Maskinentreprenørenes forbund (MEF) representerer 2 300 entreprenører over hele Norge. Vi har 2 300 medlemsbedrifter som sysselsetter 40 000 arbeidsfolk og en samlet drøyt 90 milliarder i omsetning.
MEF er tilfreds med at finansministeren har vist politisk lederskap i en svært viktig sak for anleggsbransjen. Regjeringen leverer med denne høringen på et viktig løfte. Vi anerkjenner også at det er trange tider i norsk økonomi og er glade for at denne næringspolitiske saken fortsatt prioriteres av finansministeren.
Markedsituasjonen for norske entreprenører er nå svært utfordrende. Kostnader har løpt løpsk som følge av høye energipriser og materialkostnader. I tillegg er anleggsmarkedet i kraftig oppbremsing. Vi ser særlig mye ledig kapasitet og krevende markedssituasjon i Finnmark, Sogn og Fjordane og Sør-Rogaland. Innlandet og Trøndelag er også i en utfordrende markedssituasjon nå. Antall konkurser blant våre medlemsbedrifter hittil i år er det høyeste antallet MEF har registrert. Vår frykt er at dette vil tilta gjennom vinteren. Derfor er det positivt at regjeringen nå foreslår nytt regelverk for innberetning av merverdiavgift når det er tvist om sluttoppgjør. Tiltaket fra regjeringen vil være et solid bidrag med å unngå at ellers lønnsomme entreprenører går konkurs som følge av bortfall av likviditet.
MEF er tilfreds med at regjeringen nå foreslår å få en slutt på entreprenørens likviditetsulempe ved at de må svare merverdiavgift før endelig sluttoppgjør er avklart dersom det er tvist om nettopp sluttoppgjør. I praksis har norske anleggsentreprenører fungert som bank for den rike staten inntil sluttoppgjør er avklart. Flertallet i Finanskomiteen stilte seg i april 2021 bak prinsippet om at dette skal det bli slutt på. Den entreprenøren som havner i tvist om sluttoppgjør står i dag i en dobbel skvis: usikkerhet for hva hun faktisk får betalt for utført arbeid og samtidig svare merverdiavgift for hele kravet. Tvist kan ta årevis i rettsvesenet å avklare.
«Staten selv er den største utfordringen» sier daglig leder i Park & Anlegg AS i Sarpsborg, Jack Valleraune om situasjonen hans bedrift har havnet i og fortsetter videre: «Staten nekter å betale, men krever inn avgift for beløpet den ikke vil betale.» til fagtidsskriftet Anleggsmaskinen.
I 2019 vant entreprenøren en rettssak mot Statens vegvesen om kostnader ved stikningsdata og datamodeller på et prosjekt med RV22 på Romerike. Saken fikk ikke sin endelige løsning før juni 2020. Arbeidet bak kravet mot SVV ble utført i perioden 2013-2015. Selskapet hadde i denne perioden forskuttert 25-30 millioner i merverdiavgift på omtvistede saker. 98 prosent av det er i tvister med Statens vegvesen.
Anleggsbransjen er spesiell. Derfor trengs særregler som passer til de rammevilkårene bransjen opererer innen. Anleggsbransjen er i standardkontraktene pålagt såkalt "hoppeplikt" ved utførelse av oppdrag for offentlige oppdragsgivere. Det betyr at endringsmeldinger i forbindelse med en kontrakt der det påløper nye og uforutsette arbeidsoppgaver, må gjennomføres, selv om det ikke er avklart om eller hvor mye entreprenøren vil få betalt for utførelsen av arbeidet. Arbeidet kan ikke stoppes i påvente av en slik avklaring. Når dette arbeidet er gjennomført utstedes vanligvis salgsdokument som dermed utløser merverdiavgift for verdien av arbeidet og som kommer i tillegg til kostnadene ved gjennomføring av arbeidet - alt uten at entreprenøren har fått betalt. Regjeringens grep i denne høringen til endringer i MVA-regelverket sikrer at merverdi ikke tidfestes før verdi faktisk er avklart.
Bare anleggsbransjen og verftsindustrien er stilt overfor slike premisser for betaling. Dette oppleves selvfølgelig som en stor belastning økonomisk og det skaper en helt unødvendig situasjon der bedrifter som ellers er lønnsomme og berøres av dette i verste fall går konkurs.
Endring i regelverket som i dette høringsnotatet er finansiert i regjeringens forslag til statsbudsjett. Vår vurdering er at dette er en god og viktig oppfølging av flertallsvedtaket som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti, Miljøpartiet de Grønne og Rødt traff i finanskomiteens behandling av Representantforslag om å suspendere betalingsplikten for merverdiavgift når krav er omtvistet, Dokument 8:116 S (2020-2021), jf. Innst. 348 S (2020-2021), Vedtak 849.
Som bransjeorganisasjon for maskinentreprenører er vi tilfreds med at regjeringen har funnet en farbar løsning som ikke innebærer flere års utredningsarbeid/prosess med ESA før eventuelle endringer i tidfestingen i når betalingsplikt for merverdiavgift skal skje. Endringen foreslås innført allerede 1.1.2023. Det støtter MEF fult ut og vil berømme finansministeren for at omleggingen gjennomføres så effektivt.
Vi støtter med dette forslaget i høringen.
MEF er tilfreds med at finansministeren har vist politisk lederskap i en svært viktig sak for anleggsbransjen. Regjeringen leverer med denne høringen på et viktig løfte. Vi anerkjenner også at det er trange tider i norsk økonomi og er glade for at denne næringspolitiske saken fortsatt prioriteres av finansministeren.
Markedsituasjonen for norske entreprenører er nå svært utfordrende. Kostnader har løpt løpsk som følge av høye energipriser og materialkostnader. I tillegg er anleggsmarkedet i kraftig oppbremsing. Vi ser særlig mye ledig kapasitet og krevende markedssituasjon i Finnmark, Sogn og Fjordane og Sør-Rogaland. Innlandet og Trøndelag er også i en utfordrende markedssituasjon nå. Antall konkurser blant våre medlemsbedrifter hittil i år er det høyeste antallet MEF har registrert. Vår frykt er at dette vil tilta gjennom vinteren. Derfor er det positivt at regjeringen nå foreslår nytt regelverk for innberetning av merverdiavgift når det er tvist om sluttoppgjør. Tiltaket fra regjeringen vil være et solid bidrag med å unngå at ellers lønnsomme entreprenører går konkurs som følge av bortfall av likviditet.
MEF er tilfreds med at regjeringen nå foreslår å få en slutt på entreprenørens likviditetsulempe ved at de må svare merverdiavgift før endelig sluttoppgjør er avklart dersom det er tvist om nettopp sluttoppgjør. I praksis har norske anleggsentreprenører fungert som bank for den rike staten inntil sluttoppgjør er avklart. Flertallet i Finanskomiteen stilte seg i april 2021 bak prinsippet om at dette skal det bli slutt på. Den entreprenøren som havner i tvist om sluttoppgjør står i dag i en dobbel skvis: usikkerhet for hva hun faktisk får betalt for utført arbeid og samtidig svare merverdiavgift for hele kravet. Tvist kan ta årevis i rettsvesenet å avklare.
«Staten selv er den største utfordringen» sier daglig leder i Park & Anlegg AS i Sarpsborg, Jack Valleraune om situasjonen hans bedrift har havnet i og fortsetter videre: «Staten nekter å betale, men krever inn avgift for beløpet den ikke vil betale.» til fagtidsskriftet Anleggsmaskinen.
I 2019 vant entreprenøren en rettssak mot Statens vegvesen om kostnader ved stikningsdata og datamodeller på et prosjekt med RV22 på Romerike. Saken fikk ikke sin endelige løsning før juni 2020. Arbeidet bak kravet mot SVV ble utført i perioden 2013-2015. Selskapet hadde i denne perioden forskuttert 25-30 millioner i merverdiavgift på omtvistede saker. 98 prosent av det er i tvister med Statens vegvesen.
Anleggsbransjen er spesiell. Derfor trengs særregler som passer til de rammevilkårene bransjen opererer innen. Anleggsbransjen er i standardkontraktene pålagt såkalt "hoppeplikt" ved utførelse av oppdrag for offentlige oppdragsgivere. Det betyr at endringsmeldinger i forbindelse med en kontrakt der det påløper nye og uforutsette arbeidsoppgaver, må gjennomføres, selv om det ikke er avklart om eller hvor mye entreprenøren vil få betalt for utførelsen av arbeidet. Arbeidet kan ikke stoppes i påvente av en slik avklaring. Når dette arbeidet er gjennomført utstedes vanligvis salgsdokument som dermed utløser merverdiavgift for verdien av arbeidet og som kommer i tillegg til kostnadene ved gjennomføring av arbeidet - alt uten at entreprenøren har fått betalt. Regjeringens grep i denne høringen til endringer i MVA-regelverket sikrer at merverdi ikke tidfestes før verdi faktisk er avklart.
Bare anleggsbransjen og verftsindustrien er stilt overfor slike premisser for betaling. Dette oppleves selvfølgelig som en stor belastning økonomisk og det skaper en helt unødvendig situasjon der bedrifter som ellers er lønnsomme og berøres av dette i verste fall går konkurs.
Endring i regelverket som i dette høringsnotatet er finansiert i regjeringens forslag til statsbudsjett. Vår vurdering er at dette er en god og viktig oppfølging av flertallsvedtaket som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti, Miljøpartiet de Grønne og Rødt traff i finanskomiteens behandling av Representantforslag om å suspendere betalingsplikten for merverdiavgift når krav er omtvistet, Dokument 8:116 S (2020-2021), jf. Innst. 348 S (2020-2021), Vedtak 849.
Som bransjeorganisasjon for maskinentreprenører er vi tilfreds med at regjeringen har funnet en farbar løsning som ikke innebærer flere års utredningsarbeid/prosess med ESA før eventuelle endringer i tidfestingen i når betalingsplikt for merverdiavgift skal skje. Endringen foreslås innført allerede 1.1.2023. Det støtter MEF fult ut og vil berømme finansministeren for at omleggingen gjennomføres så effektivt.
Vi støtter med dette forslaget i høringen.
Med vennlig hilsen
Julie M. Brodtkorb
Julie M. Brodtkorb