Høgskulen på Vestlandet (HVL) støttar ikkje forslaget om innføring av studieavgift for den foreslåtte gruppa studentar. Det må gjerast ei breiare vurdering enn det som blir lagt til grunn i høyringsnotatet.
Om forslaget blir iverksett, så er det fleire uavklarte spørsmål kring stipend, søknadsbehandling av fritak, tekniske løysingar og informasjon til potensielle studentar som tilseier at ei innføring hausten 2023 er for snart.
HVL ber om at joint masterprogram blir vurdert unntatt ordninga dersom samarbeidspart ikkje opererer med studieavgift.
Forslaget inneber ei prinsipiell endring knytt til gratisprinsippet, og Høgskulen på Vestlandet meiner Kunnskapsdepartementet, Utanriksdepartementet og andre delar av offentleg sektor må gjera ei felles vurdering av verkemidla for å fremme internasjonalt samarbeid, mobilitet og solidaritet før dette tiltaket eventuelt blir iverksett. Dette er ikkje tida for å begrense internasjonal mobilitet og samarbeid mellom Noreg og særleg land utanfor EØS/EU-området.
Det mest nærliggande er å vise til FN sitt berekraftsmål nr 4 : ‘Sikre inkluderande og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring’. HVL sin visjon er ‘Kunnskap som byggjer menneske og samfunn’, som også inneber at vi vil ta del i ansvaret for den samla samfunnsutviklinga. Den ekstreme klimasituasjonen, demografiske endringar, pandemi, konflikt, tap av fridom, mattryggleik og energisituasjonen er alle gode eksempel på at vi må ha ei forståing som strekkjer seg lenger enn EØS. HVL vil poengtere at internasjonalisering, med spesielt tredjeland, har langt større og viktigare betydning enn å prinsipielt skape økonomiske og kulturelle forbindelsar til Norge slik det blir ytra i høyringsnotatet.
Studieprogram ved HVL i høve til vurderingar i høyringsnotatet
HVL har fire internasjonale masterprogram i dag som kjem til å falle inn under lovforslaget om studieavgift :
- - Maritime Operations
- - Climate Change Management
- - Healthy Ageing and Rehabilitation
Dette er program som har eit internasjonalt fokus, enten i form av globale problemstillingar og/eller at Norge har ein internasjonal arbeidsmarknad – f.eks. innan sjøfart. HVL er gode på inn/utveksling knytt til ulike utvekslingsavtalar som er ein viktig del av vår internasjonale ambisjon, men gradsprogramma dekkjer andre studentgrupper og særleg tredjeland som vi i liten grad har utvekslingsavtalar med.
Søkinga til dei internasjonale masterprogramma til HVL har vore slik dei siste åra, at dei internasjonale studentane ikkje er tatt inn på bekostning av norske søkjarar. Alle norske søkjarar har fått tilbod. Det vil sei at regjeringa si antaking om at innføring av studieavgift vil frigjere studieplassar til norske studentar ikkje er tilfelle ved HVL. Vi vil miste studentar, inntekt og mogleg også studietilbod.
Dersom ein vil sikre opptak til enkelte masterutdanningar for norske studentar/EØS så kan ein aktivt bruke høvet til kvotar i opptaket. Dette vil gje ei styring av kor stort studenttal ein planlegg for frå ulike delar av verda.
I høve til vår samansetnad av studentgrupper på engelskspråklege studietilbod, er det om lag 70% av studentane som kjem frå andre land enn EØS og EU. Dette er land frå låg- og mellominntektsland der vi ikkje har utvekslingsavtaler og der norske studentar i liten grad tek gradsutdanningar og slik sett heller ikkje betaler studieavgift. Det er derfor i liten grad ei skeivfordeling i utveksling av utdanningskapasitet og finansiering av denne, slik det blir lagt til grunn i høyringsnotatet.
HVL har eit ‘joint’ masterprogram med Tyskland. Det er svært uheldig at vi no ikkje får same rammevilkår som dei vi samarbeider med. Når HVL har studentar som tek delar av si masterutdanning i Tyskland betaler dei ikkje studieavgift. Med dette forslaget skal då dei tyske studentane (og frå andre nasjonalitetar) betale for den delen av studiet som blir tatt i Norge. Dette er svært uheldig og vil vere krevjande å handtere i samarbeidet. HVL ber om at joint masterprogram blir vurdert unntatt ordninga dersom samarbeidspart ikkje opererer med studieavgift.
Forslag om utsetting av innføringa
Det er fleire grunnar til at HVL foreslår at ei eventuell innføring av den foreslegne endringa ikkje blir iverksett frå hausten 2023 :
- I forslaget til endring følgjer Norge i denne saka etter fleire andre land. Det er då avgjerande at vi vurderer erfaringane og tiltaka som har vorte nødvendige for eksempel i dei andre nordiske landa for å oppretthalde studentgruppa på eit visst nivå, viktige tiltak er stipendordningar og tilpassa rekruttering/marknadsføring.
- Norske UH-institusjonar har for hausten 2023 ikkje kunna lagt opp marknadsføring og informasjon til utanlandske studentar med dei rette vilkåra.
- Handsaminga av saker knytt til unntak frå studieavgift er uavklart og uoversiktleg. Vi tenker særleg på krava i §7 i forskrift om studiestøtte der det er lagt opp til at utdanningsinstitusjonane sjølv må vurdere om personar frå tredjeland som bur i Norge oppfyller krava. Her er mellom anna vurderingar knytt til ‘særleg menneskelege omsyn og med særleg tilknytning til riket’. Dette er vurderingskompetanse vi som UH-institusjon i utgangspunktet ikkje har, og vi vil rå frå at dette er vurderingar vi skal gjere. Dette er integreringspolitikk.
- Det er ulike praktiske tilhøve som må vera på plass for søknadsbehandling og tida er for knapp etter vårt syn. Dette gjeld nødvendige praktiske løysingar i Felles studentsystem for innkreving av studieavgift, behandling av dokumentasjon, utbetaling av stipend for dei det gjeld, tilpassing av søknadsportalen til Samordna opptak og Søknadsweb.
HVL foreslår at det blir fastsett ein felles studieavgiftssats for alle norske utdanningsinstitusjonar, slik at det blir ein felles praksis. Kostnadsnivået på masterutdanningane er ikkje så ulike. Dette kan avklarast raskt frå KD si side, og kan også nyttast ved ein innføring i 2023.
Det er også nødvendig med ei presisering frå KD om kven som er inkludert i overgangsordninga.
Om forslaget blir iverksett, så er det fleire uavklarte spørsmål kring stipend, søknadsbehandling av fritak, tekniske løysingar og informasjon til potensielle studentar som tilseier at ei innføring hausten 2023 er for snart.
HVL ber om at joint masterprogram blir vurdert unntatt ordninga dersom samarbeidspart ikkje opererer med studieavgift.
Forslaget inneber ei prinsipiell endring knytt til gratisprinsippet, og Høgskulen på Vestlandet meiner Kunnskapsdepartementet, Utanriksdepartementet og andre delar av offentleg sektor må gjera ei felles vurdering av verkemidla for å fremme internasjonalt samarbeid, mobilitet og solidaritet før dette tiltaket eventuelt blir iverksett. Dette er ikkje tida for å begrense internasjonal mobilitet og samarbeid mellom Noreg og særleg land utanfor EØS/EU-området.
Det mest nærliggande er å vise til FN sitt berekraftsmål nr 4 : ‘Sikre inkluderande og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring’. HVL sin visjon er ‘Kunnskap som byggjer menneske og samfunn’, som også inneber at vi vil ta del i ansvaret for den samla samfunnsutviklinga. Den ekstreme klimasituasjonen, demografiske endringar, pandemi, konflikt, tap av fridom, mattryggleik og energisituasjonen er alle gode eksempel på at vi må ha ei forståing som strekkjer seg lenger enn EØS. HVL vil poengtere at internasjonalisering, med spesielt tredjeland, har langt større og viktigare betydning enn å prinsipielt skape økonomiske og kulturelle forbindelsar til Norge slik det blir ytra i høyringsnotatet.
Studieprogram ved HVL i høve til vurderingar i høyringsnotatet
HVL har fire internasjonale masterprogram i dag som kjem til å falle inn under lovforslaget om studieavgift :
- - Maritime Operations
- - Climate Change Management
- - Healthy Ageing and Rehabilitation
Dette er program som har eit internasjonalt fokus, enten i form av globale problemstillingar og/eller at Norge har ein internasjonal arbeidsmarknad – f.eks. innan sjøfart. HVL er gode på inn/utveksling knytt til ulike utvekslingsavtalar som er ein viktig del av vår internasjonale ambisjon, men gradsprogramma dekkjer andre studentgrupper og særleg tredjeland som vi i liten grad har utvekslingsavtalar med.
Søkinga til dei internasjonale masterprogramma til HVL har vore slik dei siste åra, at dei internasjonale studentane ikkje er tatt inn på bekostning av norske søkjarar. Alle norske søkjarar har fått tilbod. Det vil sei at regjeringa si antaking om at innføring av studieavgift vil frigjere studieplassar til norske studentar ikkje er tilfelle ved HVL. Vi vil miste studentar, inntekt og mogleg også studietilbod.
Dersom ein vil sikre opptak til enkelte masterutdanningar for norske studentar/EØS så kan ein aktivt bruke høvet til kvotar i opptaket. Dette vil gje ei styring av kor stort studenttal ein planlegg for frå ulike delar av verda.
I høve til vår samansetnad av studentgrupper på engelskspråklege studietilbod, er det om lag 70% av studentane som kjem frå andre land enn EØS og EU. Dette er land frå låg- og mellominntektsland der vi ikkje har utvekslingsavtaler og der norske studentar i liten grad tek gradsutdanningar og slik sett heller ikkje betaler studieavgift. Det er derfor i liten grad ei skeivfordeling i utveksling av utdanningskapasitet og finansiering av denne, slik det blir lagt til grunn i høyringsnotatet.
HVL har eit ‘joint’ masterprogram med Tyskland. Det er svært uheldig at vi no ikkje får same rammevilkår som dei vi samarbeider med. Når HVL har studentar som tek delar av si masterutdanning i Tyskland betaler dei ikkje studieavgift. Med dette forslaget skal då dei tyske studentane (og frå andre nasjonalitetar) betale for den delen av studiet som blir tatt i Norge. Dette er svært uheldig og vil vere krevjande å handtere i samarbeidet. HVL ber om at joint masterprogram blir vurdert unntatt ordninga dersom samarbeidspart ikkje opererer med studieavgift.
Forslag om utsetting av innføringa
Det er fleire grunnar til at HVL foreslår at ei eventuell innføring av den foreslegne endringa ikkje blir iverksett frå hausten 2023 :
- I forslaget til endring følgjer Norge i denne saka etter fleire andre land. Det er då avgjerande at vi vurderer erfaringane og tiltaka som har vorte nødvendige for eksempel i dei andre nordiske landa for å oppretthalde studentgruppa på eit visst nivå, viktige tiltak er stipendordningar og tilpassa rekruttering/marknadsføring.
- Norske UH-institusjonar har for hausten 2023 ikkje kunna lagt opp marknadsføring og informasjon til utanlandske studentar med dei rette vilkåra.
- Handsaminga av saker knytt til unntak frå studieavgift er uavklart og uoversiktleg. Vi tenker særleg på krava i §7 i forskrift om studiestøtte der det er lagt opp til at utdanningsinstitusjonane sjølv må vurdere om personar frå tredjeland som bur i Norge oppfyller krava. Her er mellom anna vurderingar knytt til ‘særleg menneskelege omsyn og med særleg tilknytning til riket’. Dette er vurderingskompetanse vi som UH-institusjon i utgangspunktet ikkje har, og vi vil rå frå at dette er vurderingar vi skal gjere. Dette er integreringspolitikk.
- Det er ulike praktiske tilhøve som må vera på plass for søknadsbehandling og tida er for knapp etter vårt syn. Dette gjeld nødvendige praktiske løysingar i Felles studentsystem for innkreving av studieavgift, behandling av dokumentasjon, utbetaling av stipend for dei det gjeld, tilpassing av søknadsportalen til Samordna opptak og Søknadsweb.
HVL foreslår at det blir fastsett ein felles studieavgiftssats for alle norske utdanningsinstitusjonar, slik at det blir ein felles praksis. Kostnadsnivået på masterutdanningane er ikkje så ulike. Dette kan avklarast raskt frå KD si side, og kan også nyttast ved ein innføring i 2023.
Det er også nødvendig med ei presisering frå KD om kven som er inkludert i overgangsordninga.