Kommentarer til innholdet i høringsnotatet
Omfanget av ordningen
Fritidsboliger kan delta i Norgespris. Men fritidsboliger som benyttes som firmahytter eller til utleie skal ikke inngå i ordningen. Det er altså bruken av fritidsboligen som har betydning for om det skal gis strømstøtte. Denne bestemmelsen kan bli vanskelig å følge opp. Nettselskapet har ikke kontroll på hvordan ulike fritidseiendommer benyttes. Ansvaret må legges på den enkelte bruker som bestiller Norgespris. Ved bestilling bør det kunne forventes at den enkelte bruker erklærer at fritidsboligen kvalifiserer for Norgespris. Tensio ber departementet vurdere om avgrensningen mot firmahytter og hytter som primært benyttes som utleie kan oppheves. Det er trolig få fritidsboliger som omfattes av avgrensningen og med en lav terskel for Norgespris på 1 000 kWh er det både små beløp og at lite antall som omfattes av unntaket. Det er ønskelig at ordningen gjøres enklest mulig slik at administrasjonen og oppfølgingen av ordningen ikke koster mer enn nødvendig.
Bestilling av Norgespris
Departementet foreslår at Norgespris skal gjelde fra det tidspunkt nettselskapet mottar kundens bestilling. Siden det ikke er nettselskapet som mottar bestillingen – men i praksis registeransvarlig antas det at departementet mener at kunden skal ha Norgespris fra bestillingstidspunktet. For ikke digitale kunder er det rimelig at bestillingstidspunktet anses som det tidspunktet nettselskapet mottar og registrerer bestillingen. Avlesning av poststempel som nevnes som hovedregelen i høringsdokumentet er ikke rimelig å forvente utført.
Siden mange kunder ikke faktureres av nettselskapet direkte vil oversikten over ikke-digitale kunder være mangelfull.
Korrigering og tilbakebetaling
Det er positivt at nettselskapene kan korrigere uriktig prissikringsbeløp uten at myndighetene må fatte vedtak først. Det er positivt at nettselskapene kan korrigere skyldige prissikringsbeløp mot fremtidige utbetalinger av prissikringsbeløp.
Tilbakehold av prissikringsbeløp
Tilbakehold av prissikringsbeløp vil kunne utgjøre en enorm økonomisk belastning og må praktiseres med aktsomhet. Om det er mindre avvik i informasjonsgrunnlaget eller kvaliteten bør dette kunne rettes uten automatisk tilbakehold av prissikringsbeløp.
Fritidsboliger kan delta i Norgespris. Men fritidsboliger som benyttes som firmahytter eller til utleie skal ikke inngå i ordningen. Det er altså bruken av fritidsboligen som har betydning for om det skal gis strømstøtte. Denne bestemmelsen kan bli vanskelig å følge opp. Nettselskapet har ikke kontroll på hvordan ulike fritidseiendommer benyttes. Ansvaret må legges på den enkelte bruker som bestiller Norgespris. Ved bestilling bør det kunne forventes at den enkelte bruker erklærer at fritidsboligen kvalifiserer for Norgespris. Tensio ber departementet vurdere om avgrensningen mot firmahytter og hytter som primært benyttes som utleie kan oppheves. Det er trolig få fritidsboliger som omfattes av avgrensningen og med en lav terskel for Norgespris på 1 000 kWh er det både små beløp og at lite antall som omfattes av unntaket. Det er ønskelig at ordningen gjøres enklest mulig slik at administrasjonen og oppfølgingen av ordningen ikke koster mer enn nødvendig.
Bestilling av Norgespris
Departementet foreslår at Norgespris skal gjelde fra det tidspunkt nettselskapet mottar kundens bestilling. Siden det ikke er nettselskapet som mottar bestillingen – men i praksis registeransvarlig antas det at departementet mener at kunden skal ha Norgespris fra bestillingstidspunktet. For ikke digitale kunder er det rimelig at bestillingstidspunktet anses som det tidspunktet nettselskapet mottar og registrerer bestillingen. Avlesning av poststempel som nevnes som hovedregelen i høringsdokumentet er ikke rimelig å forvente utført.
Siden mange kunder ikke faktureres av nettselskapet direkte vil oversikten over ikke-digitale kunder være mangelfull.
Korrigering og tilbakebetaling
Det er positivt at nettselskapene kan korrigere uriktig prissikringsbeløp uten at myndighetene må fatte vedtak først. Det er positivt at nettselskapene kan korrigere skyldige prissikringsbeløp mot fremtidige utbetalinger av prissikringsbeløp.
Tilbakehold av prissikringsbeløp
Tilbakehold av prissikringsbeløp vil kunne utgjøre en enorm økonomisk belastning og må praktiseres med aktsomhet. Om det er mindre avvik i informasjonsgrunnlaget eller kvaliteten bør dette kunne rettes uten automatisk tilbakehold av prissikringsbeløp.