Dato: 05.12.2022 Høgskolen i Molde er imot å innføre studieavgift for tredjelandsstudenter. Vi mener for det første at det ikke kan påstås at studieavgift for tredjelandsstudenter ikke bryter med et viktig prinsipp for utdanning i Norge – som er at utdanning generelt er gratis i Norge, også for internasjonale studenter. Det er gratis utdanning for alle som må være det prinsipielle spørsmålet som prøves nå – ikke om utdanning for norske studenter skal fortsette å være gratis. Når det gjelder de mulige konsekvensene for norske studenter i fremtiden, vil vi be regjeringen være forsiktig med å konkludere. Vi har ikke en lang historie å vise til i de nordiske land, som høringsnotatet viser til. Obligatorisk studieavgift for tredjelandsstudenter ble innført i Danmark, Sverige og Finland fra henholdsvis 2006, 2011 og 2017. Dette har vært en periode med svært stabil eller økende offentlige skatte- og avgiftsinntekter og offentlig konsum [ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-2-20182019/id2645249/ ]. At land med offentlig finansiert høyere utdanning ikke har sett at innføring av studieavgifter for internasjonale studenter har vært et steg i en generell avvikling av den offentlige finansieringen, kan skyldes at det ikke har vært behov. Dette kan endre seg. Signalene fra regjeringen er at vi må forberede oss på en periode med strammere offentlige budsjetter, og forslaget antas delvis å være begrunnet med dette. En tøff økonomisk utvikling som konsekvens av krigen i Ukraina, høy energi-, matvare- og materialpriser vil først og fremst ramme de som stiller svakest, også globalt. Norge er tvert imot som nasjon i en situasjon der vi øker statens inntekter. Ved Høgskolen i Molde ønsker vi heller å bidra til global solidaritet og mener at et tilbud om gratis utdanning til studenter fra tredjeland er et viktig element i denne sammenhengen. Det er også et stort problem med å innføre skolepenger at det vil redusere tilbudet på utdanning i Norge og redusere tilgjengeligheten av kvalifisert arbeidskraft. Det finnes flere spesialiserte utdanninger, av stor betydning for norsk arbeidsliv hvor en stor andel av studentene i dag kommer fra land utenfor EU/EØS. Dette er ikke fordi de utenlandske studentene fortrenger de norske, men fordi det er relativt sett få norske søkere. Det betyr ikke at utdanningene er overflødige i et nasjonalt perspektiv. Mange av de utenlandske studentene som tar eksamen får jobb i norsk arbeidsliv og spiller dermed en viktig rolle i det norske samfunnet. Med en kraftig reduksjon av studenter fra utlandet kan mange utdanningsprogram bli tvunget til å stenge. Dermed reduseres utdanningstilbudet også for norske studenter og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft for norsk arbeidsliv reduseres. Det er verdt å påpeke at effekten vil skje over hele landet, men merkes tydeligst utenfor storbyene hvor tilgangen til spesialisert utdanning allerede i dag er mindre. Høgskolen i Molde har en logistikkutdanning som er unik i Norge og internasjonalt anerkjent, med studieprogrammer der vi har samlet fag som vanligvis er spredt på forskjellig studieretninger. Vi dekker etterspørselen etter logistikkompetanse innen verdikjeder og organisasjonsutvikling, marin- og petroleumslogistikk. På masternivå har vi spesialiseringer innen både kvalitativ og kvantitativ logistikk og transportøkonomi. Våre studenter arbeider i noen av Norges største bedrifter, i det offentlig og i helseforetakene, blant annet. Dersom frafallet av internasjonale studenter gjør det vanskelig å opprettholde dette tilbudet, vil det ikke bare ramme disse studentene og Høgskolen i Molde, men alle virksomhetene i Norge som trenger våre studenter og deres kompetanse. Innføring av studieavgift for tredjelandsstudenter påstås å kunne frigjøre ressurser som vil bedre tilgangen til høyere utdanning for søkere fra Norge og andre EØS-land. Dette stemmer ikke hos oss. Vi har kapasitet til å ta imot flere internasjonale studenter på våre programmer. De bidrar dessuten til et mer mangfoldig og faglig variert studiemiljø, som også de øvrige studentene har veldig stor glede av. Færre tredjelandsstudenter betyr heller at vi må iverksette kompenserende tiltak for å gi sammenlignbart faglig utbytte i form av bredde i bakgrunn, nye faglige perspektiver og et globalt nettverk av akademikere som det er vanskelig å komme i kontakt med ellers. Tiltaket har med andre ord en alternativkost, som vi ikke ser det er tatt høyde for i forslaget. Vi vil uansett fortsette så langt det er mulig å gi de programmene som i dag tar imot internasjonale studenter fra tredjeland. Når vi lykkes med det, må vi anta det skjer med utgangspunkt i en enda tøffere konkurranse med norske institusjoner som gjerne vil ha de samme studentene til seg. Dette betyr mer ressurskrevende markedsføring i Norge, EU/EØS/Sveits og mot tredjelandsstudenter som har tilstrekkelig god økonomi til å betale skolepenger i Norge. Da blir effekten nøyaktig den motsatte av den stipulerte. Høgskolen i Molde mener at tredjelandsstudenter betyr mye for fremtidig rekruttering til PhD-programmer og vitenskapelige stillinger. Vi kan også i mange tilfeller ønske oss flere norske søkere til rekrutteringsstillingene, men frykter at endringen som regjeringen foreslår nå gjør at det blir enda færre – fordi arbeidsmiljøet blir mindre mangfoldig og stimulerende, byr på en snever kontaktflate fremfor internasjonale nettverk og at kvaliteten i forskningen dermed blir skadelidende. Vi tror det betyr mye for våre studenter og søkere at vi har et internasjonalt studie- og arbeidsmiljø, og at det inspirerer, snarere enn hemmer rekrutteringen av norske akademikere. Regjeringens høringsnotat har ikke dokumentert at vi vil få en annen demografi av søkere dersom det innføres egenbetaling fra tredjeland. Vi leser utredningen tvert imot slik at det har vært behov for kompenserende og fordyrende tiltak i form av stipend til denne målgruppen, for å opprettholde kvaliteten og kontakten med den internasjonale forskningsfronten. Det er muligheten for å forske og undervise på dette nivået, som først og fremst gjør at norske universiteter og høgskoler får så gode studenter og ansatte som vi har. Høgskolen i Molde mener på bakgrunn av disse argumentene at forslaget fra regjeringen bør trekkes. På vegne av Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Steinar Kristoffersen Rektor Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
