Musikk i fengsel og frihet

Vårt tilbud er ikke terapeutisk, men metoden baserer seg på det samme som i musikkterapien gir brukereffekter: det er brukeren som styrer det musikalske samspillet, alt etter hva han eller hun kan og har lyst til. Læreren har en ressursorientert tilnærming. Utgangspunktet er brukerens ressurser, med mål om helsefremming og livskvalitet.

Vi benytter oss i liten grad av musikkterapeuter. Det er ikke faglig, men historisk og geografisk begrunnet. Tilgangen til musikkterapeuter var begrenset i de områdene hvor vi hadde behov den gang tilbudene ble etablert.  Vi ønsker i større grad å benytte oss av musikkterapeuter, og støtter derfor Polyfons innspill i sin helhet, men særskilt at det er behov for en tredje musikkterapeututdanning, slik Musikkutvalget foreslår. I vårt arbeid med dagens unge kriminelle ser vi imidlertid at det er først og fremst rap og hiphop som gir gjenklang. Dette må derfor også være en nødvendig kompetanse for musikkterapeuter som skal være relevante for målgruppen som blir mer og mer dominerende i vårt felt.

Kulturlova skal leggja til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte gjennom å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd i tråd med prinsippet om armlengds avstand, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk

Kultur- og likestillingsdepartementet ved Nasjonalbiblioteket har i dag delt ansvar med Justisdepartementet ved kriminalomsorgen for fengselsbibliotekene. Fengslene holder selv lokaler, utstyr og inventar, mens Nasjonalbiblioteket dekker utgifter til lønn, medier og aktiviteter i fengselsbiblioteket.

Vi mener at dersom kulturloven også gjelder for innsatte i fengsel så er ikke bibliotektjenesten tilstrekkelig for innsatte også skal få anledning til «å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.» Derfor mener vi at Kultur- og likestililingsdepartementet må ta et særlig ansvar for kulturaktiviteter i fengsel. For å sørge for at innsatte i fengsel kan få oppleve et mangfold av kulturuttrykk kan departementet sørge for at alle fylker og direktekommuner i Den kulturelle skolesekken inkluderer de videregående skolene i fengsler når de legger sine skoleturnéer. Mens noen fengselsskoler alltid får tilbudet, er det andre som aldri har vært i kontakt med DKS.

Det er musikk som er den mest etablerte og tilstedeværende kulturaktiviteten i norske fengsler per i dag. For å oppfylle lovens bokstav om at «alle skal få anledning til å delta i kulturaktiviteter» mener vi det er riktig at departementet tar et ansvar for at innsatte kan få delta i musikkaktiviteter i norske fengsler. Det kan gjøres ved at Kultur- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet inngår avtale om delt ansvar for tilbudet om musikkaktivitet i fengsel.