Norges museumsforbund

Norges museumsforbund takker for muligheten til å komme med innspill på Forsvarsbyggs rapport «Fremtidig forvaltning av forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer» (2022), jfr. brev av 12.9.2022. Museumsforbundet representerer hele bredden i det norske museumslandskapet, og flere av medlemmene arbeider aktivt med forsvarshistorie og forvalter og formidler ulike forsvarsanlegg, blant dem flere av festningene i Festningsporteføljen. Museum Vest forvalter for eksempel Herdla Fort, Vest-Agder museum Møvik Fort og Sør-Troms Museum Meløvær fort. Flere av museene har i tillegg avtaler med Forsvarsbygg om formidling og publikumstjenester for forsvarsanlegg.

Utredningen legger til grunn at kulturhistoriske bygg som er integrert i operative, militære leire eller områder fortsatt skal forvaltes av Forsvarsbygg. Hovedfokuset blir derfor å finne egnede modeller for forvaltning av den øvrige, kulturhistoriske eiendomsmassen som i første rekke består av de 14 nasjonale festningsverkene, 19 grenselandsbefestninger og tre nyere anlegg.

I utredningen understrekes det at de 14 nasjonale festningsverkene har en særlig høy kulturhistorisk betydning, og at det tilsier at de bør forbli i statens eie. Norges museumsforbund slutter seg til denne vurderingen. Museumsforbundet støtter også arbeidsgruppens anbefaling om at de nasjonale festningsverkene bør forbli i statens eie fordi de har høy kulturhistorisk verdi, og fordi det er viktig at Forsvaret tar ansvar for sentrale deler av sektorens kulturhistoriske eiendommer.

Hovedutfordringen som beskrives i utredningen er mangelen på finansiering av festnings-porteføljen. En særlig utfordring er at sektorens har redusert sine årlige bevilgninger til festningene betydelig i årene etter 2016. Dette har ført til reduserte tilstandsgrader og stadig økende vedlikeholdsetterslep. Av føringene til mandatet fremgår det at man mener ivaretagelse av sektoransvaret for festningene ikke bør prioriteres opp mot forsvarssektorens primære oppgaver. Vi oppfatter at det er disse prioriteringsutfordringene som ligger til grunn for utredningen. Flere av medlemsinstitusjonene våre melder også tilbake at de erfarer dette I forhold til de anleggene de forvalter. For eksempel opplever Sør-Troms Museum at dette startet for Meløyvær allerede fra fredningen i 2013, og opplever at det virker uavklart innad i Forsvarsbygg hvem som har ansvar for finansiering av tiltak på fortet.

Rapporten understreker at tilstrekkelig finansiering er en forutsetning, men også en utfordring uavhengig av hvilken statlig enhet som forvalter festningsporteføljen. Vi deler denne vurderingen og mener at det å overføre forvaltningsansvaret til en annen sektor i seg selv ikke vil løse utfordringene med utilstrekkelig finansiering og store etterslep i vedlikehold. For å få til en mer bærekraftig finansiering av festningene mener vi at utfordringene som beskrives i rapporten må adresseres på nasjonalt politisk nivå. I tillegg må det etter Museumsforbundets syn etableres en bærekraftig måte å forvalte dem på som sikrer en god utnyttelse av eksisterende kompetanse og gir mulighet for videreutvikling av denne.

Rapporten åpner for ulike sektoransvar og eventuelle overføringer til blant annet Kulturdepartementet (KUD), og det kan være argumenter som taler for overføring av hele eller deler av forvaltningsansvaret til annen sektor.

Forsvarssektoren er en meget stor forvalter av statlig, kulturhistorisk eiendom til tross for at dette forvaltningsoppdraget inneholder oppgaver som skiller seg vesentlig fra sektorens hovedoppgaver. Utviklingen I Europa det siste året viser at vi befinner oss i en situasjon der forsvarssektorens hovedoppgaver krever enda strengere prioriteringer av både midler og lederfokus enn tidligere. Det er derfor nærliggende å tenke seg at festningsforvaltningen kan komme tapende ut i enda større grad enn de har det siste tiåret. En utfordring for forsvarets kulturhistoriske eiendommer er at økonomien er sammenvevd med forvaltningen av den operative, militære eiendomsporteføljen. Festningene forvaltes i liten grad som en egen portefølje som en konsekvens av den organisatoriske plasseringen, noe som bidrar til at man ikke har hatt et helhetlig perspektiv ved planlegging, vurdering og koordinering av utvikling og verdibevaringstiltak.

Museumsforbundet mener det viktigste grepet man kan gjøre som resultat av utredningen er å finne en løsning som synliggjør festningene som et eget område med selvstendig økonomi. Det kan oppnås dersom man velger en overføring av festningsforvaltningen til en annen sektor, men man kan oppnå det samme dersom man velger alternativ 1 og lar Forsvarsbygg (FB) fortsette å utøve forvaltningsansvaret.

En forutsetning for dette er imidlertid at forvaltningsansvaret for festningene i FB skilles ut i en egen organisatorisk enhet, med nødvendige fullmakter og autonomi, med en ny økonomimodell innad i Forsvaret og med øremerkede midler. En slik løsning vil gjøre det mulig å dra nytte av den etablerte spesialkunnskapen som er opparbeidet I FB og bygge videre på denne. Museumsforbundet mener at det er alternativ 1 som fremstår som det mest solide, og vi støtter dermed utvalget i å gi det høyest prioritet.

Museumsforbundet mener også det kan bli enklere å få bred politisk aksept for økte bevilgninger til festningene dersom festningenes økonomi skilles tydelig fra forvaltningen av den øvrige eiendomsmassen og blir mer synlig.

Alternativene med bytte av eiere til det frivillige eller private markedene fremstår som langt mer utfordrende dersom man har mål om tilgjengelighet og utvikling av kulturhistoriske eiendommer. Forsøk på salg av enkelte anlegg har heller ikke ført frem så langt, noe eksempelet for Herdla-anlegget Museum Vest drifter viser. Dersom museer skal kunne overta eieransvar for anlegg, må det tilføres tilstrekkelige ressurser til at dette kan ivaretas på en tilfredsstillende måte i et lengre perspektiv.

Museumsforbundet mener at det heller må satses på en samarbeidsform hvor det er profesjonelle aktører innen kulturarvsfeltet som må ha hovedansvaret for å ivareta formidling og utvikling knyttet til stedets historiske verdier. Det er i tillegg viktig å kunne dra nytte av den kompetansen Forsvarsbygg har knyttet til disse byggene, og heller se på løsninger med øremerkede midler i tilknytning til bevaring og antikvarisk restaurering.

I utredningen presenteres Forsvarsbyggs tre samfunnsoppdrag på festningene knyttet til bevaring av anleggenes kulturhistoriske kvaliteter, tilgjengeliggjøring og tilrettelegging for historisk formidling og istandsetting av ledige arealer for nye, sivile formål. En videreføring av disse samfunnsoppdragene i en ny organisatorisk enhet innebærer at festningsforvaltningen fortsatt vil ha en rolle som tilrettelegger, men ingen rolle som museal formidler. Det er en rolle som Museumsforbundet mener bør overlates til museer i det nasjonale museumsnettverket som allerede i dag formidler militær-, lokal, regional og nasjonal historie og forvalter og formidler i forsvarsanlegg. Dette vil kreve godt samarbeid mellom festningsforvaltingen i FB og museene, noe som kan bidra til kunnskapsdeling og -utvikling innen bygningsvern, restaurering og bevaring. Flere av festingene i porteføljen har et langt større formidlingspotensial enn det man får brukt i dag. For å best kunne bruke dette potensialet må man øke tilskuddene og gi bedre vilkår for å kunne utvikle arenaene til gode møteplasser for både lokalbefolkning og besøkende.

Det er positivt at man foreslår at ledige arealer på festningene kan leies ut til virksomheter som bidrar til nytt liv, leieinntekter og nye servicetilbud for publikum. Slike inntekter kan styrke forvaltningen av anleggene. Museumsforbundet mener likevel det er avgjørende at kommersiell utleie aldri prioriteres på bekostning av kulturminnevern eller museal formidling på festningene. Dette er i tråd med at man I utredningen presiserer at de «Viktigste kriterier er at kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter skal ivaretas på en god måte og at festningene skal bevares som kulturmiljø og arenaer for kulturopplevelser.»

Det vil kreve en tilstrekkelig grunnfinansiering av virksomheten, og Museumsforbundet støtter uttalelsen om at staten skal fortsette å sikre finansieringen med restaurering og antikvarisk tilsyn, uavhengig av hvilke løsningsalternativ man ender opp av de skisserte alternativene fra utvalget.

I rapporten påpekes en prioritetskonflikt mellom sektorens samfunnsoppdrag god kulturminneforvaltning, Museumsforbundet ser hvordan denne konflikten er gjennomgående i hele rapporten og mener at dette er noe sektoren bør ta på alvor. Dette handler i stor grad om hvordan sektoren skal tilrettelegge for sivil bruk og departementets ønske om å styrke samarbeid mellom det sivile samfunnet, næringsliv, kommuner, frivillige organisasjoner og foreninger. Balansen mellom militære formål og forvaltning av kulturhistoriske eiendommer kan være motstridende.

Ansvaret for kulturvirksomheten i forsvarssektoren er i endring etter Stortingets vedtak om å overføre ansvaret for Forsvarets museer til KUD, der museet vil inngå som en del av det nasjonale museumsnettverket. Forsvarets museer og festningsforvaltningen har i dag flere sammenfallende samfunnsroller knyttet til forvaltning og formidling av nasjonal militær kulturarv. Vi er kjent med at Forsvarets museer gjennom tidligere utredninger har identifisert både kvantitative og kvalitative gevinstpotensialer knyttet til et mulig, utvidet samarbeid med festningsforvaltningen. Den pågående utredningen om hvordan flytting kan gjennomføres vil Norges museumsforbund komme tilbake til ved en senere anledning.

Flere av våre medlemmer har levert egne innspill knyttet til de anleggene de forvalter. Museumsforbundet har av den grunn i liten grad gått i detaljer om enkeltanlegg, men målbærer overordnede synspunkter som gjelder de aktuelle museene.