Høringssvar fra Centre for Educational Measurement (CEMO)
Centre for Educational Measurement ved Universitetet i Oslo (CEMO) støtter ikke forslaget om studieavgift for studenter fra land utenfor EØS.
Innføring av studieavgift vil underminere KDs langvarige strategi for å bygge opp sårt trengt ekspertise på psykologiske og utdanningsvitenskapelige målinger i Norge. En viktig del av denne strategien var å utlyse midler til et senter for pedagogiske målinger, noe som førte til opprettelsen av CEMO i 2013 og av et Master of Science in Assessment, Measurement and Evaluation program i 2018. KD har investert mer enn 70 millioner kroner i CEMO i perioden 2013 til 2022. Hvis studieavgift blir innført er det risiko for at senteret ikke er levekraftig på sikt. Ved et universitet er studieplasser og studiepoeng hovedinntektskilder for en enhet. Med det bortfallet av studenter som vi frykter blir en realitet med studieavgift for borgere utenfor EØS, er det usannsynlig at vårt mastergradsprogram kan opprettholdes, noe som i ytterste konsekvens kan føre til nedleggelse av CEMO. Skulle dette bli utfallet vil vi måtte konkludere at KD investeringen i å opprette og bygge opp CEMO til en stor grad har vært bortkastet.
Innføring av studieavgift vil i tillegg føre til at Norge går glipp av høyt kvalifisert arbeidskraft og en kompetanse som det er knapphet på her i landet fordi det ikke bare er søkere fra utenfor EØS område som er omfanget av tiltaket. CEMOs Master program har 20 studieplasser per år. Den aller største andelen av CEMO studentene (> 2/3) er internasjonale søkere som allerede bor i Norge fra før . Disse ønsker å bidra til det norske arbeidsmarkedet ved å utdanne seg på et svært ettertraktet felt, men fyller ikke nødvendigvis kravene som beskrevet i høringsnotatet ( permanent oppholdstillatelse, skattebetalere fra fulltidsarbeid i minst to år eller minst tre år bestått fulltidsutdanning uten offentlig støtte ).
CEMO har uteksaminert tre kull så langt. Langt de fleste studentene (> 80% i hvert kull) har blitt i Norge og fått seg jobber allerede kort tid etter fullført studium. Det har vist seg at våre kandidater besitter en kompetanse som er svært etterspurt i arbeidsmarkedet. De har gått til det private næringslivet (f.eks. til store aktører som Equinor og Storebrand), til offentlig sektor (f.eks. til Utdanningsdirektoratet), eller de har fått PhD stillinger ved flere ulike fakulteter ved UiO og ved andre universiteter (Jus, SV og UV fakultetet ved UiO, samt ved Universitetet i Stavanger). Disse aktørene vil gå glipp av sårt trengt arbeidskraft i framtida.
Innføring av studieavgift vil ikke frigjøre ressurser som gir tilgang til studieplasser for søkere fra Norge. Det finnes for få kvalifiserte søkere fra Norge på vårt felt. Som en konsekvens betyr tiltaket derfor i praksis at en studieplass blir dyrere enn før fordi én underviser vil ha langt færre studenter. Dette er en utfordring som treffer særlig hardt tilbud som er relatert til teknologi eller realfag (som vårt) der studieprogram er avhengig av internasjonale søkere.
Innføring av studieavgift for søkere som allerede bor i Norge, men som likevel ikke fyller kravene som de er formulert i høringsnotatet, bryter etter vår mening med prinsipper om likebehandling. Prinsippet om lik rett til høyere utdanning burde gjelde for alle som bor i Norge.
Senterleder Sigrid Blömeke
Centre for Educational Measurement ved Universitetet i Oslo (CEMO) støtter ikke forslaget om studieavgift for studenter fra land utenfor EØS.
Innføring av studieavgift vil underminere KDs langvarige strategi for å bygge opp sårt trengt ekspertise på psykologiske og utdanningsvitenskapelige målinger i Norge. En viktig del av denne strategien var å utlyse midler til et senter for pedagogiske målinger, noe som førte til opprettelsen av CEMO i 2013 og av et Master of Science in Assessment, Measurement and Evaluation program i 2018. KD har investert mer enn 70 millioner kroner i CEMO i perioden 2013 til 2022. Hvis studieavgift blir innført er det risiko for at senteret ikke er levekraftig på sikt. Ved et universitet er studieplasser og studiepoeng hovedinntektskilder for en enhet. Med det bortfallet av studenter som vi frykter blir en realitet med studieavgift for borgere utenfor EØS, er det usannsynlig at vårt mastergradsprogram kan opprettholdes, noe som i ytterste konsekvens kan føre til nedleggelse av CEMO. Skulle dette bli utfallet vil vi måtte konkludere at KD investeringen i å opprette og bygge opp CEMO til en stor grad har vært bortkastet.
Innføring av studieavgift vil i tillegg føre til at Norge går glipp av høyt kvalifisert arbeidskraft og en kompetanse som det er knapphet på her i landet fordi det ikke bare er søkere fra utenfor EØS område som er omfanget av tiltaket. CEMOs Master program har 20 studieplasser per år. Den aller største andelen av CEMO studentene (> 2/3) er internasjonale søkere som allerede bor i Norge fra før . Disse ønsker å bidra til det norske arbeidsmarkedet ved å utdanne seg på et svært ettertraktet felt, men fyller ikke nødvendigvis kravene som beskrevet i høringsnotatet ( permanent oppholdstillatelse, skattebetalere fra fulltidsarbeid i minst to år eller minst tre år bestått fulltidsutdanning uten offentlig støtte ).
CEMO har uteksaminert tre kull så langt. Langt de fleste studentene (> 80% i hvert kull) har blitt i Norge og fått seg jobber allerede kort tid etter fullført studium. Det har vist seg at våre kandidater besitter en kompetanse som er svært etterspurt i arbeidsmarkedet. De har gått til det private næringslivet (f.eks. til store aktører som Equinor og Storebrand), til offentlig sektor (f.eks. til Utdanningsdirektoratet), eller de har fått PhD stillinger ved flere ulike fakulteter ved UiO og ved andre universiteter (Jus, SV og UV fakultetet ved UiO, samt ved Universitetet i Stavanger). Disse aktørene vil gå glipp av sårt trengt arbeidskraft i framtida.
Innføring av studieavgift vil ikke frigjøre ressurser som gir tilgang til studieplasser for søkere fra Norge. Det finnes for få kvalifiserte søkere fra Norge på vårt felt. Som en konsekvens betyr tiltaket derfor i praksis at en studieplass blir dyrere enn før fordi én underviser vil ha langt færre studenter. Dette er en utfordring som treffer særlig hardt tilbud som er relatert til teknologi eller realfag (som vårt) der studieprogram er avhengig av internasjonale søkere.
Innføring av studieavgift for søkere som allerede bor i Norge, men som likevel ikke fyller kravene som de er formulert i høringsnotatet, bryter etter vår mening med prinsipper om likebehandling. Prinsippet om lik rett til høyere utdanning burde gjelde for alle som bor i Norge.
Senterleder Sigrid Blömeke