Den Nasjonale Filmkommisjonen

Vårt høringsinnspill gjelder i hovedsak høringsnotatets kap.12 Medfinansiering. Vi vil takke departementet for god og grundig redegjørelse og vurderinger i dette kapitlet, og hvordan det synliggjør hensikten med, og behovet for, å innføre en medfinansieringsløsning for å sikre utvikling i tråd med de politiske målene om en bærekraftig filmbransje med sunn økonomi, flere filminnspillinger skal gjennomføres i Norge, og det skal være sterke regionale filmmiljøer i Norge. Departementet viser til at både i Norge og i Europa er lang praksis for at aktører som tilbyr audiovisuelt innhold til publikum også bidrar økonomisk til å realisere produksjoner i det landet. En medfinansieringsløsning som omfatter strømmetjenesteaktører/ audiovisuelle bestillingstjenester er ikke et nytt regulatorisk grep, men en naturlig del av markedsutviklingen den audiovisuelle bransjen gjennomgår og i tråd med det som skjer i andre, lignende Europeiske og vestlige land.

Medfinansieringsansvaret bør bidra til å bygge og styrke hele den norske filmindustrien, en bærekraftig bransje, økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, og stimulere til vekst. Dette vil bidra til å øke vår konkurransekraft i det internasjonale markedet.

Den Nasjonale Filmkommisjonen mener følgende prinsipper bør ligge til grunn:

Produksjoner som skal kvalifisere for å oppfylle en direkte investeringsplikt må bestå kulturtesten. Vi mener også at det bør legges til rette for at innspilling og produksjon i så stor grad som mulig kan foregå i Norge, innenfor handlingsrom av ESA, for å være i tråd med de politiske målene at flere filmproduksjoner skal gjennomføres i Norge.

For de midlene som innbetales til fond bør det samles i en egen fondsløsning som administrert innenfor eksisterende forvaltningsstrukturer. Ulike løsninger bør vurderes nærmere, i dialog med bransjen, for å oppnå de politiske målene om sterke regionale fagmiljøer, næringsutvikling i distriktene m.m.

Flere land, inkludert Storbritannia og Canada, har innført investeringskrav til strømmeaktørene for å støtte utvikling av kapasitet og kompetanse i tråd med markedets voksende behov, og vi foreslår at en del av midlene som blir investert i fond øremerkes til dette formålet.

«Filmfondet» bør dermed ikke brukes som begrep i lovtekst og forskrift, og vi foreslår å bruke det nøytrale begrepet «fond» her til dette er nærmere avklart.

Departementets forslag til ordlyd i kringkastingsloven § 2-21, siste ledd, bør få følgende tillegg:

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om unntak fra medfinansieringsplikten, nivået på, og vilkår for, direkte investering, bidrag til fond og rapportering. Medietilsynet kan i forskrift gi nærmere regler om rapportering og innkreving av bidrag til fond.

I høringsnotatet kalles modell a) for « en dynamisk investerings- og bidragsplikt ». Dette mener vi også bør reflekteres i bestemmelsens tittel i forskriftens § 2b-2, i stedet for å hete «Bidrag til Filmfondet». Vi mener også at forskriftsteksten tydeligere reflekterer at det er dynamisk investeringsplikten som er den primære innretningen.

Vi vil bemerke at krav om investerings- og bidragsplikt i Norge blir ubalansert uten at Norge videreutvikler dagens insentivordningen til å være konkurransedyktig på nordiske- og europeiske nivå.