Dato 29.november 2020
Høringsuttalelse til NOU 2022:8 Ny minerallov
Kystrederiene takker for anledningen til å kommentere lovforslaget til ny Minerallov.
Vi slutter oss fullt ut til lovens målsetning, å sikre en bærekraftig forvaltning og utvinning av mineralressurser for å sikre høy verdiskapning og samfunnets behov for mineraler. Vi merker oss spesielt at forvaltningen og utnyttelsen av mineralressursene skal skje i et langsiktig perspektiv og ivareta hensynet til naturmiljø, klima, annen næringsvirksomhet, lokalmiljø og urfolks interesser.
Kystrederiene representerer medlemsrederier engasjert i transportoppdrag for gruver, bergverk og steinbrudd som utgjør 80 prosent av markedet for nærskipsflåten. Vi har derfor synspunkter på sider ved lovutvalgets vurderinger.
Mineralloven omfatter ressurser av stor samfunnsmessig betydning, både for nærings-virksomhet, natur- og ressursforvaltning. Bruken av mineralressursene inngår i mange ulike verdikjeder, og Kystrederiene mener at hensynet til forsvarlig bruk og utnyttelse på nasjonalt nivå bør veie tungt i forhold til f eks arealforvaltning i Plan- og bygningslov.
Vår interesse i Mineralloven inntrer ved utstedelse av driftstillatelse (§6-3), tiltakshavers driftsplan (§6-5) og rapporteringsplikt også av overskuddsmasser §7-4.
Kystrederiene mener prinsipielt at logistikkopplegget ved utnyttelse av mineralressurser og overskuddsmasser i størst mulig grad bør baseres på maritime systemvalg . Sjøtransport vil være den mest effektive utskipningsform for store bulkmengder og med lavest klima- og miljøavtrykk, såfremt utvinningen foregår i nærheten av kysten.
Vi ser at maritime løsninger kan være aktuelle på flere trinn. Uttak og transport av masser må skje med så moderate klimaeffekter og naturinngrep som mulig. Primærmassene vil inngå i transportkjeder med høy effektivitet og lav klima- og miljøbelastning. Overskuddsmassene må håndteres i sirkulære verdikjeder for mellomlagring og gjenbruk.
Alt dette tilsier vurdering av sjøbaserte systemer.
Vi mener at sjøbaserte systemer bør vurderes på følgende punkter i driftsplanen:
- Utskipning av primærmasser
o transportvei fra utvinning til utskipningssted
o areal til mellomlagring/oppsamling/utskipning
o fraskilling av overskuddsmasse, deponi og gjenbruk
o terminalfunksjon, lasteteknologi
o sikring av farled fra hovedled til utskipningssted
o Skip/konsept, størrelse, transportdistanse
o Frekvens, avtaleform
o Rapporteringsplikt også for overskuddsmasser.
o Tiltak for bedre forvaltning av slike ressurser.
Mens primærmasser inngår i etablerte verdikjeder med kjøpere og mottaksanlegg er utnyttelse av overskuddsmasser så langt mer tilfeldig utnyttet.
Her vil lovforslaget om rapporteringsplikt i §7-4 kunne være et virkemiddel til bedre forvaltning av slike ressurser.
Flaskehalsen for bedre forvaltning av slike masser ser ut til å være sammensatt, som
- manglende helhetlig oversikt (noe som rapportering kan forbedre)
- lokasjoner/arealer for mottak og mellomlagring
- sjøtransport av overskuddsmasser vil øke nedslagsområdet fra lokalt til nasjonalt
I forvaltningen av slike ressurser vil sjøbaserte sirkulære systemvalg kunne stå sentralt. Men en nasjonal politikk vil kreve kommunal medvirkning i arealplanlegging.
Kystrederiene ønsker å henlede oppmerksomheten også mot utskipning, logistikkløsninger og forvaltning av overskuddmasser slik at også disse aspektene inngår i en effektiv og bærekraftig forvaltning.
Høringsuttalelse til NOU 2022:8 Ny minerallov
Kystrederiene takker for anledningen til å kommentere lovforslaget til ny Minerallov.
Vi slutter oss fullt ut til lovens målsetning, å sikre en bærekraftig forvaltning og utvinning av mineralressurser for å sikre høy verdiskapning og samfunnets behov for mineraler. Vi merker oss spesielt at forvaltningen og utnyttelsen av mineralressursene skal skje i et langsiktig perspektiv og ivareta hensynet til naturmiljø, klima, annen næringsvirksomhet, lokalmiljø og urfolks interesser.
Kystrederiene representerer medlemsrederier engasjert i transportoppdrag for gruver, bergverk og steinbrudd som utgjør 80 prosent av markedet for nærskipsflåten. Vi har derfor synspunkter på sider ved lovutvalgets vurderinger.
Mineralloven omfatter ressurser av stor samfunnsmessig betydning, både for nærings-virksomhet, natur- og ressursforvaltning. Bruken av mineralressursene inngår i mange ulike verdikjeder, og Kystrederiene mener at hensynet til forsvarlig bruk og utnyttelse på nasjonalt nivå bør veie tungt i forhold til f eks arealforvaltning i Plan- og bygningslov.
Vår interesse i Mineralloven inntrer ved utstedelse av driftstillatelse (§6-3), tiltakshavers driftsplan (§6-5) og rapporteringsplikt også av overskuddsmasser §7-4.
Kystrederiene mener prinsipielt at logistikkopplegget ved utnyttelse av mineralressurser og overskuddsmasser i størst mulig grad bør baseres på maritime systemvalg . Sjøtransport vil være den mest effektive utskipningsform for store bulkmengder og med lavest klima- og miljøavtrykk, såfremt utvinningen foregår i nærheten av kysten.
Vi ser at maritime løsninger kan være aktuelle på flere trinn. Uttak og transport av masser må skje med så moderate klimaeffekter og naturinngrep som mulig. Primærmassene vil inngå i transportkjeder med høy effektivitet og lav klima- og miljøbelastning. Overskuddsmassene må håndteres i sirkulære verdikjeder for mellomlagring og gjenbruk.
Alt dette tilsier vurdering av sjøbaserte systemer.
Vi mener at sjøbaserte systemer bør vurderes på følgende punkter i driftsplanen:
- Utskipning av primærmasser
o transportvei fra utvinning til utskipningssted
o areal til mellomlagring/oppsamling/utskipning
o fraskilling av overskuddsmasse, deponi og gjenbruk
o terminalfunksjon, lasteteknologi
o sikring av farled fra hovedled til utskipningssted
o Skip/konsept, størrelse, transportdistanse
o Frekvens, avtaleform
o Rapporteringsplikt også for overskuddsmasser.
o Tiltak for bedre forvaltning av slike ressurser.
Mens primærmasser inngår i etablerte verdikjeder med kjøpere og mottaksanlegg er utnyttelse av overskuddsmasser så langt mer tilfeldig utnyttet.
Her vil lovforslaget om rapporteringsplikt i §7-4 kunne være et virkemiddel til bedre forvaltning av slike ressurser.
Flaskehalsen for bedre forvaltning av slike masser ser ut til å være sammensatt, som
- manglende helhetlig oversikt (noe som rapportering kan forbedre)
- lokasjoner/arealer for mottak og mellomlagring
- sjøtransport av overskuddsmasser vil øke nedslagsområdet fra lokalt til nasjonalt
I forvaltningen av slike ressurser vil sjøbaserte sirkulære systemvalg kunne stå sentralt. Men en nasjonal politikk vil kreve kommunal medvirkning i arealplanlegging.
Kystrederiene ønsker å henlede oppmerksomheten også mot utskipning, logistikkløsninger og forvaltning av overskuddmasser slik at også disse aspektene inngår i en effektiv og bærekraftig forvaltning.