NHO viser til høringsbrev 6. oktober 2022 med forslag om utsatt tidfesting for merverdiavgift for omtvistede krav med grunnlag i tilvirkningskontrakter.
NHO og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) har ønsket nye regler om utsatt tidfesting for merverdiavgift for omtvistede krav i bygge- og anleggsbransjen. Bakgrunnen er at det er en bransje der særlige hensyn gjør seg gjeldende. Kontraktssummene er store, entreprenørene har plikt til å fullføre oppdrag selv om det er uenighet rundt oppdraget og oppgjøret ("hoppeplikt"), og tvistenivået er relativt høyt. Forslaget som er på høring gjelder tilvirkningskontrakter, som sannsynligvis vil omfatte de fleste relevante kontraktene i bygge- og anleggsbransjen. NHO støtter forslaget og mener at reglene burde innføres fra 1. januar 2023 som foreslått. Det er positivt for næringslivet at man har funnet en løsning som ligger utenfor statsstøtteverket. NHO vil også knytte enkelte kommentarer til forslaget.
Departementet foreslår at den nye bestemmelsen skal bygge på reglene i skatteloven § 14-5 tredje ledd om tilvirkningskontrakter. NHO mener at en avgrensning basert på skattelovens regler kan gjøre det enklere å tolke de nye reglene for merverdiavgift. Begrepet er kjent, og det er praksis knyttet til det.
Begrepet "tilvirkningskontrakt" er ikke definert i skatteloven eller i forslaget til den nye bestemmelsen i merverdiavgiftsloven. Ifølge høringsnotatet og Skatte-ABCens veiledning om tilvirkningskontrakter omfatter begrepet kun kontrakter om fysiske objekter. Rene tjenestekontrakter holdes utenfor. I dagens marked med økt grad av digitalisering er skillet mellom varer og tjenester stadig vanskeligere å trekke. En videre forståelse av tilvirkningskontrakter kan gjøre bestemmelsene mer fleksible og enklere å tolke. NHO mener derfor at en utvidelse av definisjonen av tilvirkningskontrakter burde vurderes.
Det er foreslått en unntaksbestemmelse i tilfellene hvor det er interessefellesskap som nevnt i merverdiavgiftsloven § 4-4 mellom debitor og kreditor. Formålet med henvisningen er å skille bestemmelsen fra reglene om fellesregistrering i merverdiavgiftsloven § 2-2.
NHO mener at henvisningen til § 4-4 kan skape misforståelser. Bestemmelsen gjelder beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ved interessefellesskap. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse oppstilles det et vilkår om at interessefellesskapet må antas å kunne føre til en annen fastsettelse av vederlaget enn om det ikke hadde foreligget. Henvisningen til bestemmelsen kan gi inntrykk av at samme vilkår skal gjelde for forslaget om ny tidfestingsregel, som ikke er tilfellet. Merverdiavgiftsloven § 4-4 inneholder heller ingen definisjon av interessefellesskap. Hva som menes med begrepet avklares derfor ikke med henvisningen. Formålet med henvisningen blir utelukkende å vise at begrepene som er språklig like skal tolkes likt. NHO mener at utformingen av unntaksbestemmelsen burde revurderes.
Høringen tar ikke for seg forholdet mellom forslaget og regelverket om merverdiavgiftskompensasjon. Hvordan en endring eventuelt påvirker krav om kompensasjon og hvordan foreldelsesreglene skal tolkes ved utsatt tidfesting må avklares.
NHO og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) har ønsket nye regler om utsatt tidfesting for merverdiavgift for omtvistede krav i bygge- og anleggsbransjen. Bakgrunnen er at det er en bransje der særlige hensyn gjør seg gjeldende. Kontraktssummene er store, entreprenørene har plikt til å fullføre oppdrag selv om det er uenighet rundt oppdraget og oppgjøret ("hoppeplikt"), og tvistenivået er relativt høyt. Forslaget som er på høring gjelder tilvirkningskontrakter, som sannsynligvis vil omfatte de fleste relevante kontraktene i bygge- og anleggsbransjen. NHO støtter forslaget og mener at reglene burde innføres fra 1. januar 2023 som foreslått. Det er positivt for næringslivet at man har funnet en løsning som ligger utenfor statsstøtteverket. NHO vil også knytte enkelte kommentarer til forslaget.
Departementet foreslår at den nye bestemmelsen skal bygge på reglene i skatteloven § 14-5 tredje ledd om tilvirkningskontrakter. NHO mener at en avgrensning basert på skattelovens regler kan gjøre det enklere å tolke de nye reglene for merverdiavgift. Begrepet er kjent, og det er praksis knyttet til det.
Begrepet "tilvirkningskontrakt" er ikke definert i skatteloven eller i forslaget til den nye bestemmelsen i merverdiavgiftsloven. Ifølge høringsnotatet og Skatte-ABCens veiledning om tilvirkningskontrakter omfatter begrepet kun kontrakter om fysiske objekter. Rene tjenestekontrakter holdes utenfor. I dagens marked med økt grad av digitalisering er skillet mellom varer og tjenester stadig vanskeligere å trekke. En videre forståelse av tilvirkningskontrakter kan gjøre bestemmelsene mer fleksible og enklere å tolke. NHO mener derfor at en utvidelse av definisjonen av tilvirkningskontrakter burde vurderes.
Det er foreslått en unntaksbestemmelse i tilfellene hvor det er interessefellesskap som nevnt i merverdiavgiftsloven § 4-4 mellom debitor og kreditor. Formålet med henvisningen er å skille bestemmelsen fra reglene om fellesregistrering i merverdiavgiftsloven § 2-2.
NHO mener at henvisningen til § 4-4 kan skape misforståelser. Bestemmelsen gjelder beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ved interessefellesskap. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse oppstilles det et vilkår om at interessefellesskapet må antas å kunne føre til en annen fastsettelse av vederlaget enn om det ikke hadde foreligget. Henvisningen til bestemmelsen kan gi inntrykk av at samme vilkår skal gjelde for forslaget om ny tidfestingsregel, som ikke er tilfellet. Merverdiavgiftsloven § 4-4 inneholder heller ingen definisjon av interessefellesskap. Hva som menes med begrepet avklares derfor ikke med henvisningen. Formålet med henvisningen blir utelukkende å vise at begrepene som er språklig like skal tolkes likt. NHO mener at utformingen av unntaksbestemmelsen burde revurderes.
Høringen tar ikke for seg forholdet mellom forslaget og regelverket om merverdiavgiftskompensasjon. Hvordan en endring eventuelt påvirker krav om kompensasjon og hvordan foreldelsesreglene skal tolkes ved utsatt tidfesting må avklares.