En ny lov som skal innføres KAN bety slutten for mange kjærlighetsforhold.
Et tenkt tilfelle: Kjæresten min X skal opprinnelig søke seg inn på master i Norge neste høst slik at vi kan være sammen. Innføring av 130 000 kroner i studieavgift i året for internasjonale studenter (på toppen av kostnadene med å bo i Norge) vil gjøre dette vanskelig for min Amerikanske kjæreste. Videre finnes det få alternativer for oss å være sammen. Selv om vi skulle giftet oss ville hun verken fått oppholdstillatelse i Norge eller studielån (siden jeg er student og ikke har fast jobb). For å få jobb i Norge behøves det ofte god beherskelse av norsk og/eller høyere utdanning, noe som vil være vanskelig om Kari verken får bodd eller studert i Norge. Skal vi måtte leve ifra hverandre i flere år (frem til jeg får fast jobb) i langdistanseforhold på 6000 km og 7 timer tidsforskjell? Eller må vi gjøre andre ugunstige valg for å være sammen, ELLER kan loven ta hensyn til tilfeller som dette?
❗️❗️Hensikten med loven er å begrense Norges utgifter til internasjonale studenter som reiser bort uten å bidra til velferdsstaten, ikke å stoppe nordmenns partnere fra å studere, bosette seg og jobbe i Norge. Dette bør formidles til dem som lager loven (før 7. desember), slik at kjærlighetshistorier som denne kan få en lykkelig slutt. ❗️❗️
Det er viktig at loven tar hensyn til dette. Jeg kjenner er godt eksempel på et slikt forhold. De trenger hverandre - alt annet vil være svært uheldig. Her må det legges til rette slik ar det som vil gagne velferdsstaten fortsatt er mulig. Ikke legg inn studieavgift for slike studenter i tilsvarende situasjon. Kanskje kan det være et tidsrom en må bo og jobbe i Norge for å unngå slik avgift etter fullført studium ?
Et tenkt tilfelle: Kjæresten min X skal opprinnelig søke seg inn på master i Norge neste høst slik at vi kan være sammen. Innføring av 130 000 kroner i studieavgift i året for internasjonale studenter (på toppen av kostnadene med å bo i Norge) vil gjøre dette vanskelig for min Amerikanske kjæreste. Videre finnes det få alternativer for oss å være sammen. Selv om vi skulle giftet oss ville hun verken fått oppholdstillatelse i Norge eller studielån (siden jeg er student og ikke har fast jobb). For å få jobb i Norge behøves det ofte god beherskelse av norsk og/eller høyere utdanning, noe som vil være vanskelig om Kari verken får bodd eller studert i Norge. Skal vi måtte leve ifra hverandre i flere år (frem til jeg får fast jobb) i langdistanseforhold på 6000 km og 7 timer tidsforskjell? Eller må vi gjøre andre ugunstige valg for å være sammen, ELLER kan loven ta hensyn til tilfeller som dette?
❗️❗️Hensikten med loven er å begrense Norges utgifter til internasjonale studenter som reiser bort uten å bidra til velferdsstaten, ikke å stoppe nordmenns partnere fra å studere, bosette seg og jobbe i Norge. Dette bør formidles til dem som lager loven (før 7. desember), slik at kjærlighetshistorier som denne kan få en lykkelig slutt. ❗️❗️
Det er viktig at loven tar hensyn til dette. Jeg kjenner er godt eksempel på et slikt forhold. De trenger hverandre - alt annet vil være svært uheldig. Her må det legges til rette slik ar det som vil gagne velferdsstaten fortsatt er mulig. Ikke legg inn studieavgift for slike studenter i tilsvarende situasjon. Kanskje kan det være et tidsrom en må bo og jobbe i Norge for å unngå slik avgift etter fullført studium ?