Høringssvar til høring om innføring av studieavgift for tredjelandsstudenter
Det er med bekymring Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FIH) mottar høring om studieavgift for tredjelandsstudenter. Sammen med høring om endring i forskrift om utdanningsstøtte 2022-2023 vil dette kunne medføre en nedbygging av arbeidet med internasjonalisering innen norsk høyere utdanning.
FIH ønsker å særlig løfte frem to punkter: Det rent prinisppielle ved forslaget og hvordan det vil kunne påvirke internasjonalisering; og metodikken som har blitt brukt i utformingen av forslaget. På bakgrunn av det siste mener vi også at det er en del vesentlige spørsmål som enn så lenge ikke er besvart.
Først og fremst er FIH grunnleggende uenig i premisset om at ettersom alle andre krever studieavgift for tredjelandsstudenter, så bør norske institusjoner også gjøre dette. Ved å innføre studieavgift for tredjelandsstudenter ekskluderes en gruppe dyktige og motiverte studenter som på grunn av økonomi har få andre muligheter til å studere ved institusjoner av god kvalitet. Norge er et av få land der det er mulig for studenter fra tredjeland til å tilegne seg en god utdannelse uten å sette seg og sin familie i bunnløs gjeld. Ved å innføre studieavgift for disse studentene er Norge med på å lukke muligheten for å bidra med kunnskapsoverføring og sosial mobilitet i noen av verdens fattigste land. Ved å tilby utdannlese som ikke bare er tilgjengelig for den eksisterende (økonomiske og politiske) eliten har Norge og norske institusjoner for høyere utdanning en unik anledning til å bidra til positiv samfunnsutvikling gjennom demokratisering av kunnskap og makt i land og områder der dette ofte er svært skjevt fordelt.
FIH ønsker videre å understreke betydningen disse studentene har for studiemiljø ved institusjonene og studieutbytte også for norske studenter. En internasjonal studentgruppe med tredjelandsstudenter har et stort potensiale til å bringe viktige og annerledes perspektiver inn i læringssituasjonen, som totalt sett gir økt læringsutbytte for hele studentgruppen.
For noen av de mindre institusjonene, slik som FIH, spiller internasjonale studenter fra tredjeland en særlig viktig rolle. Det vil trolig være vanskelig å videreføre engelskspråklige studieprogram, dersom høye studieavgifter for studenter fra tredjeland skulle innføres. Det vil i realiteten innebære at den engelskspråklige studentgruppen totalt sett blir for liten og studietilbud dermed blir for kostbare for de mindre institusjonene til å kunne videreføres. Dette vil så medføre tap av en viktig studentgruppe og ytterligere uthuling av arbeidet med internasjonalisering.
Engelskspråklige studieprogram er videre av avgjørende betydning for utvekslingsavtaler og internasjonalt samarbeid. Bortfall av disse vil kunne resultere i mindre muligheter for å tilby studier til innreisende utvekslingsstudenter. Alternativt vil en slik utvikling kunne presse institusjonene til å slå sammen studieprogram og gjennomføre en større andel av undervisningen på engelsk også for norske studenter, noe som vil kunne resultere i ytterligere press på norsk som fagspråk.
Metodikken som har blitt brukt i utformingen av forslaget virker uklar. Dersom det skal innføres studieavgift for tredjelandsstudenter bør prosessen i utarbeidelsen av forslaget inkludere UH-sektoren og det bør være transparens i hvilke forutsetninger som ligger til grunn for forslaget og gjennomføringen. For eksempel kan det virke som om det ikke har blitt tatt hensyn til hvorvidt det eksisterer finansiering for studieplassene som det trekkes for i forslaget, noe som eventuelt betyr at forslaget innebærer trekk av basistilskuddet for enkelte institusjoner. Eksempelvis har FIH ingen finansiering av studieplasser til engelskspråklige studieprogram. Studietilbudet finansieres foruten ved mindre studieavgifter, utelukkende med den resultatbaserte uttellingen. Forslaget innebærer tilsynelatende at det vil trekkes 1 mill. Kr. i 2024 og 2 mill. Kr. i 2025 fra vår basistildeling, selv om vi skulle velge å avslutte hele det engelskspråklige studietilbudet. Dette fremstår som svært urimelig.
Det er også behov for å avklare hvorvidt det evt. er anledning til å benytte innsamlede midler (knyttet til formålet forskning) som stipendmidler for studenter.
Ut over dette er det behov for å klargjøre sammenhengen mellom innføringen av studieavgift for tredjelandsstudenter og den foreslåtte endringen i studietilsynsforskriften, for eksempel hvorvidt studenter fra EU/EØS og Sveits som gjennomfører studier ved et norsk studietilbud lokalisert utenfor Norge vil gi rett på statsstøtte.
Det er med bekymring Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FIH) mottar høring om studieavgift for tredjelandsstudenter. Sammen med høring om endring i forskrift om utdanningsstøtte 2022-2023 vil dette kunne medføre en nedbygging av arbeidet med internasjonalisering innen norsk høyere utdanning.
FIH ønsker å særlig løfte frem to punkter: Det rent prinisppielle ved forslaget og hvordan det vil kunne påvirke internasjonalisering; og metodikken som har blitt brukt i utformingen av forslaget. På bakgrunn av det siste mener vi også at det er en del vesentlige spørsmål som enn så lenge ikke er besvart.
Først og fremst er FIH grunnleggende uenig i premisset om at ettersom alle andre krever studieavgift for tredjelandsstudenter, så bør norske institusjoner også gjøre dette. Ved å innføre studieavgift for tredjelandsstudenter ekskluderes en gruppe dyktige og motiverte studenter som på grunn av økonomi har få andre muligheter til å studere ved institusjoner av god kvalitet. Norge er et av få land der det er mulig for studenter fra tredjeland til å tilegne seg en god utdannelse uten å sette seg og sin familie i bunnløs gjeld. Ved å innføre studieavgift for disse studentene er Norge med på å lukke muligheten for å bidra med kunnskapsoverføring og sosial mobilitet i noen av verdens fattigste land. Ved å tilby utdannlese som ikke bare er tilgjengelig for den eksisterende (økonomiske og politiske) eliten har Norge og norske institusjoner for høyere utdanning en unik anledning til å bidra til positiv samfunnsutvikling gjennom demokratisering av kunnskap og makt i land og områder der dette ofte er svært skjevt fordelt.
FIH ønsker videre å understreke betydningen disse studentene har for studiemiljø ved institusjonene og studieutbytte også for norske studenter. En internasjonal studentgruppe med tredjelandsstudenter har et stort potensiale til å bringe viktige og annerledes perspektiver inn i læringssituasjonen, som totalt sett gir økt læringsutbytte for hele studentgruppen.
For noen av de mindre institusjonene, slik som FIH, spiller internasjonale studenter fra tredjeland en særlig viktig rolle. Det vil trolig være vanskelig å videreføre engelskspråklige studieprogram, dersom høye studieavgifter for studenter fra tredjeland skulle innføres. Det vil i realiteten innebære at den engelskspråklige studentgruppen totalt sett blir for liten og studietilbud dermed blir for kostbare for de mindre institusjonene til å kunne videreføres. Dette vil så medføre tap av en viktig studentgruppe og ytterligere uthuling av arbeidet med internasjonalisering.
Engelskspråklige studieprogram er videre av avgjørende betydning for utvekslingsavtaler og internasjonalt samarbeid. Bortfall av disse vil kunne resultere i mindre muligheter for å tilby studier til innreisende utvekslingsstudenter. Alternativt vil en slik utvikling kunne presse institusjonene til å slå sammen studieprogram og gjennomføre en større andel av undervisningen på engelsk også for norske studenter, noe som vil kunne resultere i ytterligere press på norsk som fagspråk.
Metodikken som har blitt brukt i utformingen av forslaget virker uklar. Dersom det skal innføres studieavgift for tredjelandsstudenter bør prosessen i utarbeidelsen av forslaget inkludere UH-sektoren og det bør være transparens i hvilke forutsetninger som ligger til grunn for forslaget og gjennomføringen. For eksempel kan det virke som om det ikke har blitt tatt hensyn til hvorvidt det eksisterer finansiering for studieplassene som det trekkes for i forslaget, noe som eventuelt betyr at forslaget innebærer trekk av basistilskuddet for enkelte institusjoner. Eksempelvis har FIH ingen finansiering av studieplasser til engelskspråklige studieprogram. Studietilbudet finansieres foruten ved mindre studieavgifter, utelukkende med den resultatbaserte uttellingen. Forslaget innebærer tilsynelatende at det vil trekkes 1 mill. Kr. i 2024 og 2 mill. Kr. i 2025 fra vår basistildeling, selv om vi skulle velge å avslutte hele det engelskspråklige studietilbudet. Dette fremstår som svært urimelig.
Det er også behov for å avklare hvorvidt det evt. er anledning til å benytte innsamlede midler (knyttet til formålet forskning) som stipendmidler for studenter.
Ut over dette er det behov for å klargjøre sammenhengen mellom innføringen av studieavgift for tredjelandsstudenter og den foreslåtte endringen i studietilsynsforskriften, for eksempel hvorvidt studenter fra EU/EØS og Sveits som gjennomfører studier ved et norsk studietilbud lokalisert utenfor Norge vil gi rett på statsstøtte.