, Skatteetaten eller NFD. Videre kan vi ikke se at det er gjort en vurdering av økonomiske eller administrative konsekvenser for salgslagene. I denne sammenheng, er Sjømatbedriftene opptatt av at salgslagene bør få dekket inn sine kostnader ifm. rapportering, dersom disse blir økt som følge av det foreslåtte.
Sjømatbedriftene tillater seg også å adressere praksis som tidligere informert om av henvendelse 11. november 2021. Praksisen går på norske fangster som blir pakket direkte til auksjon i Danmark. Dette oppfattes som svært uheldig, all den tid råstoffet ikke blir tilbudt nasjonale aktører. I sammensetning med direkte landinger i utlandet, blir en større andel av råstoffet fisket av norske fiskere utilgjengeliggjort for den norske landindustrien og for videre foredling nasjonalt.
Sjømatbedriftenes konklusjon:
Sjømatbedriftene støtter Nærings- og fiskeridepartementets forslag til endring i forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport.
Særskilt om forslag til endring av avgift på fiskeeksport til konvensjonell sektor:
Sjømatbedriftene tillater seg samtidig å minne om våre tidligere henvendelser samt vår siste felles henvendelse med Sjømat Norge av 12. desember då. vedrørende reduksjon av markedsavgiften for konvensjonell sektor.
Det vises til deres h øring av forslag om endringer i forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport av 21.11.2022 med svarfrist 27.12.2022. Sjømatbedriftene inngir med dette sitt høringssvar.
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i denne høringen endringer i §§ 3 og 3a i forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport av 13. desember 2000 nr. 1253.
Det ene forslaget beror på en inkurie, hvor en endring falt ut av paragrafens 1. ledd ved forrige endring.
Det andre forslaget går på endring av ordlyden i § 3a, 2. ledd for å klargjøre ansvarsfordelingen og rapporteringskrav ifm. innkreving av avgift på direktelandinger i utlandet av fisk fanget av norske fiskefartøy.
Nærings- og fiskeridepartementet antar at det kan være større mengder fisk som ikke deklareres som eksport på riktig måte. Dette på bakgrunn av at Tolletaten har funnet avvik mellom fangstdata og deklarert fangst på 180 000 tonn over en 3 årsperiode. En forskriftsendring foretatt i 2015 skapte rom for tolkning av hvorvidt direkte leveranser i utlandet skal deklareres eller ikke. En presisering i forskriftsverket er derfor nødvendig. Unnlatelse av å deklarere direkte landinger av fisk svekker inntektsgrunnlaget til Sjømatrådet og FHF. Videre har slike mulige avgiftsunndragelser en konkurransevridende effekt.
Sjømatbedriftenes vurdering:
Sjømatbedriftene registrerer at forslaget til endring i § 3 ikke blir nærmere omtalt, da vedtatte endringer er en teknisk endring. Vi vil derfor ikke kommentere dette nærmere.
Når det gjelder endringen i § 3a 2. ledd, finner Sjømatbedriftene det positivt at det foreslås en klargjøring av ansvarsfordelingen og rapporteringskravet i forbindelse med innkreving av avgift på direktelandinger i utlandet av fisk fanget av norske fiskefartøy. Sjømatbedriftene er spesielt opptatt av den mulig konkurransevridende effekten det kan ha, når det er mulighet for avgiftsunndragelser. Den tilknyttede landindustrien er avhengig av nok råstoff av rett kvalitet til rett tid. Det er mangel på dette. Dersom fiskemønster endres og mer råstoff landes direkte i utlandet, vil dette både føre til hardere konkurranse om gjenværende råstoff samt større utfordringer på markedene.
Sjømatbedriftene merker seg at forslaget ikke vil ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for Tolletaten, Skatteetaten eller NFD. Videre kan vi ikke se at det er gjort en vurdering av økonomiske eller administrative konsekvenser for salgslagene. I denne sammenheng, er Sjømatbedriftene opptatt av at salgslagene bør få dekket inn sine kostnader ifm. rapportering, dersom disse blir økt som følge av det foreslåtte.
Sjømatbedriftene tillater seg også å adressere praksis som tidligere informert om av henvendelse 11. november 2021. Praksisen går på norske fangster som blir pakket direkte til auksjon i Danmark. Dette oppfattes som svært uheldig, all den tid råstoffet ikke blir tilbudt nasjonale aktører. I sammensetning med direkte landinger i utlandet, blir en større andel av råstoffet fisket av norske fiskere utilgjengeliggjort for den norske landindustrien og for videre foredling nasjonalt.
Sjømatbedriftenes konklusjon:
Sjømatbedriftene støtter Nærings- og fiskeridepartementets forslag til endring i forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport.
Særskilt om forslag til endring av avgift på fiskeeksport til konvensjonell sektor:
Sjømatbedriftene tillater seg samtidig å minne om våre tidligere henvendelser samt vår siste felles henvendelse med Sjømat Norge av 12. desember då. vedrørende reduksjon av markedsavgiften for konvensjonell sektor.