For 580 mill år siden var det en aktiv vulkan på det som i dag er Fensfeltet. Denne vulkanen la grunnlaget for at området nå undersøkes for sjeldne jordarter, REE (Rare Earth Elements). Dette er en samlebetegnelse for ulike metaller som har unike egenskaper. Fensfeltet har en svært stor konsentrasjon av slike metaller. Etterspørselen etter metallene er sterkt økende. REE brukes i mobiltelefoner, laptoper, elektriske biler, forsvarsmateriell og mange andre produkter som inngår i det grønne skiftet.
Det er ikke sikkert at REE’ene på Fen kan utnyttes, men det er nå flere firma som undersøker mulighetene. Imidlertid er veien fortsatt lang, og det kan ta flere år fra undersøkelse til utvinning. I denne perioden er det mange ulike tiltak som må gjøres. Noen av dem har kommunen ansvar for, mens andre skal gjøres av private selskap.
Fensfeltet ligger bare i Nome. Det er ingen andre som kan være vertskap for utviklingen på Fen. Det tar noen få år å utvikle gruvedrift på Fen, men hvis det blir gjort feil kan virkningene vare i århundrer. En eventuell utvinning av REE’er i Fensfeltet vil føre til en total omveltning i hele lokalsamfunnet. Nome kommunestyre har derfor vedtatt en strategi for Fensfeltet (ks-sak 17/22, 05.04.22). I denne gjør Nome kommune det klart at det er kommunen som kjenner lokalsamfunnet og mulighetene best.
Nome kommune mener en så stor utvikling bør skje på en demokratisk, åpen og transparent måte. Nome kommunes erfaring er at den viktigste suksessfaktoren er at lokalbefolkningen er positive til utviklingen. Da må folk forstå og delta.
Det må være helt klart at det blir positive ringvirkninger og verdier i lokalsamfunnet når det blir etablering av mineralindustri. Norsk mineralpolitikk må derfor gi et svar på spørsmålet om skattlegging av mineralressurser, om det er grunnrentebeskatning eller annen løsning, selv om dette ikke var en del av mandatet til utvalget.
Nome kommunes syn er at dette ikke vil bli godt nok ivaretatt i en statlig plan, slik NOU 22:8 legger til rette for. Statlige planer har et nasjonalt og regionalt perspektiv, og lokale interesser risikerer å bli overkjørt. når kommunen er i førersetet vil prosessen ta hensyn til folk på en annen måte enn dersom stat og private selskap skal håndtere prosessen. Dette blir ivaretatt av kommunen gjennom forvaltningen, og er i dag tilstrekkelig hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommunens engasjement er derfor en nøkkel til suksess fordi lokalbefolkningen har tillit til kommunen og det er kort veg til beslutningspunktene.
Nome kommuner gir følgende forslag til endringer til ny minerallov:(Tillegg er understreket og i kursiv )
1. § 1-8. Krav om samordning av saksbehandling. : Tiltakshaveren, den berørte kommunen og øvrige myndigheter som er berørt av den aktuelle saken, skal delta.
2. § 2-3. Informasjonsplikt og dialog. Tiltakshaver skal invitere til dialog og informere kommunen , grunneier, naboer og berørte bruksrettshavere (…).
3. § 2-4. Plikt til sikring. Tiltakshaver skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak slik at mineralvirksomhet ikke medfører fare for skade på mennesker, dyr og eiendom. Plikt til sikring etter første avsnitt omfatter også sikring mot fare som har oppstått fra tidligere aktiviteter innenfor området hvor tiltakshaver foretar utvinning eller har driftstillatelse. Nome kommunes kommentar: 2.ledd bør presiseres. For Nome kommune vil teksten slik den står nå bety at nye tiltakshavere blir ansvarlig for sikring av gruvehull fra 1500-tallet og nyere.
4. § 4-3. Tillatelse til undersøkelse av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller og § 4-5. Krav til innhold i søknad om undersøkelsestillatelse, saksbehandling mv. Nome kommunes kommentar: Det framgår ikke av forslaget at kommunen skal varsles når slik tillatelse er gitt. DMF bør ha en generell varslingsplikt som ikke begrenses til høringsplikten slik den fremgår i § 4-5.
5. § 4-8. Varslings- og meldeplikt før oppstart av undersøkelser av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3, skal varsle grunneiere, kommunen og berørte bruksrettshavere og gi melding til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard om oppstart av undersøkelsesarbeider minst fire uker før disse igangsettes.
6. § 4-9. Varighet av undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Nome kommunes kommentar: Forslaget begrenser varigheten av tillatelsene og mulighet for forlengelse på en hensiktsmessig måte, slik at utvinning ikke hindres av passive rettighetshavere.
7. § 4-14. Tillatelse til prøveuttak og § 4-15. Søknad om tillatelse til prøveuttak. Nome kommunes kommentar: Kommunen er høringsinstans. Det er ikke presisert at nødvendige tillatelser etter annet lovverk (eks plan- og bygningsloven) må innhentes før tillatelse kan gis.
8. § 4-18. Varslings- og meldeplikt før oppstart av prøveuttak. Den som har tillatelse til å foreta prøveuttak skal gi skriftlig melding til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard og varsle grunneiere, kommunen og berørte bruksrettshavere minst fire uker før arbeidene igangsettes.
9. § 5-5. Samordnet utvinning. Nome kommunes kommentar: Forslaget gir DMF åpning for å kreve samordning mellom interesserte parter. Kommunedirektøren mener denne muligheten er fornuftig.
10. Kap 10. Nome kommunes kommentar: Forslaget åpner for mulighet til å fastsette gebyrer og årlig vederlag til grunneier og staten. Kommunene har ingen eierforhold i mineralene, men utvinning forutsetter likevel bruk av kommunens eiendom, som veg og annen infrastruktur. Det bør vurderes særlig vederlag for bruk av kommunens ressurser.
Nome kommunes kommentarer til punkt 1, 2, 4, 5, 7, 8 og 10: Slik forslaget til ny minerallov framstår nå, er kommunens rolle begrenset til høringspart. De berørte kommunene må sikres reell myndighet over arealbruken innenfor kommunens grenser.
Nome kommune fraråder følgende foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven:
1. § 6-4 (Statlig arealplan) Nytt fjerde avsnitt: Første og andre avsnitt gjelder tilsvarende når det er nødvendig for å sikre gjennomføringen av mineralvirksomhet for å oppnå samfunnsmessige målsetninger eller der det er et vesentlig potensial for verdiskaping. Nome kommune er sterkt imot å begrense kommunens myndighet og råderett over kommunens arealer.
2. § 19-4 (Dispensasjonsmyndighet). Nome kommune ser at DMF med dette forslaget vil bli stilt i en særstilling i norsk lovverk, som eneste direktorat med direkte myndighet til å overprøve kommunens dispensasjonsmyndighet. Nome kommune ser ingen grunn til å åpne for denne nye praksisen.
Nome kommune ønsker at hele samfunnet skal nyte godt av verdiene som kan skapes i Fensfeltet. Da må lokalsamfunnet tilgodeses med varig kompensasjon.
Med riktig støtte og bistand er det fullt mulig for kommunene å gjennomføre en effektiv men likevel grundig prosess. Nome kommune mener derfor at mineralkommuner med strategisk viktige forekomster bør støttes og tilføres ressurser, framfor å fratas myndighet. Myndighetsfrarøvelse skaper verken troverdighet eller vilje til å bidra, og det svekker demokratiet og den tilliten til myndighetene som er en grunnleggende verdi i det norske samfunn.
Det er ikke sikkert at REE’ene på Fen kan utnyttes, men det er nå flere firma som undersøker mulighetene. Imidlertid er veien fortsatt lang, og det kan ta flere år fra undersøkelse til utvinning. I denne perioden er det mange ulike tiltak som må gjøres. Noen av dem har kommunen ansvar for, mens andre skal gjøres av private selskap.
Fensfeltet ligger bare i Nome. Det er ingen andre som kan være vertskap for utviklingen på Fen. Det tar noen få år å utvikle gruvedrift på Fen, men hvis det blir gjort feil kan virkningene vare i århundrer. En eventuell utvinning av REE’er i Fensfeltet vil føre til en total omveltning i hele lokalsamfunnet. Nome kommunestyre har derfor vedtatt en strategi for Fensfeltet (ks-sak 17/22, 05.04.22). I denne gjør Nome kommune det klart at det er kommunen som kjenner lokalsamfunnet og mulighetene best.
Nome kommune mener en så stor utvikling bør skje på en demokratisk, åpen og transparent måte. Nome kommunes erfaring er at den viktigste suksessfaktoren er at lokalbefolkningen er positive til utviklingen. Da må folk forstå og delta.
Det må være helt klart at det blir positive ringvirkninger og verdier i lokalsamfunnet når det blir etablering av mineralindustri. Norsk mineralpolitikk må derfor gi et svar på spørsmålet om skattlegging av mineralressurser, om det er grunnrentebeskatning eller annen løsning, selv om dette ikke var en del av mandatet til utvalget.
Nome kommunes syn er at dette ikke vil bli godt nok ivaretatt i en statlig plan, slik NOU 22:8 legger til rette for. Statlige planer har et nasjonalt og regionalt perspektiv, og lokale interesser risikerer å bli overkjørt. når kommunen er i førersetet vil prosessen ta hensyn til folk på en annen måte enn dersom stat og private selskap skal håndtere prosessen. Dette blir ivaretatt av kommunen gjennom forvaltningen, og er i dag tilstrekkelig hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommunens engasjement er derfor en nøkkel til suksess fordi lokalbefolkningen har tillit til kommunen og det er kort veg til beslutningspunktene.
Nome kommuner gir følgende forslag til endringer til ny minerallov:(Tillegg er understreket og i kursiv )
1. § 1-8. Krav om samordning av saksbehandling. : Tiltakshaveren, den berørte kommunen og øvrige myndigheter som er berørt av den aktuelle saken, skal delta.
2. § 2-3. Informasjonsplikt og dialog. Tiltakshaver skal invitere til dialog og informere kommunen , grunneier, naboer og berørte bruksrettshavere (…).
3. § 2-4. Plikt til sikring. Tiltakshaver skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak slik at mineralvirksomhet ikke medfører fare for skade på mennesker, dyr og eiendom. Plikt til sikring etter første avsnitt omfatter også sikring mot fare som har oppstått fra tidligere aktiviteter innenfor området hvor tiltakshaver foretar utvinning eller har driftstillatelse. Nome kommunes kommentar: 2.ledd bør presiseres. For Nome kommune vil teksten slik den står nå bety at nye tiltakshavere blir ansvarlig for sikring av gruvehull fra 1500-tallet og nyere.
4. § 4-3. Tillatelse til undersøkelse av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller og § 4-5. Krav til innhold i søknad om undersøkelsestillatelse, saksbehandling mv. Nome kommunes kommentar: Det framgår ikke av forslaget at kommunen skal varsles når slik tillatelse er gitt. DMF bør ha en generell varslingsplikt som ikke begrenses til høringsplikten slik den fremgår i § 4-5.
5. § 4-8. Varslings- og meldeplikt før oppstart av undersøkelser av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3, skal varsle grunneiere, kommunen og berørte bruksrettshavere og gi melding til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard om oppstart av undersøkelsesarbeider minst fire uker før disse igangsettes.
6. § 4-9. Varighet av undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Nome kommunes kommentar: Forslaget begrenser varigheten av tillatelsene og mulighet for forlengelse på en hensiktsmessig måte, slik at utvinning ikke hindres av passive rettighetshavere.
7. § 4-14. Tillatelse til prøveuttak og § 4-15. Søknad om tillatelse til prøveuttak. Nome kommunes kommentar: Kommunen er høringsinstans. Det er ikke presisert at nødvendige tillatelser etter annet lovverk (eks plan- og bygningsloven) må innhentes før tillatelse kan gis.
8. § 4-18. Varslings- og meldeplikt før oppstart av prøveuttak. Den som har tillatelse til å foreta prøveuttak skal gi skriftlig melding til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard og varsle grunneiere, kommunen og berørte bruksrettshavere minst fire uker før arbeidene igangsettes.
9. § 5-5. Samordnet utvinning. Nome kommunes kommentar: Forslaget gir DMF åpning for å kreve samordning mellom interesserte parter. Kommunedirektøren mener denne muligheten er fornuftig.
10. Kap 10. Nome kommunes kommentar: Forslaget åpner for mulighet til å fastsette gebyrer og årlig vederlag til grunneier og staten. Kommunene har ingen eierforhold i mineralene, men utvinning forutsetter likevel bruk av kommunens eiendom, som veg og annen infrastruktur. Det bør vurderes særlig vederlag for bruk av kommunens ressurser.
Nome kommunes kommentarer til punkt 1, 2, 4, 5, 7, 8 og 10: Slik forslaget til ny minerallov framstår nå, er kommunens rolle begrenset til høringspart. De berørte kommunene må sikres reell myndighet over arealbruken innenfor kommunens grenser.
Nome kommune fraråder følgende foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven:
1. § 6-4 (Statlig arealplan) Nytt fjerde avsnitt: Første og andre avsnitt gjelder tilsvarende når det er nødvendig for å sikre gjennomføringen av mineralvirksomhet for å oppnå samfunnsmessige målsetninger eller der det er et vesentlig potensial for verdiskaping. Nome kommune er sterkt imot å begrense kommunens myndighet og råderett over kommunens arealer.
2. § 19-4 (Dispensasjonsmyndighet). Nome kommune ser at DMF med dette forslaget vil bli stilt i en særstilling i norsk lovverk, som eneste direktorat med direkte myndighet til å overprøve kommunens dispensasjonsmyndighet. Nome kommune ser ingen grunn til å åpne for denne nye praksisen.
Nome kommune ønsker at hele samfunnet skal nyte godt av verdiene som kan skapes i Fensfeltet. Da må lokalsamfunnet tilgodeses med varig kompensasjon.
Med riktig støtte og bistand er det fullt mulig for kommunene å gjennomføre en effektiv men likevel grundig prosess. Nome kommune mener derfor at mineralkommuner med strategisk viktige forekomster bør støttes og tilføres ressurser, framfor å fratas myndighet. Myndighetsfrarøvelse skaper verken troverdighet eller vilje til å bidra, og det svekker demokratiet og den tilliten til myndighetene som er en grunnleggende verdi i det norske samfunn.