De nasjonale fagorganene er opprettet av Universitet og Høgskolerådet for å løse langsiktige oppgaver innenfor spesifikke fagfelt. Formålet med fagorganene er å ivareta institusjonenes behov for faglig og administrativ utvikling, erfaringsdeling, samordning og nasjonal koordinering innenfor avgrensede fagområder. Nasjonalt Fagorgan for Utviklingsstudier (NFU) består av medlemmer fra Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, NTNU, OsloMet og NMBU og representerer dermed de viktigste fagmiljøene innen feltet utviklingsstudier i Norge. NFU er dypt bekymret over virkningene forslaget om studieavgift for studenter fra land utenfor EU kan få for sektoren generelt, og for fagområdet utviklingsstudier spesielt.
Kampen for bærekraftig utvikling er den største i vår tid. Løsninger krever at det tenkes nytt både rundt det lokale og det globale med kunnskap i fra hele verden. NFU er bekymret for at både antallet og sammensetningen av internasjonale studenter på utviklingsstudieprogrammer vil endre seg hvis forslaget blir innført. Ved bortfallet av kvotestipendordningen for studenter i fra lavinntektsland i 2015 ble flere internasjonale utviklingsstudieprogram lagt ned på grunn av lavere søkertall. Sammensetningen på studiene endret seg også når studentene ble selvfinansierte, med noe færre studenter fra lavinntektsland. Gitt at Norge er et relativt sett dyrt land å bo i er det stor sjanse for at en innføring av studieavgift vil føre til et svært stort frafall av slike studenter på disse programmene. Dette er problematisk av flere grunner:
1. Globale perspektiver: Å jobbe med globale utfordringer fordrer å ha en global dialog. Utvekslingen av idéer og perspektiver basert på forskjellige kulturer og erfaringsbakgrunner er viktig både for å forstå utfordringer og for å bygge globalt medborgerskap. Dette er meningsfylt på alle fagområder, men spesielt på fag og programmer som omhandler globalisering, bærekraft og utvikling
2. Studietilbud: En reduksjon i mangfoldet vil påvirke både kvantiteten og kvaliteten på kurs og grader, noe som vil gå ut over både internasjonale og norske studentene som tar disse
3. Arbeidslivskvalifikasjoner: Mange av våre norske studenter skal i fremtiden jobbe i eller mot internasjonale miljø og trenger å bli eksponert for en global dialog i klasserommet for å kunne lykkes i et fremtidig arbeidsliv. I studietiden utvikler også studentene personlige nettverk med mennesker fra ulike deler av verden som de har stor nytte av
4. Forskningssamarbeid og nettverksbygging: Store deler av forsknings og utdanningssamarbeidene våre blir utviklet og opprettholdt basert på studentmobilitet og kommer å lide hvis det innføres studieavgift. Internasjonale studenter fra lavinntektsland blir våre fremtidige forskings- og samarbeidspartnere; en uvurderlig langsiktig gevinst av å ta imot studenter fra hele verden i studieprogrammene våre.
Det å gi internasjonale studenter tilgang til utdanning i Norge uten studieavgift utgjør en viktig del av utviklingsarbeid og samarbeid. I tillegg øker kvaliteten i fag, studieprogram og forskningssamarbeid, noe som kommer alle til gode. Endringene som regjeringen foreslår, har enorme ringvirkninger for sektoren. NFU er derfor sterkt kritisk til forslaget. Som nevnt har mangfoldet på studieprogrammer allerede blitt redusert etter bortfallet av kvotestipendordningen i 2015. Skulle forslaget mot formodning gå gjennom, må det utvikles en ny stipendordning for i studenter i fra lavinntektsland slik at vi fremdeles kan ønske disse velkommen ved norske universiteter.
Kampen for bærekraftig utvikling er den største i vår tid. Løsninger krever at det tenkes nytt både rundt det lokale og det globale med kunnskap i fra hele verden. NFU er bekymret for at både antallet og sammensetningen av internasjonale studenter på utviklingsstudieprogrammer vil endre seg hvis forslaget blir innført. Ved bortfallet av kvotestipendordningen for studenter i fra lavinntektsland i 2015 ble flere internasjonale utviklingsstudieprogram lagt ned på grunn av lavere søkertall. Sammensetningen på studiene endret seg også når studentene ble selvfinansierte, med noe færre studenter fra lavinntektsland. Gitt at Norge er et relativt sett dyrt land å bo i er det stor sjanse for at en innføring av studieavgift vil føre til et svært stort frafall av slike studenter på disse programmene. Dette er problematisk av flere grunner:
1. Globale perspektiver: Å jobbe med globale utfordringer fordrer å ha en global dialog. Utvekslingen av idéer og perspektiver basert på forskjellige kulturer og erfaringsbakgrunner er viktig både for å forstå utfordringer og for å bygge globalt medborgerskap. Dette er meningsfylt på alle fagområder, men spesielt på fag og programmer som omhandler globalisering, bærekraft og utvikling
2. Studietilbud: En reduksjon i mangfoldet vil påvirke både kvantiteten og kvaliteten på kurs og grader, noe som vil gå ut over både internasjonale og norske studentene som tar disse
3. Arbeidslivskvalifikasjoner: Mange av våre norske studenter skal i fremtiden jobbe i eller mot internasjonale miljø og trenger å bli eksponert for en global dialog i klasserommet for å kunne lykkes i et fremtidig arbeidsliv. I studietiden utvikler også studentene personlige nettverk med mennesker fra ulike deler av verden som de har stor nytte av
4. Forskningssamarbeid og nettverksbygging: Store deler av forsknings og utdanningssamarbeidene våre blir utviklet og opprettholdt basert på studentmobilitet og kommer å lide hvis det innføres studieavgift. Internasjonale studenter fra lavinntektsland blir våre fremtidige forskings- og samarbeidspartnere; en uvurderlig langsiktig gevinst av å ta imot studenter fra hele verden i studieprogrammene våre.
Det å gi internasjonale studenter tilgang til utdanning i Norge uten studieavgift utgjør en viktig del av utviklingsarbeid og samarbeid. I tillegg øker kvaliteten i fag, studieprogram og forskningssamarbeid, noe som kommer alle til gode. Endringene som regjeringen foreslår, har enorme ringvirkninger for sektoren. NFU er derfor sterkt kritisk til forslaget. Som nevnt har mangfoldet på studieprogrammer allerede blitt redusert etter bortfallet av kvotestipendordningen i 2015. Skulle forslaget mot formodning gå gjennom, må det utvikles en ny stipendordning for i studenter i fra lavinntektsland slik at vi fremdeles kan ønske disse velkommen ved norske universiteter.