Vi viser til rapport NOU 2022:8 Ny minerallov fra av Nærings- og fiskeridepartementet 2022-07-01, og vil i det videre komme med våre uttalelser knyttet til dette.
Dette høringssvaret fra Feiring bygger på kunnskap fra Feirings forretningsaktivitet med grus, pukk og overskuddsmasser og integrerer både funn fra tidligere forskningsprosjekter og konklusjoner fra samarbeidsprosjektet Sirkulær Masseforvaltning, som her framheves separat.
Feiring er en masseforvalter som jobber for å forbedre samfunnets ressursutnyttelse. Vi er ekspert på bærekraftige totalløsninger og produkter innen stein, asfalt og geosynteter. Vi mottar, gjenbruker og gjenvinner masser. Med god ressursforvaltning muliggjør vi store besparelser for kunder, miljø og samfunn. Feiring har siden oppstarten i 1962 vokst til et konsern med 200 ansatte fordelt på 15 avdelinger, med hovedkontor i Lørenskog. Vi forvalter til sammen 10 millioner tonn masser i året. Det største forretningsområdet er produksjon og salg av pukk og grus. I tillegg har vi massemottak for rene masser hvor vi gjenbruker masser og gir dem et samfunnsnyttig formål, vi er Norges eneste uavhengige asfaltleverandør, vi driver mobil knuseproduksjon og salg av geosynteter.
Prosjektet Sirkulær Masseforvaltning er et forskningsprosjekt som er finansiert av Norges Forskningsråd og Feiring, og SINTEF, NGU og Fremby er Feirings forskningspartnere. Prosjektet har som mål å utvikle løsninger for å effektivisere ombruk, lagring og transport av overskuddsmasser mellom aktører i bygg- og anleggsbransjen. Første resultater og anbefalinger av prosjektgruppen ble nylig publisert i rapporten « Sirkulær Masseforvaltning - Materialstrømsanalyse av overskuddsmasser fra bygg- og anleggsnæringen» . Gjennom arbeidet i Sirkulær Masseforvaltning har vi sett hvor stor nytteverdi for samfunnet det ligger i bedre utnyttelse av overskuddsmasser. Det finns gode eksempler fra en del land som ligger foran Norge i løypen, og som det er naturlig å sammenligne oss med. Våre innspill er derfor primært knyttet til den delen av høringsutkastet som fokuserer på byggeråstoffer og overskuddsmasser.
Byggeråstoffer er essensielle for all samfunnsutvikling, og hvert år trengs det store mengder sand, grus og pukk for å bygge og vedlikeholde veger, hus, vann-, energi- og kommunikasjonsinfrastruktur. Et av de viktigste elementene for å oppnå bedre ressursutnyttelse er å skaffe riktig og kontinuerlig oppdatert oversikt over hvor store mengder masser det tas ut, og hvilke egenskaper de har. Her må det framheves at en slik oversikt bør omfatte alle masser som tas ut, dvs. både uttak av masser gjennom konsesjonerte foretak («byggeråstoffer» fra steinbrudd og grustak) og uttak av masser « som hovedsakelig skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnen» (bygg- og anleggsmasser fra blant annet samferdselsprosjekter, byggeprosjekter og andre større infrastrukturutbygginger).
Det må også presiseres at bygg- og anleggsmasser som frembringes av et prosjekt kan enten (i) mellomlagres/brukes til ulike formål prosjektinternt på samme sted , eller (ii) transporteres og disponeres på et annet sted, ofte også utenfor selve prosjektet ( overskuddsmasser ). Hvordan rapportering av intern mellomlagring/bruk eller av overskuddsmasser som forlater uttaksstedet må avklares.
Dette høringssvaret fra Feiring bygger på kunnskap fra Feirings forretningsaktivitet med grus, pukk og overskuddsmasser og integrerer både funn fra tidligere forskningsprosjekter og konklusjoner fra samarbeidsprosjektet Sirkulær Masseforvaltning, som her framheves separat.
Feiring er en masseforvalter som jobber for å forbedre samfunnets ressursutnyttelse. Vi er ekspert på bærekraftige totalløsninger og produkter innen stein, asfalt og geosynteter. Vi mottar, gjenbruker og gjenvinner masser. Med god ressursforvaltning muliggjør vi store besparelser for kunder, miljø og samfunn. Feiring har siden oppstarten i 1962 vokst til et konsern med 200 ansatte fordelt på 15 avdelinger, med hovedkontor i Lørenskog. Vi forvalter til sammen 10 millioner tonn masser i året. Det største forretningsområdet er produksjon og salg av pukk og grus. I tillegg har vi massemottak for rene masser hvor vi gjenbruker masser og gir dem et samfunnsnyttig formål, vi er Norges eneste uavhengige asfaltleverandør, vi driver mobil knuseproduksjon og salg av geosynteter.
Prosjektet Sirkulær Masseforvaltning er et forskningsprosjekt som er finansiert av Norges Forskningsråd og Feiring, og SINTEF, NGU og Fremby er Feirings forskningspartnere. Prosjektet har som mål å utvikle løsninger for å effektivisere ombruk, lagring og transport av overskuddsmasser mellom aktører i bygg- og anleggsbransjen. Første resultater og anbefalinger av prosjektgruppen ble nylig publisert i rapporten « Sirkulær Masseforvaltning - Materialstrømsanalyse av overskuddsmasser fra bygg- og anleggsnæringen» . Gjennom arbeidet i Sirkulær Masseforvaltning har vi sett hvor stor nytteverdi for samfunnet det ligger i bedre utnyttelse av overskuddsmasser. Det finns gode eksempler fra en del land som ligger foran Norge i løypen, og som det er naturlig å sammenligne oss med. Våre innspill er derfor primært knyttet til den delen av høringsutkastet som fokuserer på byggeråstoffer og overskuddsmasser.
Byggeråstoffer er essensielle for all samfunnsutvikling, og hvert år trengs det store mengder sand, grus og pukk for å bygge og vedlikeholde veger, hus, vann-, energi- og kommunikasjonsinfrastruktur. Et av de viktigste elementene for å oppnå bedre ressursutnyttelse er å skaffe riktig og kontinuerlig oppdatert oversikt over hvor store mengder masser det tas ut, og hvilke egenskaper de har. Her må det framheves at en slik oversikt bør omfatte alle masser som tas ut, dvs. både uttak av masser gjennom konsesjonerte foretak («byggeråstoffer» fra steinbrudd og grustak) og uttak av masser « som hovedsakelig skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnen» (bygg- og anleggsmasser fra blant annet samferdselsprosjekter, byggeprosjekter og andre større infrastrukturutbygginger).
Det må også presiseres at bygg- og anleggsmasser som frembringes av et prosjekt kan enten (i) mellomlagres/brukes til ulike formål prosjektinternt på samme sted , eller (ii) transporteres og disponeres på et annet sted, ofte også utenfor selve prosjektet ( overskuddsmasser ). Hvordan rapportering av intern mellomlagring/bruk eller av overskuddsmasser som forlater uttaksstedet må avklares.
Høringsinnspill
Som beskrevet både i høringsbrevet og innledningsvis i NOU 2022:8 omfatter forslag til ny minerallov blant annet en utvidelse av minerallovens virkeområde og at det innføres rapporteringsplikt for uttak av masser fra blant annet samferdselsprosjekter, byggeprosjekter og andre større infrastrukturutbygginger.
I NOU 7.4.1 påpekes det at departementet i tredje avsnitt har fått myndighet til å gi forskrift om hvilke aktiviteter eller uttak som omfattes av loven og DMF har fått vedtaksmyndighet til å avgjøre om mineralloven kommer til anvendelse i enkelttilfeller, jf. § 3 tredje avsnitt. Videre nevnes det at Reguleringsformålet vil her kunne gi en pekepinn, men vil ikke alltid være avgjørende. […] Uttak som ikke er omfattet av mineralloven, underlegges heller ikke minerallovens bestemmelser om konsesjonsplikt og krav til bergteknisk ansvarlig osv.
Praksisen med å ta ut fjell med formål å utvikle eiendom til andre formål er et smutthull som brukes for å unngå konsesjonsplikt og de kostnadene og reglene som følger en konsesjon. Vi mener derfor at ny minerallov må endres til å omfatte alle typer uttak av byggeråstoff som omsettes i det åpne markedet.
I NOU 7.4.2.2 Uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnen nevnes det at det finnes «ingen systematisk oversikt på nasjonalt nivå over hvilke masser som tas ut, hvilken kvalitet slike masser har, osv.» og at «en slik oversikt vil være av stor betydning dersom man ønsker å legge til rette for å øke utnyttelsen av slike masser».
Vi er enige i dette og støtter både forslaget at «uttak som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnen er omfattet av loven» og utvalgets forslag til «rapporteringsplikten i forslagets §7-4».
Det må nærmere defineres hvilke data som skal samles inn, når i prosjektløypen de skal rapporteres, hvor de skal lagres, og hvordan de skal tilgjengeliggjøres. I hovedsak kan det skilles mellom data til to ulike formål. Det ene er statistiske data, som trengs først og fremst for å lage en oversikt over uttaksmengder og bruk av masser samt mulige bærekraftsindikatorer. Det andre er geologiske undersøkelsesdata og data om kvalitet som trengs for å vurdere mulige (gjen-)bruksformål.
16.3.2.6 Hvem plikter å rapportere inn?
Det nevnes at den som er ansvarlig for uttaket plikter til å rapportere overskuddsmassene med samlet uttak større enn 5000 m3 , og at det er en engangsforpliktelse etter uttaket er ferdig , og ikke en årlig forpliktelse mens uttaket pågår.
Vi mener at grensen for rapporteringskravet bør ligge betydelig lavere. For alle masser som disponeres utenfor et prosjekt trengs det i dag uansett kvalitetsdokumentasjon/CE-merking/dokumentasjon av materialtype med varenummer for deponering. Dette måles typisk per lastebil, og i mange kommuner er det samlede volumet av masser fra mindre boligutbyggingsprosjekter en utfordring iht. deponiplass.
Vi mener at det bør vurderes hvordan rapportering kan skje både før uttaket starter opp (f.eks. i løpet av konsekvensutredning - KU, kreve massehåndteringsplaner som del av prosjektutlysningen), og etter massene er tatt ut (validering/korrektur). Tidligfaseinformasjon om masser som skal tas ut er essensielle for å kunne tilrettelegge for bedre bruk ressursutnyttelse og ombruk i et geografisk område . Å bare ha en statistisk oversikt etter masser ble tatt ut og disponert er ikke godt nok for å kunne optimere dette.
16.3.2.7 Hva er det som skal rapporteres inn?
Det stilles spørsmål om den samlede mengden av masser som er tatt ut bør rapporteres.
Vi mener ja, hele volumet som tas ut av grunnen bør rapporteres. Rapporteringen skal også omfatte koordinat og tilknyttede geologiske/kvalitetsdokumentasjon.
Vi mener også at all informasjon som rapporteres under forslagets §7-4 (bygg- og anleggsmasser) bør umiddelbart og fullstendig offentliggjøres. De samfunnsnyttige fordelene bør da være « tungtveiende grunner» til unntak iht. Grunnloven § 100 femte avsnitt. Se kommentar til «16.3.3.1 En tidsbegrenset taushetsplikt» nedenfor.
Utvalget mener «det er naturlig at rapporteringsplikten er begrenset til de fraksjonene som er omfattet av mineralloven. Dette vil være mineralske masser, inkludert grus, pukk, sand osv. Rapporteringsplikten vil derfor ikke omfatte jord og andre gravemasser.»
Dette er vi uenig i. Det er ikke hensiktfullt å unnta andre gravemasser fra rapporteringsplikten – det er likeså viktig at disse massene blir tatt med i ressurseffektivitetsvurderingen. De ulike massetypene er ofte dårlig kartlagt og karakterisert og det er unaturlig å legge en grense mellom hva som skal rapporteres og ikke når det graves opp et volum av geologiske løsmasser med ulike lag av jord, sand, silt, leire, eller grus. Skal vi lykkes med å øke ressurseffektiviteten i samfunnet, må alle masser tas med i ligningen og betraktes som en verdifull ressurs. Gravemasser er i dag en stor bidragsyter til utslipp og bør også med i rapporteringen. I dagens digitale tid burde det være mulig å lage automatiserte innrapporteringsløsninger som kan motta tilsvarende informasjon.
16.3.3.1 En tidsbegrenset taushetsplikt
Det nevnes at Norsk forvaltning bygger på et offentlighetsprinsipp, og Grunnloven § 100 femte avsnitt krever at unntak fra hovedregelen om offentlighet krever «tungtveiende grunner».
Videre nevnes at «innrapportert informasjon om geologiske forhold automatisk skal være underlagt taushetsplikt i en begrenset periode», og at det som er rapportert som ikke er «informasjon om geologiske forhold» følger de alminnelige reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Det samme gjør informasjon fra driftsrapportering etter § 7-3.
Ift. «uttak som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnen er omfattet av loven» og utvalgets forslag til «rapporteringsplikten i forslagets §7-4» framhever vi at den største nytteverdien for samfunnet ligger ikke i selve rapportering av data til DMF, men i at de rapporterte data blir offentlig tilgjengeliggjort på detaljnivå . Slik kan det sikres at de kan brukes videre for å kunne planlegge for best mulig ressursutnyttelse. I tillegg trengs disse data for å lage regionale og kommunale massehåndteringsplaner, transportplaner, landbruksplaner, osv. Det er ulike regelverk som kan være relevant for å støtte samfunnsbehovet for offentlig tilgang til disse data, bl.a. det nevnte offentlighetsprinsippet, plan- og bygningsloven, offentleglova, miljøinformasjonsloven og forvaltningsloven. Det antas også at ulike etater har interesse av at denne informasjonen offentliggjøres tidlig, bl.a. kommuner som bygningsmyndighet, Direktoratet for byggkvalitet, Miljødepartementet, osv.
Vi mener at all informasjon som rapporteres under rapporteringsplikten i forslagets §7-4 (7.4.2.2 Uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnen) umiddelbart bør offentliggjøres. Dette gjelder både statistikk (mengdeinformasjon) og tilknyttet geologisk-/kvalitetsinformasjon.
Vi foreslår følgende:
Det innføres et rapporteringssystem som dekker både forvaltnings- og samfunnsbehovet for bedre data. Systemet skal sikre rapportering og åpen deling av både statistiske og geologiske opplysninger. Rapporteringssystemet bør dekke
Det må innføres et krav til rapportering, hvor nødvendig data koordinatfestes og gjøres offentlig tilgjengelig. Generelt for begge databaser er det viktig med tilgjengeliggjøring av data på åpent format, slik at alle aktører i bransjen, inkludert kommuner og andre myndigheter, får lik tilgang på informasjon for å planlegge mer sirkulært.
Rapportering av geologisk informasjon til undergrunnsdatabasen
Geologisk informasjon (kartlegging) med tilhørende informasjon knyttet til utførte forundersøkelser.
En slik database kan bygge på eksisterende digitale infrastruktur som for eksempel NGUs grus, pukk og steintippsdatabaser, og en rekke andre databaser med innrapporteringsløsninger som for eksempel for geotekniske grunnundersøkelser (NADAG), grunnvannsboringer (BrønREG) og geofysiske målinger (GeofREG). Databasene kan videreutvikles tilsvarende som det er gjort i Nederland, hvor et nasjonalt undergrunns-lovverk sikrer at alle grunnundersøkelsesdata samles og tilgjengeliggjøres for videre bruk. Med en tilsvarende norsk løsning vil man kunne komplettere den nasjonale kunnskapsbasen for geologisk informasjon, eksempelvis type bergart, kvalitet mm.
En felles nasjonal kunnskapsdatabase for geologisk informasjon vil være et viktig steg på veien for å etablere en oversikt over potensialet i masser som tas ut fra bygge- og anleggsprosjekter i Norge. Det påpekes viktigheten av at en slik kunnskapsdatabase må være offentlig styrt uten innslag av kommersielle interesser. Vi foreslår at NGU får ansvaret for en slik database.
Rapportering av uttak til statistiske og planleggende formål
Informasjon knyttet til masser som tas ut, mengder masser som tas ut og hva disse benyttes til. Også informasjon fra evt. undersøkelser (eks. massenes mekaniske egenskaper).
Hver gang man har uttak fra prosjekt har man både geologisk informasjon (kartlegging) og data for hva som tas ut (tid). Rapporteringssystemet kan være felles, der deler av informasjonen går til undergrunnsdatabase (NGU) og uttak tas til statistisk database (DFM). Statistikken må tilgjengeliggjøres med koordinat. Vi vet med bakgrunn av det som rapporteres i dag ikke hvorfor det er mindre gjenbruk i et område enn et annet, fordi dataene kun tilgjengeliggjøres på et aggregert nivå.
Det bør for alle bygge- og anleggsprosjekt med uttak av masser fra undergrunnen kreves at byggherre må dokumentere:
1. Informasjon om mengde, kvalitet/geologi og koordinat på alle masser som tas ut av undergrunnen (bygg- og anleggsmasser).
2. Informasjon om mengde, kvalitet/geologi og koordinat på massene som går ut av prosjektet (overskuddsmassene)
3. Informasjon om mengde, kvalitet/geologi og koordinat på masser som blir deponert (steintipp/massedeponier)
I dokumentasjon av kvalitet ligger geologisk materialkvalitet (mineralogien, ink. Miljøhensyn som syredannende bergarter, tungmetallinnhold, radon, utlekkingspotensiale osv.), mekaniske egenskaper (LA-test og MDv-test), uttaksmetode eller behandling (dagsprengt berg, drill & blast fra tunnel, TBM).
Informasjon i pkt. 2 kan ideelt sett merkes med bruksformål: f.eks. utvalgsliste som sier "til (a)mellomlagring/massehotell; (b) resirkuleringsanlegg; (c) et annet prosjekt, (d) landbruk/jordforbedring, (e) godkjent deponi".
Punkt 3 kan omfatte både (A) masser med løst volum mer enn XX m3 som er lagret internt i prosjektet (midlertidig masselager/mellomlager), ellers blir disse massene aldri registrert, og (B) alle masser som er sendt til et godkjent deponi/masselager utenfor prosjektet. Kravet (B) kan automatisk defineres som tilleggskrav dersom det ble valgt "til deponi" under punkt (2) "bruksformål".
Det trengs videre arbeid utenfor arbeidet med ny minerallov, for å definere et felles rammeverk for hele bransjen knyttet til produktsertifisering (ut fra gjenbrukspotensial) til overskuddsmassene (ref. f.eks. gjenbruksklassene i Østerrike). Dette arbeidet kan støttes av f.eks. tilslagskomiteen, med innspill fra aktørene i bransjen og ulike initiativ (som prosjekt Sirkulær Masseforvaltning).
I dagens §3 i Mineralloven er det formulert at «Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster. Loven gjelder likevel ikke for uttak som hovedsakelig er en annen utnyttelse av grunnen». Pukkproduksjon på overskuddstein fra bygging av industriområder, næringsareal, boligtomter og samferdsels- og infrastrukturprosjekt som omsettes i det åpne markedet er i direkte konkurranse med pukkverk som har konsesjon ihht § 43. Dette fører til ulike rammevilkår i markedet da pukkverk med konsesjon har merkostnader med bl.a. økonomiske rehabiliteringsgarantier, utarbeidelse av driftsplaner, kostnader til konsesjon og revisjon av driftsplaner, grunneieravgift etc. Driver etter dagens §3 slipper nevnte kostnader, samt at de ofte får betalt av grunneier for å ta ut steinen. Dette fører til ulike rammevilkår stikk i strid med intensjonen i Mineralloven. Disse uttakene representerer også en stadig større andel av det totale volumet som omsettes i markedet. Dersom ikke disse massene rapporteres og følges opp på lik linje som andre uttak vil vi miste viktig styrings- og planleggingsinformasjon, og kontroll på at de tas ut på en måte som er samfunnsnyttig og skånsom for våre natur- og miljøhensyn.
Forslag til justering av §3:
«Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster. Loven gjelder likevel ikke for uttak som hovedsakelig er en annen utnyttelse av grunnen. Tiltaket omfattes likevel av loven dersom massen fjernes fra grunnen og brukes kommersielt i det åpne/frie markedet.»
Da det kan være positivt for samfunnets ressursutnyttelse at slik overskuddsmasse omsettes bør det i tillegg til en evt. endring av §3 som foreslått over vurderes alternativer til en flat konsesjonsavgift pr uttak. For eksempel en skalerbar avgift, eller pr aktør som selger til det åpne markedet i en region. Men det er viktig at alle byggeråstoff som omsettes i det åpne markedet har like krav for å sikre seriøse aktører og rett kvalitet til rett formål.
I NOU 7.4.1 påpekes det at departementet i tredje avsnitt har fått myndighet til å gi forskrift om hvilke aktiviteter eller uttak som omfattes av loven og DMF har fått vedtaksmyndighet til å avgjøre om mineralloven kommer til anvendelse i enkelttilfeller, jf. § 3 tredje avsnitt. Videre nevnes det at Reguleringsformålet vil her kunne gi en pekepinn, men vil ikke alltid være avgjørende. […] Uttak som ikke er omfattet av mineralloven, underlegges heller ikke minerallovens bestemmelser om konsesjonsplikt og krav til bergteknisk ansvarlig osv.
Praksisen med å ta ut fjell med formål å utvikle eiendom til andre formål er et smutthull som brukes for å unngå konsesjonsplikt og de kostnadene og reglene som følger en konsesjon. Vi mener derfor at ny minerallov må endres til å omfatte alle typer uttak av byggeråstoff som omsettes i det åpne markedet.
I NOU 7.4.2.2 Uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnen nevnes det at det finnes «ingen systematisk oversikt på nasjonalt nivå over hvilke masser som tas ut, hvilken kvalitet slike masser har, osv.» og at «en slik oversikt vil være av stor betydning dersom man ønsker å legge til rette for å øke utnyttelsen av slike masser».
Vi er enige i dette og støtter både forslaget at «uttak som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnen er omfattet av loven» og utvalgets forslag til «rapporteringsplikten i forslagets §7-4».
Det må nærmere defineres hvilke data som skal samles inn, når i prosjektløypen de skal rapporteres, hvor de skal lagres, og hvordan de skal tilgjengeliggjøres. I hovedsak kan det skilles mellom data til to ulike formål. Det ene er statistiske data, som trengs først og fremst for å lage en oversikt over uttaksmengder og bruk av masser samt mulige bærekraftsindikatorer. Det andre er geologiske undersøkelsesdata og data om kvalitet som trengs for å vurdere mulige (gjen-)bruksformål.
16.3.2.6 Hvem plikter å rapportere inn?
Det nevnes at den som er ansvarlig for uttaket plikter til å rapportere overskuddsmassene med samlet uttak større enn 5000 m3 , og at det er en engangsforpliktelse etter uttaket er ferdig , og ikke en årlig forpliktelse mens uttaket pågår.
Vi mener at grensen for rapporteringskravet bør ligge betydelig lavere. For alle masser som disponeres utenfor et prosjekt trengs det i dag uansett kvalitetsdokumentasjon/CE-merking/dokumentasjon av materialtype med varenummer for deponering. Dette måles typisk per lastebil, og i mange kommuner er det samlede volumet av masser fra mindre boligutbyggingsprosjekter en utfordring iht. deponiplass.
Vi mener at det bør vurderes hvordan rapportering kan skje både før uttaket starter opp (f.eks. i løpet av konsekvensutredning - KU, kreve massehåndteringsplaner som del av prosjektutlysningen), og etter massene er tatt ut (validering/korrektur). Tidligfaseinformasjon om masser som skal tas ut er essensielle for å kunne tilrettelegge for bedre bruk ressursutnyttelse og ombruk i et geografisk område . Å bare ha en statistisk oversikt etter masser ble tatt ut og disponert er ikke godt nok for å kunne optimere dette.
16.3.2.7 Hva er det som skal rapporteres inn?
Det stilles spørsmål om den samlede mengden av masser som er tatt ut bør rapporteres.
Vi mener ja, hele volumet som tas ut av grunnen bør rapporteres. Rapporteringen skal også omfatte koordinat og tilknyttede geologiske/kvalitetsdokumentasjon.
Vi mener også at all informasjon som rapporteres under forslagets §7-4 (bygg- og anleggsmasser) bør umiddelbart og fullstendig offentliggjøres. De samfunnsnyttige fordelene bør da være « tungtveiende grunner» til unntak iht. Grunnloven § 100 femte avsnitt. Se kommentar til «16.3.3.1 En tidsbegrenset taushetsplikt» nedenfor.
Utvalget mener «det er naturlig at rapporteringsplikten er begrenset til de fraksjonene som er omfattet av mineralloven. Dette vil være mineralske masser, inkludert grus, pukk, sand osv. Rapporteringsplikten vil derfor ikke omfatte jord og andre gravemasser.»
Dette er vi uenig i. Det er ikke hensiktfullt å unnta andre gravemasser fra rapporteringsplikten – det er likeså viktig at disse massene blir tatt med i ressurseffektivitetsvurderingen. De ulike massetypene er ofte dårlig kartlagt og karakterisert og det er unaturlig å legge en grense mellom hva som skal rapporteres og ikke når det graves opp et volum av geologiske løsmasser med ulike lag av jord, sand, silt, leire, eller grus. Skal vi lykkes med å øke ressurseffektiviteten i samfunnet, må alle masser tas med i ligningen og betraktes som en verdifull ressurs. Gravemasser er i dag en stor bidragsyter til utslipp og bør også med i rapporteringen. I dagens digitale tid burde det være mulig å lage automatiserte innrapporteringsløsninger som kan motta tilsvarende informasjon.
16.3.3.1 En tidsbegrenset taushetsplikt
Det nevnes at Norsk forvaltning bygger på et offentlighetsprinsipp, og Grunnloven § 100 femte avsnitt krever at unntak fra hovedregelen om offentlighet krever «tungtveiende grunner».
Videre nevnes at «innrapportert informasjon om geologiske forhold automatisk skal være underlagt taushetsplikt i en begrenset periode», og at det som er rapportert som ikke er «informasjon om geologiske forhold» følger de alminnelige reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Det samme gjør informasjon fra driftsrapportering etter § 7-3.
Ift. «uttak som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnen er omfattet av loven» og utvalgets forslag til «rapporteringsplikten i forslagets §7-4» framhever vi at den største nytteverdien for samfunnet ligger ikke i selve rapportering av data til DMF, men i at de rapporterte data blir offentlig tilgjengeliggjort på detaljnivå . Slik kan det sikres at de kan brukes videre for å kunne planlegge for best mulig ressursutnyttelse. I tillegg trengs disse data for å lage regionale og kommunale massehåndteringsplaner, transportplaner, landbruksplaner, osv. Det er ulike regelverk som kan være relevant for å støtte samfunnsbehovet for offentlig tilgang til disse data, bl.a. det nevnte offentlighetsprinsippet, plan- og bygningsloven, offentleglova, miljøinformasjonsloven og forvaltningsloven. Det antas også at ulike etater har interesse av at denne informasjonen offentliggjøres tidlig, bl.a. kommuner som bygningsmyndighet, Direktoratet for byggkvalitet, Miljødepartementet, osv.
Vi mener at all informasjon som rapporteres under rapporteringsplikten i forslagets §7-4 (7.4.2.2 Uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnen) umiddelbart bør offentliggjøres. Dette gjelder både statistikk (mengdeinformasjon) og tilknyttet geologisk-/kvalitetsinformasjon.
Vi foreslår følgende:
Det innføres et rapporteringssystem som dekker både forvaltnings- og samfunnsbehovet for bedre data. Systemet skal sikre rapportering og åpen deling av både statistiske og geologiske opplysninger. Rapporteringssystemet bør dekke
Det må innføres et krav til rapportering, hvor nødvendig data koordinatfestes og gjøres offentlig tilgjengelig. Generelt for begge databaser er det viktig med tilgjengeliggjøring av data på åpent format, slik at alle aktører i bransjen, inkludert kommuner og andre myndigheter, får lik tilgang på informasjon for å planlegge mer sirkulært.
Rapportering av geologisk informasjon til undergrunnsdatabasen
Geologisk informasjon (kartlegging) med tilhørende informasjon knyttet til utførte forundersøkelser.
En slik database kan bygge på eksisterende digitale infrastruktur som for eksempel NGUs grus, pukk og steintippsdatabaser, og en rekke andre databaser med innrapporteringsløsninger som for eksempel for geotekniske grunnundersøkelser (NADAG), grunnvannsboringer (BrønREG) og geofysiske målinger (GeofREG). Databasene kan videreutvikles tilsvarende som det er gjort i Nederland, hvor et nasjonalt undergrunns-lovverk sikrer at alle grunnundersøkelsesdata samles og tilgjengeliggjøres for videre bruk. Med en tilsvarende norsk løsning vil man kunne komplettere den nasjonale kunnskapsbasen for geologisk informasjon, eksempelvis type bergart, kvalitet mm.
En felles nasjonal kunnskapsdatabase for geologisk informasjon vil være et viktig steg på veien for å etablere en oversikt over potensialet i masser som tas ut fra bygge- og anleggsprosjekter i Norge. Det påpekes viktigheten av at en slik kunnskapsdatabase må være offentlig styrt uten innslag av kommersielle interesser. Vi foreslår at NGU får ansvaret for en slik database.
Rapportering av uttak til statistiske og planleggende formål
Informasjon knyttet til masser som tas ut, mengder masser som tas ut og hva disse benyttes til. Også informasjon fra evt. undersøkelser (eks. massenes mekaniske egenskaper).
Hver gang man har uttak fra prosjekt har man både geologisk informasjon (kartlegging) og data for hva som tas ut (tid). Rapporteringssystemet kan være felles, der deler av informasjonen går til undergrunnsdatabase (NGU) og uttak tas til statistisk database (DFM). Statistikken må tilgjengeliggjøres med koordinat. Vi vet med bakgrunn av det som rapporteres i dag ikke hvorfor det er mindre gjenbruk i et område enn et annet, fordi dataene kun tilgjengeliggjøres på et aggregert nivå.
Det bør for alle bygge- og anleggsprosjekt med uttak av masser fra undergrunnen kreves at byggherre må dokumentere:
1. Informasjon om mengde, kvalitet/geologi og koordinat på alle masser som tas ut av undergrunnen (bygg- og anleggsmasser).
2. Informasjon om mengde, kvalitet/geologi og koordinat på massene som går ut av prosjektet (overskuddsmassene)
3. Informasjon om mengde, kvalitet/geologi og koordinat på masser som blir deponert (steintipp/massedeponier)
I dokumentasjon av kvalitet ligger geologisk materialkvalitet (mineralogien, ink. Miljøhensyn som syredannende bergarter, tungmetallinnhold, radon, utlekkingspotensiale osv.), mekaniske egenskaper (LA-test og MDv-test), uttaksmetode eller behandling (dagsprengt berg, drill & blast fra tunnel, TBM).
Informasjon i pkt. 2 kan ideelt sett merkes med bruksformål: f.eks. utvalgsliste som sier "til (a)mellomlagring/massehotell; (b) resirkuleringsanlegg; (c) et annet prosjekt, (d) landbruk/jordforbedring, (e) godkjent deponi".
Punkt 3 kan omfatte både (A) masser med løst volum mer enn XX m3 som er lagret internt i prosjektet (midlertidig masselager/mellomlager), ellers blir disse massene aldri registrert, og (B) alle masser som er sendt til et godkjent deponi/masselager utenfor prosjektet. Kravet (B) kan automatisk defineres som tilleggskrav dersom det ble valgt "til deponi" under punkt (2) "bruksformål".
Det trengs videre arbeid utenfor arbeidet med ny minerallov, for å definere et felles rammeverk for hele bransjen knyttet til produktsertifisering (ut fra gjenbrukspotensial) til overskuddsmassene (ref. f.eks. gjenbruksklassene i Østerrike). Dette arbeidet kan støttes av f.eks. tilslagskomiteen, med innspill fra aktørene i bransjen og ulike initiativ (som prosjekt Sirkulær Masseforvaltning).
I dagens §3 i Mineralloven er det formulert at «Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster. Loven gjelder likevel ikke for uttak som hovedsakelig er en annen utnyttelse av grunnen». Pukkproduksjon på overskuddstein fra bygging av industriområder, næringsareal, boligtomter og samferdsels- og infrastrukturprosjekt som omsettes i det åpne markedet er i direkte konkurranse med pukkverk som har konsesjon ihht § 43. Dette fører til ulike rammevilkår i markedet da pukkverk med konsesjon har merkostnader med bl.a. økonomiske rehabiliteringsgarantier, utarbeidelse av driftsplaner, kostnader til konsesjon og revisjon av driftsplaner, grunneieravgift etc. Driver etter dagens §3 slipper nevnte kostnader, samt at de ofte får betalt av grunneier for å ta ut steinen. Dette fører til ulike rammevilkår stikk i strid med intensjonen i Mineralloven. Disse uttakene representerer også en stadig større andel av det totale volumet som omsettes i markedet. Dersom ikke disse massene rapporteres og følges opp på lik linje som andre uttak vil vi miste viktig styrings- og planleggingsinformasjon, og kontroll på at de tas ut på en måte som er samfunnsnyttig og skånsom for våre natur- og miljøhensyn.
Forslag til justering av §3:
«Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster. Loven gjelder likevel ikke for uttak som hovedsakelig er en annen utnyttelse av grunnen. Tiltaket omfattes likevel av loven dersom massen fjernes fra grunnen og brukes kommersielt i det åpne/frie markedet.»
Da det kan være positivt for samfunnets ressursutnyttelse at slik overskuddsmasse omsettes bør det i tillegg til en evt. endring av §3 som foreslått over vurderes alternativer til en flat konsesjonsavgift pr uttak. For eksempel en skalerbar avgift, eller pr aktør som selger til det åpne markedet i en region. Men det er viktig at alle byggeråstoff som omsettes i det åpne markedet har like krav for å sikre seriøse aktører og rett kvalitet til rett formål.