Jeg er glad for at regjeringen jobber for bedre kontroll med dagligvarebransjen, men jeg mener at regjeringen ikke går langt nok i høringsforslaget.
Vi er i en situasjon der 3 dagligvarekjeder dominerer fullstendig, og eierne av disse har blitt landets rikeste. Samtidig er bøndene, som levere mye av råvarene, blant de som tjener dårligst og jobber hardest i Norge. Bøndenes inntekter bestemmes av jordbruksoppgjøret, så i dette ledet av næringskjeden er det åpenhet, og det viser jo at matvarene blir utrolig mye dyrere fra bonden til butikken. Jeg mener at så lenge det første leddet i kjeden subsidieres av skattebetalerne, så må også resten av næringskjeden være åpen, slik at andre ikke kan grabbe til seg unødvendig i den samme næringskjeden. Hvis andre grabber til seg i den samme næringskjeden er det i praksis å stjele av jordbrukssubsidiene.
Prisene i butikk påvirkes av betalingsevnen, jo høyere betalingsevne, jo høyere pris. Siden vi i Norge har høy betalingsevne, har vi også høye priser. Med landbruksoppgjøret så subsidieres bøndene, noe som gir lave priser fra bonden. Men da blir det et større gap mellom betalingsevnen og prisen fra bonden, hvor de andre leddene imellom bonden og forbrukeren kan grabbe til seg. I Norge har dagligvarekjedene mest makt i denne næringskjeden, og det er dermed dem som utnytter dette.
Næringsmiddelindustrien presses av dagligvarekjedene, som bestemmer hvilke varer som slipper til i butikkene og ikke.
Dagligvarekjedene har også nesten full kontroll over grossistleddet. Det gir dem ytterligere makt over næringsmiddelindustrien/leverandørene som da er prisgitt ikke-uavhengige grossister. Det gjør det mulig for kjedene å skjule hvor pengene blir av, og de kan prise slik at fortjenesten flyttes til grossistleddet. Dagligvarekjedene burde ikke få lov til å ha kontroll over grossistleddet.
Næringsmiddelindustrien presses også av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) og kryssubsidiering, hvor dagligvarekjedene kan selge EMV billig eller med tap som dekkes inn av at næringsmiddelindustriens merkevarer selges dyrt. Dagligvarekjedene øker makten ved vertikal integrasjon hvor de tar kontroll over mer og mer av leverandørleddet. Dagligvarekjedenes makt øker med andelen EMV. Dagligvarekjedene burde ikke få lov til å bli en del av leverandørleddet og EMV burde bli forbudt.
Full åpenhet om priser i alle ledd, forbud mot EMV og forbud mot dagligvarekjedenes vertikale integrasjon vil:
Dette fortjener bøndene som står på. Dette fortjener næringsmiddelindustrien som har brukt ressurser på å utvikle og bringe fram sine merkevarer, og som nå presses av kopiprodukter med EMV. Dette fortjener forbrukerne og skattebetalerne som subsidierer det første leddet i denne næringskjeden hvor dagligvareleddet har blitt altfor dominerende. Dagligvarebransjen vil helt sikkert protestere, men de har alt å tjene på å fortsette som nå og med videre vertikal integrasjon.
Vi er i en situasjon der 3 dagligvarekjeder dominerer fullstendig, og eierne av disse har blitt landets rikeste. Samtidig er bøndene, som levere mye av råvarene, blant de som tjener dårligst og jobber hardest i Norge. Bøndenes inntekter bestemmes av jordbruksoppgjøret, så i dette ledet av næringskjeden er det åpenhet, og det viser jo at matvarene blir utrolig mye dyrere fra bonden til butikken. Jeg mener at så lenge det første leddet i kjeden subsidieres av skattebetalerne, så må også resten av næringskjeden være åpen, slik at andre ikke kan grabbe til seg unødvendig i den samme næringskjeden. Hvis andre grabber til seg i den samme næringskjeden er det i praksis å stjele av jordbrukssubsidiene.
Prisene i butikk påvirkes av betalingsevnen, jo høyere betalingsevne, jo høyere pris. Siden vi i Norge har høy betalingsevne, har vi også høye priser. Med landbruksoppgjøret så subsidieres bøndene, noe som gir lave priser fra bonden. Men da blir det et større gap mellom betalingsevnen og prisen fra bonden, hvor de andre leddene imellom bonden og forbrukeren kan grabbe til seg. I Norge har dagligvarekjedene mest makt i denne næringskjeden, og det er dermed dem som utnytter dette.
Næringsmiddelindustrien presses av dagligvarekjedene, som bestemmer hvilke varer som slipper til i butikkene og ikke.
Dagligvarekjedene har også nesten full kontroll over grossistleddet. Det gir dem ytterligere makt over næringsmiddelindustrien/leverandørene som da er prisgitt ikke-uavhengige grossister. Det gjør det mulig for kjedene å skjule hvor pengene blir av, og de kan prise slik at fortjenesten flyttes til grossistleddet. Dagligvarekjedene burde ikke få lov til å ha kontroll over grossistleddet.
Næringsmiddelindustrien presses også av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) og kryssubsidiering, hvor dagligvarekjedene kan selge EMV billig eller med tap som dekkes inn av at næringsmiddelindustriens merkevarer selges dyrt. Dagligvarekjedene øker makten ved vertikal integrasjon hvor de tar kontroll over mer og mer av leverandørleddet. Dagligvarekjedenes makt øker med andelen EMV. Dagligvarekjedene burde ikke få lov til å bli en del av leverandørleddet og EMV burde bli forbudt.
Full åpenhet om priser i alle ledd, forbud mot EMV og forbud mot dagligvarekjedenes vertikale integrasjon vil:
Dette fortjener bøndene som står på. Dette fortjener næringsmiddelindustrien som har brukt ressurser på å utvikle og bringe fram sine merkevarer, og som nå presses av kopiprodukter med EMV. Dette fortjener forbrukerne og skattebetalerne som subsidierer det første leddet i denne næringskjeden hvor dagligvareleddet har blitt altfor dominerende. Dagligvarebransjen vil helt sikkert protestere, men de har alt å tjene på å fortsette som nå og med videre vertikal integrasjon.