🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring - NOU 2022: 8 Ny minerallov

Kjell Petter Løhre

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Høring – NOU 2022: 8 Ny minerallov

Referer til par. 19.3.2 Ekspropriasjonsinstituttets rolle ved

mineralvirksomhet, siste avsnitt.

«Ekspropriasjon til mineralvirksomhet skiller seg noe fra ekspropriasjon til mer klassiske offentlige formål, som jernbane- og veiutbygging, skoler eller sykehus mv., ved at det er snakk om en privat interesse i å drive næringsvirksomhet. I noen tilfeller vil utvinning av mineraler kunne gi grunnlagfor vesentlig økonomisk fortjeneste. Eksproprianten (den som eksproprierer) vil også ofte ha betydelige utenlandske eierinteresser med lite til ingen tilknytning til lokalmiljøet. I tillegg vil virksomheten i området kunne medføre betydelige terrenginngrep og etterlate vesentlige og skjemmende spor i terrenget, også der lovens krav om opprydding og istandsetting blir overholdt. Den som må si fra seg rettigheter til fordel for mineralvirksomhet, kan derfor gjerne oppleve ekspropriasjon til mineralvirksomhet som særlig tyngende.» Sitat slutt.

Et relativt nystartet, privat, norsk/utenlandsk selskap holder for tiden på med å planlegge et stort gruveprosjekt i Eigersund kommune i Rogaland. Eierne av selskapet er nesten utelukkende investorer og selskapet har ingen erfaring med drift av gruver. Hensikten for disse er å tjene penger på sin investering, ved videresalg av konsesjon???, hvilket er lovlig i henhold til mineralloven slik den er innrettet i dag. Men det er først når de eventuelt skal selge sin konsesjon for drift at ting begynner å bli vanskelig, som sitatet over beskriver.

Et privat selskap som eksproprierer privat grunn for å starte gruvedrift slipper unna med å betale «gjenkjøpsverdi» for de eiendommene de trenger. Undertegnede eier en hytteeiendom akkurat der hvor gruven er planlagt i Eigersund, og vi opplever å ha vært i et ingenmannsland de tre siste årene. Trolig må vi lide oss gjennom enda flere år. Det svarer seg ikke for oss å utføre vedlikehold av betydning, da vi risikerer å ikke få dette igjen ved en eventuell (ekspropriasjons)takst. Å være i en slik situasjon (kan var opp til 8-10 år) vil vi aldri bli kompensert for hvis det ikke skulle bli noe av gruvedriften. Vi føler oss små og maktesløse for tiden.

Hvis det derimot blir gruvedrift vil en takst på eiendommen for vår del ikke overstige de utgiftene vi har hatt til vedlikehold og utbedringer, i løpet av de siste 10 årene, engang. Legger til at hytten har vært i familiens eie i fem generasjoner.

En gjenkjøpsverdi vil ikke være tilstrekkelig til å gi oss noe tilsvarende det vi har i dag.

Og så kan en spørre seg for hva vi er tvunget til å miste eiendommen? For at et privat selskap skal tjene grovt med penger uten at vi, som grunneiere, får ett eneste øre av denne gevinsten…?

Dette er med all respekt å melde ekstremt urettferdig, og noe som bør endres i denne revisjonen av mineralloven. Vanlige folk skal ikke måtte lide for at utenlandsk storkapital skal få lov til å vokse.

Det bør legges begrensninger for videresalg av konsesjon for drift, eller eierandeler, hvis privat grunn er ekspropriert av et privat selskap.

En måte å gjøre dette på er å mangedoble verditakst.

Grunneier er alt for dårlig tilgodesett med hensyn på de enorme verdiene det her er snakk om, slik mineralloven er innrettet i dag.

Hadde det vært staten som eksproprierte hadde det stilt seg annerledes, men her snakker vi om et privat selskap som kan tjene grovt med penger mens menigmann står igjen som den store taper.
Med vennlig hilsen

Kjell Petter Løhre