Vi viser til helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 06.10.2022.
Arkivverket, ved Norsk helsearkiv, støtter forslaget til forskrift om nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata. Vi er enige i at overføring av vedtaksmyndighet vil ha en gevinst selv om løsningen med en felles plattform ikke er realisert.
Vi foreslår også at Helsedataservice (HDS) fatter alle vedtak på vegne av Helsearkivregisteret. Regelverket bør åpne for at HDS overtar vedtaksmyndighet for pårørende som søker om utlevering fra Helsearkivregisteret, i tillegg til forskersøknader.
Forslag om felles klageorgan som beskrevet i 5.10.2 støttes, en felles klageinstans vil øke brukervennligheten, redusere saksbehandlingstiden og gi bedre service til brukerne. De ulike registerforvalterne kan ha ulik klagemyndighet, ved at de har forskjellige overordnet forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 28. Ved å gjøre unntak fra dette og ha ett felles klageorgan vil man gjøre klageadgangen for søkerne ryddigere.
Når det gjelder de konkrete punktene det er bedt om tilbakemelding på stiller vi oss veldig positive til at beredskapsregistre skal omfattes av vedtaksmyndigheten, jf. § 3 første ledd bokstav n).
§ 6 om sammenstillinger har vi ingen bemerkninger til. Vi stiller oss positive til forslaget om at Direktoratet for e-helse fastsetter hvordan og av hvem sammenstillingene skal gjøres.
Vi stiller oss også positive til at myndighet til å gi dispensasjon fra taushetsplikten overføres til direktoratet for E-helse, ved Helsedataservice, jf. § 7 og unntak som gjelder registerforvalternes forskning på data i eget register, jf. § 10 tredje ledd bokstav b. Dette er bra for egen forskning, i tillegg til at muligheten til å velge om HDS skal fatte vedtak gjør det mer fleksibelt.
Vi forutsetter at Helsearkivregisteret skal være med i opplistingen av vedtaksmyndighet på s. 41 og er uteglemt ved en inkurie.
Arkivverket, ved Norsk helsearkiv, støtter forslaget til forskrift om nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata. Vi er enige i at overføring av vedtaksmyndighet vil ha en gevinst selv om løsningen med en felles plattform ikke er realisert.
Vi foreslår også at Helsedataservice (HDS) fatter alle vedtak på vegne av Helsearkivregisteret. Regelverket bør åpne for at HDS overtar vedtaksmyndighet for pårørende som søker om utlevering fra Helsearkivregisteret, i tillegg til forskersøknader.
Forslag om felles klageorgan som beskrevet i 5.10.2 støttes, en felles klageinstans vil øke brukervennligheten, redusere saksbehandlingstiden og gi bedre service til brukerne. De ulike registerforvalterne kan ha ulik klagemyndighet, ved at de har forskjellige overordnet forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 28. Ved å gjøre unntak fra dette og ha ett felles klageorgan vil man gjøre klageadgangen for søkerne ryddigere.
Når det gjelder de konkrete punktene det er bedt om tilbakemelding på stiller vi oss veldig positive til at beredskapsregistre skal omfattes av vedtaksmyndigheten, jf. § 3 første ledd bokstav n).
§ 6 om sammenstillinger har vi ingen bemerkninger til. Vi stiller oss positive til forslaget om at Direktoratet for e-helse fastsetter hvordan og av hvem sammenstillingene skal gjøres.
Vi stiller oss også positive til at myndighet til å gi dispensasjon fra taushetsplikten overføres til direktoratet for E-helse, ved Helsedataservice, jf. § 7 og unntak som gjelder registerforvalternes forskning på data i eget register, jf. § 10 tredje ledd bokstav b. Dette er bra for egen forskning, i tillegg til at muligheten til å velge om HDS skal fatte vedtak gjør det mer fleksibelt.
Vi forutsetter at Helsearkivregisteret skal være med i opplistingen av vedtaksmyndighet på s. 41 og er uteglemt ved en inkurie.