Generell vurdering av foreslåtte endringer
Kopano vurderer de foreslåtte endringene som positive og i tråd med bransjens prioriteringer. Vi støtter særlig:
Endringene legger til rette for mer målrettet og effektiv støtte, og kan gi deltakerne bedre forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet. Vi har tro på at forslagene vil gi samfunnsøkonomisk gevinst i tråd med en forsterket arbeidslinje.
Endringene legger til rette for mer målrettet og effektiv støtte, og kan gi deltakerne bedre forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet. Vi har tro på at forslagene vil gi samfunnsøkonomisk gevinst i tråd med en forsterket arbeidslinje.
4.1 Krav om arbeidsutprøving i ordinært arbeidsliv
Departementet foreslår på denne bakgrunn å erstatte dagens regel om at alle skal få tilbud om arbeidstrening i ordinært arbeidsliv, med en regel om at arbeidsforberedende trening skal gi arbeidsutprøving og kvalifisering i et tilrettelagt arbeidsmiljø og i ordinært arbeidsliv. Se forslag til § 13-2 nytt første ledd.
Vi imøteser forslaget om at AFT «skal gi» arbeidsutprøving i ordinært arbeidsliv som veldig positivt og som er i tråd med dagens praksis i Kopano-selskapene. Med god karriereveiledning og prekvalifisering basert på den enkeltes interesser og preferanser, vil deltaker få en reell arbeidsutprøving i tråd med egen progresjon og målsettinger. Vår erfaring er at dette øker motivasjon, engasjement, og sannsynlighet for å komme i jobb. For å lykkes er det viktig med differensiering i takt med den enkeltes progresjon, kompetente jobbveiledere, aktivt markedsarbeid med god samhandling med arbeidsgivere.
Vi imøteser forslaget om at AFT «skal gi» arbeidsutprøving i ordinært arbeidsliv som veldig positivt og som er i tråd med dagens praksis i Kopano-selskapene. Med god karriereveiledning og prekvalifisering basert på den enkeltes interesser og preferanser, vil deltaker få en reell arbeidsutprøving i tråd med egen progresjon og målsettinger. Vår erfaring er at dette øker motivasjon, engasjement, og sannsynlighet for å komme i jobb. For å lykkes er det viktig med differensiering i takt med den enkeltes progresjon, kompetente jobbveiledere, aktivt markedsarbeid med god samhandling med arbeidsgivere.
4.2 Opplæring som en del AFT-tiltaket
Departementet foreslår at adgangen til å gjennomføre individuelt tilpasset opplæring og utdanning som gir formell kompetanse tas inn i AFT-tiltakets innholdsbestemmelse, se § 13-2 bokstav c. Dette kommer i tillegg til den opplæringen og kvalifiseringen som kan gis i dag.
Vi støtter forslaget om adgangen til individuelt tilpasset opplæring og utdanning som gir formell kompetanse som en del av innholdet i AFT. Deltaker vil kunne fortsette med andre AFT-aktiviteter, og ha oppfølging fra samme veileder knyttet til gjennomføringen av opplæring.
Erfaring viser at god kvalitetssikring i forkant, avdekt/styrking av evt. grunnleggende ferdigheter, språk og annen prekvalifisering, vil et opplæringsløp parallelt med karriereveiledning øke muligheten til å fullføre opplæring. Dette vil igjen gjøre deltaker mer attraktiv for arbeidslivet og styrke jobbfastholdelse.
Det er viktig at det blir tydelig på forskjell mellom opplæring som skal inngås i AFT -tiltaket og hva som er opplæringstiltak i kombinasjon med AFT-tiltaket.
Vi støtter forslaget om adgangen til individuelt tilpasset opplæring og utdanning som gir formell kompetanse som en del av innholdet i AFT. Deltaker vil kunne fortsette med andre AFT-aktiviteter, og ha oppfølging fra samme veileder knyttet til gjennomføringen av opplæring.
Erfaring viser at god kvalitetssikring i forkant, avdekt/styrking av evt. grunnleggende ferdigheter, språk og annen prekvalifisering, vil et opplæringsløp parallelt med karriereveiledning øke muligheten til å fullføre opplæring. Dette vil igjen gjøre deltaker mer attraktiv for arbeidslivet og styrke jobbfastholdelse.
Det er viktig at det blir tydelig på forskjell mellom opplæring som skal inngås i AFT -tiltaket og hva som er opplæringstiltak i kombinasjon med AFT-tiltaket.
4.3 Oppfølging etter ansettelse i ordinær virksomhet og i lærebedrift
Departementet foreslår å åpne opp for at tiltaksarrangører kan gi oppfølging i en overgangsperiode etter at tiltaksdeltakeren ansettes i en ordinær virksomhet, se forslag til § 13-2 annet ledd ny bokstav e. Departementet foreslår videre å endre formålsbestemmelsen slik at tiltaket også skal bidra til at den enkelte kan «beholde arbeid» og på sikt oppnå en stabil tilknytning til arbeidslivet, se forslag til § 13-1 i punkt 6.
Vi støtter foreslåtte endring. Det at samme veileder følger opp kandidaten også etter ansettelse, er i tråd med funn fra forskningsmiljøer som Væksthuset og NORCE. Studier viser at skifte av veileder i overgangsfasen mellom tiltak og ordinært arbeid kan redusere sannsynligheten for å lykkes i jobb. Dette er en særlig sårbar periode, hvor relasjoner med kontinuitet og tillit spiller en avgjørende rolle for å sikre varig tilknytning til arbeidslivet.
Ved å beholde samme veileder gjennom hele prosessen – fra tiltak til ansettelse og videre oppfølging – styrkes relasjonen og forståelsen for kandidatens behov. Dette gir bedre forutsetninger for å håndtere utfordringer som kan oppstå i den første tiden i ny jobb, og øker sjansen for at ansettelsen blir varig.
Lengden på oppfølgingen vil også være avgjørende. Vi mener at perioden for oppfølging etter ansettelse bør være en selvstendig periode uavhengig av periode i tiltaket. Tilbud om oppfølging bør omfatte alle, uavhengig av når kandidaten får jobb. Med det mener vi at en bør ha mulighet til å forlenge denne delen av AFT utover makstiden i tiltaket. Det bør klart fremgå når AFT tiltaket avsluttes og oppfølging i jobb starter. Det kan være ansettelser, eksempelvis tilkalling, som innebærer at kandidaten fortsatt bør delta i det ordinære AFT-tiltaket.
Vi støtter foreslåtte endring. Det at samme veileder følger opp kandidaten også etter ansettelse, er i tråd med funn fra forskningsmiljøer som Væksthuset og NORCE. Studier viser at skifte av veileder i overgangsfasen mellom tiltak og ordinært arbeid kan redusere sannsynligheten for å lykkes i jobb. Dette er en særlig sårbar periode, hvor relasjoner med kontinuitet og tillit spiller en avgjørende rolle for å sikre varig tilknytning til arbeidslivet.
Ved å beholde samme veileder gjennom hele prosessen – fra tiltak til ansettelse og videre oppfølging – styrkes relasjonen og forståelsen for kandidatens behov. Dette gir bedre forutsetninger for å håndtere utfordringer som kan oppstå i den første tiden i ny jobb, og øker sjansen for at ansettelsen blir varig.
Lengden på oppfølgingen vil også være avgjørende. Vi mener at perioden for oppfølging etter ansettelse bør være en selvstendig periode uavhengig av periode i tiltaket. Tilbud om oppfølging bør omfatte alle, uavhengig av når kandidaten får jobb. Med det mener vi at en bør ha mulighet til å forlenge denne delen av AFT utover makstiden i tiltaket. Det bør klart fremgå når AFT tiltaket avsluttes og oppfølging i jobb starter. Det kan være ansettelser, eksempelvis tilkalling, som innebærer at kandidaten fortsatt bør delta i det ordinære AFT-tiltaket.
4.4 Varighet for AFT
For å legge til rette for at flere får tilbud om opplæring og utdanning som gir formell kompetanse, se § 13-2 annet ledd ny bokstav c, foreslår departementet at også de som gjennomfører slik opplæring skal få mulighet til forlengelse i inntil tre år, se § 13-4. Departementet foreslår videre at Arbeids- og velferdsetaten kan gi føringer i utfyllende regler om varigheten på oppfølging etter ansettelse, herunder inngåelse av opplæringskontrakt og lærekontrakt, innenfor maksimal varighet.
Vi støtter forslaget om at de som gjennomfører opplæring og utdanning som gir formell kompetanse, gis en mulighet til forlengelse i inntil tre år.
Vi anbefaler at føringer i utfyllende regler gir mulighet for utvidet varighet på oppfølging etter ansettelse / lærekontrakt som en selvstendig periode som nevnt i 4.3. for å sikre oppfølging ved behov utover maksimal varighet.
Vi støtter forslaget om at de som gjennomfører opplæring og utdanning som gir formell kompetanse, gis en mulighet til forlengelse i inntil tre år.
Vi anbefaler at føringer i utfyllende regler gir mulighet for utvidet varighet på oppfølging etter ansettelse / lærekontrakt som en selvstendig periode som nevnt i 4.3. for å sikre oppfølging ved behov utover maksimal varighet.
4.5 Planlegging og oppfølging av AFT-deltakerne
Departementet mener det bør komme tydeligere frem av forskriften hva deltakerens plan skal inneholde, og foreslår derfor å forskriftsfeste noen minimumskrav til planens innhold, se forslag til § 13-2 nytt tredje ledd annet punktum. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan, som i dag, gi utfyllende retningslinjer om ytterligere krav til innholdet i planen.
Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetatens plikt til å jevnlig vurdere tiltaksdeltakerens progresjon, flyttes til innholdsbestemmelsen, se forslag til § 13-2 nytt fjerde ledd.
Departementet foreslår videre å forskriftsfeste at tiltaksarrangør skal utarbeide en sluttrapport som inneholder en beskrivelse av tiltaksløpet og deltakerens muligheter på arbeidsmarkedet ved endt tiltak. I dag fremgår ikke dette av forskriften, men det er etablert praksis at det leveres slike sluttrapporter, se forslag til § 13-2 nytt femte ledd.
Forslaget om forskriftsfestet plan, statusvurdering rundt progresjon hver tredje måned og sluttrapport er en ryddig klargjøring knyttet til innholdet i tiltaket. Det er sentralt med involvering av jobbsøker i utarbeidelse av planen, i tett samarbeid med tiltaksarrangør og NAV-veileder. Planen vil bli et viktig dokument for vurdering av deltakelsesprosent knyttet til økt fleksibilitet i tiltaksgjennomføringen, kombinasjon med utdanning og behov for oppfølging etter ansettelse. Jobbsøker, arbeidsgiver og veiledere må involveres i dokumentering av progresjon knyttet til planen. Kopano har god erfaring med vårt progresjonsmålingsverktøy basert på forskning fra Væksthuset.
Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetatens plikt til å jevnlig vurdere tiltaksdeltakerens progresjon, flyttes til innholdsbestemmelsen, se forslag til § 13-2 nytt fjerde ledd.
Departementet foreslår videre å forskriftsfeste at tiltaksarrangør skal utarbeide en sluttrapport som inneholder en beskrivelse av tiltaksløpet og deltakerens muligheter på arbeidsmarkedet ved endt tiltak. I dag fremgår ikke dette av forskriften, men det er etablert praksis at det leveres slike sluttrapporter, se forslag til § 13-2 nytt femte ledd.
Forslaget om forskriftsfestet plan, statusvurdering rundt progresjon hver tredje måned og sluttrapport er en ryddig klargjøring knyttet til innholdet i tiltaket. Det er sentralt med involvering av jobbsøker i utarbeidelse av planen, i tett samarbeid med tiltaksarrangør og NAV-veileder. Planen vil bli et viktig dokument for vurdering av deltakelsesprosent knyttet til økt fleksibilitet i tiltaksgjennomføringen, kombinasjon med utdanning og behov for oppfølging etter ansettelse. Jobbsøker, arbeidsgiver og veiledere må involveres i dokumentering av progresjon knyttet til planen. Kopano har god erfaring med vårt progresjonsmålingsverktøy basert på forskning fra Væksthuset.
4.6 Om krav til tiltaksarrangør av AFT
Departementet vurderer på å endre bestemmelsen i § 13-6 annet ledd bokstav a slik at arbeidsforberedende trening eller varig tilrettelagt arbeid skal være tiltaksarrangørens virksomhetsområde. Samtidig vurderer departementet og forskriftsfeste at Arbeids- og velferdsetaten etter en konkret vurdering kan godkjenne at selskapet driver andre virksomhetsområder med et lignende innhold for den samme målgruppen, se forslag til § 13-6 nytt annet ledd. Tilsvarende endring vil også gjelde for godkjenning av tiltaksarrangører for varig tilrettelagt arbeid i kapittel 14.
Formålet med endringen er å harmonisere forskriftens ordlyd og etablert praksis. Det er ikke hensikten å stramme inn vilkårene for å få forhåndsgodkjenning som tiltaksarrangør.
Vi har ingen innvendinger til foreslåtte endringer / presiseringer i forskriften og erfarer at det er i tråd med dagens praksis. I utfyllende regler / retningslinjer er et viktig med tydelige føringer og rutiner på hvordan godkjenningen skal gjennomføres; hvilke kriterier ligger til grunn, hvordan skal godkjenningen søkes / eller varsling om endringer.
Formålet med endringen er å harmonisere forskriftens ordlyd og etablert praksis. Det er ikke hensikten å stramme inn vilkårene for å få forhåndsgodkjenning som tiltaksarrangør.
Vi har ingen innvendinger til foreslåtte endringer / presiseringer i forskriften og erfarer at det er i tråd med dagens praksis. I utfyllende regler / retningslinjer er et viktig med tydelige føringer og rutiner på hvordan godkjenningen skal gjennomføres; hvilke kriterier ligger til grunn, hvordan skal godkjenningen søkes / eller varsling om endringer.
4.7 Deltakelse på deltid
Departementet foreslår på denne bakgrunn at Arbeids- og velferdsetaten kan fastsette differensierte satser i utfyllende retningslinjer og kravspesifikasjonen for AFT. Omfanget av tiltaksdeltakelsen skal avklares på forhånd og nedfelles i deltakerens plan, og skal justeres ved behov.
Vi støtter forslaget til deltakelse på deltid, noe som gjør det lettere å tilpasse AFT til individuelle behov og livssituasjoner, og flere personer kan få tilbudet om tiltaket.
Dette krever god planlegging og samhandling med NAV. Oppfølgingsbehovet inn mot den enkelte deltaker er sjeldent proporsjonalt med deltakerprosenten. Det er samme krav til innhold knyttet til kartlegging, motivasjon- og mestringsarbeid, markedsarbeid og rapportering. Dette bør i varetas i det som blir utfyllende retningslinjer med en modell som finansierer det som faktisk leveres av aktivitet og oppfølging i tiltaket uavhengig av hvor mye deltaker har av oppmøte-/arbeidskapasitet .
Forslaget om bruk av differensierte satser, der omfanget av tiltaksdeltakelsen må avklares på forhånd og deretter skal justeres ved behov gjennom tiltaksperioden, bør gjennomføres på en enkel måte. Selv om fleksibilitet er positivt, kan deltidsdeltakelse føre til mindre kontinuitet og svakere progresjon hvis det ikke følges opp godt nok. Det bør defineres kriterier for vurdering av deltid, og hvordan endringer i deltakelsesprosent skal håndteres. Dette har direkte betydning for ressursbehov, kvalitet og veilederkapasitet.
Vi støtter forslaget til deltakelse på deltid, noe som gjør det lettere å tilpasse AFT til individuelle behov og livssituasjoner, og flere personer kan få tilbudet om tiltaket.
Dette krever god planlegging og samhandling med NAV. Oppfølgingsbehovet inn mot den enkelte deltaker er sjeldent proporsjonalt med deltakerprosenten. Det er samme krav til innhold knyttet til kartlegging, motivasjon- og mestringsarbeid, markedsarbeid og rapportering. Dette bør i varetas i det som blir utfyllende retningslinjer med en modell som finansierer det som faktisk leveres av aktivitet og oppfølging i tiltaket uavhengig av hvor mye deltaker har av oppmøte-/arbeidskapasitet .
Forslaget om bruk av differensierte satser, der omfanget av tiltaksdeltakelsen må avklares på forhånd og deretter skal justeres ved behov gjennom tiltaksperioden, bør gjennomføres på en enkel måte. Selv om fleksibilitet er positivt, kan deltidsdeltakelse føre til mindre kontinuitet og svakere progresjon hvis det ikke følges opp godt nok. Det bør defineres kriterier for vurdering av deltid, og hvordan endringer i deltakelsesprosent skal håndteres. Dette har direkte betydning for ressursbehov, kvalitet og veilederkapasitet.