Innspill til Høring - NOU 2022: 8 Ny minerallov, på vegne av
Skanska Industrial Solutions AS og Viken Miljøpark AS
Selskapet Viken Miljøpark AS (VIMAS) er et selskap eiet av Skanska Norge AS, InfraGroup AS, og Gunnar Holt Grusforening AS, VIMAS sirkulære løsninger ved etablering av MasseHUB og gjenvinningsanlegg bidrar til bærekraftig massehåndtering for overskuddsmasser fra de store infrastrukturutbyggingene på Østlandsområdet. Skanska Industrial Solutions er en industriell business unit i Skanska konsernet, innenfor gjenvinning av overskuddsmasser, masseuttak, betong og asfalt.
Høringskommentarer 1. Rapporteringsplikt Ref. punkt 1 Skanska Industrial Solutions og VIMAS (SIS/VIMAS) foreslår en innføring av rapporteringsplikt for uttak av mineraler som hovedsakelig skjer for annen bruk enn utnytting av mineralforekomstene. Uttak av denne type masser kan for eksempel være i forbindelse med større samferdselsprosjekter, som Ny vannforsyning Oslo, E18 og Fornebubanen, det er svært viktig at en slik rapportering skjer raskt etter at undersøkelsene er utført og helst før uttaket faktisk finner sted, og underveis ved eventuelle endringer. På denne måten kan opplysninger og informasjon om planlagte masseuttak synliggjøres for andre aktører og bidra til en sirkulærøkonomi og utnyttelse av råstoffet/massene kan da lettere brukes/omsettes i et marked og dermed erstatte uttak av annet jomfruelig ikke fornybart materiale. Dette vil styrke den sirkulære tilnærmingen i offentlige infrastruktur prosjekter. Hvis rapportering kommer inn for sent, vil ikke masser råstoffet kunne utnyttes og dette blir kun statistikk uten spes verdi i sirkulær og bærekraftig sammenheng. En nedre grense på uttak av 5000 m3 anses også som høyt (ca. 550 lastebillass). Det kjøres i dag store volumer bergmasser til deponi også fra mindre prosjekter, vi ser at det er liten etterlevelse av grensen xx antall tusen m3 satt, dette er masser som ellers kunne vært gjenbrukt i det lokale markedet som nytt tilslag ved planlegging og tilrettelegging. Vi mener derfor det bør vurderes om alle offentlige prosjekter, og private så langt det er mulig, uavhengig av størrelse, bør rapportere inn uttak av mineraler når formålet til uttaket er et annet enn utnytting av mineral forekomsten, da dette i sum utgjør svært store volumer.
Det er generelt en stor utfordring at masser som ofte er stein som kunne gjenbrukes, oftest fra private, prosjekter, blir fylt ut vilkårlige steder. En rapporteringsplikt vil etter vårt syn bidra til at masser som tas ut kan gjenbrukes i andre prosjekter og en vil få noe mer kontroll over massene, og dermed lavere uttak av ikke fornybart jomfruelig berg. Rapportering bør omfatte hvor mye masser som skal tas ut, bergartskvalitet, kjemisk/mineralogisk sammensetning osv.
I denne sammenheng bør informasjon fra grunnundersøkelser gjøres allment tilgjengelig. NGU har opprettet en offentlig database for grunnundersøkelser, kalt NADAG (Nasjonal database for grunnundersøkelser (ngu.no)). Dataene som importeres til NADAG er tilgjengelige for alle, og gratis å hente fram. Det bør vurderes om mineralloven skal stille krav om at alle grunnundersøkelser (både offentlige og private) skal innrapporteres til NADAG. Det bør som minimum stilles krav til at alle offentlige prosjekter skal rapportere inn undersøkelsene, ref. kommentar over. Grunnundersøkelser utføres normalt tidlig i et prosjekt, og kanskje lenge før prosjektet både igangsettes og ferdigstilles. Det kan derfor være gunstig å vurdere om grunnundersøkelser bør rapporteres når resultatene foreligger, og minimum før prosjektet er ferdigstilt. Nærliggende prosjekter tilgang på informasjonen om massene, og om disse kan benyttes i andre prosjekter. Det bør vurderes et minimum av detaljeringsnivå som vil gi nyttig informasjon til andre prosjekter, ikke kun lokaliseringen til grunnundersøkelsene. VIMAS mener at andre gravemasser også bør omfattes av rapporteringsplikten. Informasjon om denne type masse er viktig ved planlegging av store og små prosjekter for å minimere uttak av nye ressurser. De ulike massetypene er ofte dårlig kartlagt og karakterisert og det ville være stor nytte i å inkludere alle massene i rapporteringsplikten, også med tanke på rapportering av klimagassutslipp ved massetransport.
Direktoratet for mineralforvaltningen bør f å en tydeligere rolle og utvidet ansvar. Økt samordning mellom ulike forvaltningsorgan vil fremme en felles forståelse og tilnærming til prosjekter ut fra et større perspektiv enn den enkelte myndighets ansvarsområde. Det er viktig at det spesifiseres hvem som tar avgjørelsene når ulike regelverk kommer i konflikt med hverandre, hvem vil være styrende myndighet i slike tilfeller? I forslaget til ny minerallov er også forurensingsloven nevnt, og det skal vurderes om mineralloven legger godt nok til rette for effektive og gode avklaringer i overgangen til annet lovverk, bl.a. forurensingsloven. Viken Miljøpark mener at forurensingsloven med avfallsforskriften i mange tilfeller begrenser gjenbruk av mineralressurser, da lettere forurensede masser, pga. gjeldende lovverk, ofte kjøres langt til deponi enn å gjenbrukes på arealer lokalt der forurensingsgraden er akseptabel og på samme nivå som massene som fjernes.
I all hovedsak mener vi lovverket bør fungere som pådriver for at masser som er gjenvinnbare skal gjenvinnes før det kjøres bort til sluttdeponi og det er kun restfraksjonen etter gjenvinning som slutt deponeres, slik er det dessverre ikke i dag der store volumer av mineralsk råstoff, behandles som avfall og fylles ned og slutt deponeres i ulike deponier i nabokommuner til de store byene.
For å øke sannsynligheten for omsetning og bruk av gjenbruksmasser relevant og viktig med økt bruk av sjøtransport, delvis for å øke sannsynligheten for samtidighet i prosjekter, delvis for å øke nedslagsfeltet for gjenbruksmasser, og delvis for å ha tilgang til alle kvaliteter. Erfaringen SIS/VIMAS gjør seg igjennom siste år er at det er/gjøres vanskelig å få tilgang til havneareal og å få forståelse og aksept for dette behovet i en by med sjø og fjord som naturlig ferdselsåre, havneområder hat både tilgang på arealer og transport på sjø er svært mye mer miljøvennlig enn via veg. Vi erfarer ofte også at for eksempel Plan og Bygningsloven legges til hinder for å etablere industrielle moderne grønne strukturer som øker sannsynlighet og marked i by for mineralgjenvinning.
Det er ikke er behovet for å bli kvitt massene som er utfordringen i dag, men mangelen på tilrettelegging for arealer for mottak og behandlingsteder med en avstand til marked som gjør gjenvunnet masse konkurransedyktig mht. transportkostnader. Løsninger som gir forutsigbar tilgang til havn og sjøtransport vil øke marked og mulighet for samtidighet ved at det geografiske nedslagsfeltet blir mer relevant og større.
Hans Petter Johannessen, 28.11.22
Skanska Industrial Solutions AS og Viken Miljøpark AS
Selskapet Viken Miljøpark AS (VIMAS) er et selskap eiet av Skanska Norge AS, InfraGroup AS, og Gunnar Holt Grusforening AS, VIMAS sirkulære løsninger ved etablering av MasseHUB og gjenvinningsanlegg bidrar til bærekraftig massehåndtering for overskuddsmasser fra de store infrastrukturutbyggingene på Østlandsområdet. Skanska Industrial Solutions er en industriell business unit i Skanska konsernet, innenfor gjenvinning av overskuddsmasser, masseuttak, betong og asfalt.
Høringskommentarer 1. Rapporteringsplikt Ref. punkt 1 Skanska Industrial Solutions og VIMAS (SIS/VIMAS) foreslår en innføring av rapporteringsplikt for uttak av mineraler som hovedsakelig skjer for annen bruk enn utnytting av mineralforekomstene. Uttak av denne type masser kan for eksempel være i forbindelse med større samferdselsprosjekter, som Ny vannforsyning Oslo, E18 og Fornebubanen, det er svært viktig at en slik rapportering skjer raskt etter at undersøkelsene er utført og helst før uttaket faktisk finner sted, og underveis ved eventuelle endringer. På denne måten kan opplysninger og informasjon om planlagte masseuttak synliggjøres for andre aktører og bidra til en sirkulærøkonomi og utnyttelse av råstoffet/massene kan da lettere brukes/omsettes i et marked og dermed erstatte uttak av annet jomfruelig ikke fornybart materiale. Dette vil styrke den sirkulære tilnærmingen i offentlige infrastruktur prosjekter. Hvis rapportering kommer inn for sent, vil ikke masser råstoffet kunne utnyttes og dette blir kun statistikk uten spes verdi i sirkulær og bærekraftig sammenheng. En nedre grense på uttak av 5000 m3 anses også som høyt (ca. 550 lastebillass). Det kjøres i dag store volumer bergmasser til deponi også fra mindre prosjekter, vi ser at det er liten etterlevelse av grensen xx antall tusen m3 satt, dette er masser som ellers kunne vært gjenbrukt i det lokale markedet som nytt tilslag ved planlegging og tilrettelegging. Vi mener derfor det bør vurderes om alle offentlige prosjekter, og private så langt det er mulig, uavhengig av størrelse, bør rapportere inn uttak av mineraler når formålet til uttaket er et annet enn utnytting av mineral forekomsten, da dette i sum utgjør svært store volumer.
Det er generelt en stor utfordring at masser som ofte er stein som kunne gjenbrukes, oftest fra private, prosjekter, blir fylt ut vilkårlige steder. En rapporteringsplikt vil etter vårt syn bidra til at masser som tas ut kan gjenbrukes i andre prosjekter og en vil få noe mer kontroll over massene, og dermed lavere uttak av ikke fornybart jomfruelig berg. Rapportering bør omfatte hvor mye masser som skal tas ut, bergartskvalitet, kjemisk/mineralogisk sammensetning osv.
I denne sammenheng bør informasjon fra grunnundersøkelser gjøres allment tilgjengelig. NGU har opprettet en offentlig database for grunnundersøkelser, kalt NADAG (Nasjonal database for grunnundersøkelser (ngu.no)). Dataene som importeres til NADAG er tilgjengelige for alle, og gratis å hente fram. Det bør vurderes om mineralloven skal stille krav om at alle grunnundersøkelser (både offentlige og private) skal innrapporteres til NADAG. Det bør som minimum stilles krav til at alle offentlige prosjekter skal rapportere inn undersøkelsene, ref. kommentar over. Grunnundersøkelser utføres normalt tidlig i et prosjekt, og kanskje lenge før prosjektet både igangsettes og ferdigstilles. Det kan derfor være gunstig å vurdere om grunnundersøkelser bør rapporteres når resultatene foreligger, og minimum før prosjektet er ferdigstilt. Nærliggende prosjekter tilgang på informasjonen om massene, og om disse kan benyttes i andre prosjekter. Det bør vurderes et minimum av detaljeringsnivå som vil gi nyttig informasjon til andre prosjekter, ikke kun lokaliseringen til grunnundersøkelsene. VIMAS mener at andre gravemasser også bør omfattes av rapporteringsplikten. Informasjon om denne type masse er viktig ved planlegging av store og små prosjekter for å minimere uttak av nye ressurser. De ulike massetypene er ofte dårlig kartlagt og karakterisert og det ville være stor nytte i å inkludere alle massene i rapporteringsplikten, også med tanke på rapportering av klimagassutslipp ved massetransport.
Direktoratet for mineralforvaltningen bør f å en tydeligere rolle og utvidet ansvar. Økt samordning mellom ulike forvaltningsorgan vil fremme en felles forståelse og tilnærming til prosjekter ut fra et større perspektiv enn den enkelte myndighets ansvarsområde. Det er viktig at det spesifiseres hvem som tar avgjørelsene når ulike regelverk kommer i konflikt med hverandre, hvem vil være styrende myndighet i slike tilfeller? I forslaget til ny minerallov er også forurensingsloven nevnt, og det skal vurderes om mineralloven legger godt nok til rette for effektive og gode avklaringer i overgangen til annet lovverk, bl.a. forurensingsloven. Viken Miljøpark mener at forurensingsloven med avfallsforskriften i mange tilfeller begrenser gjenbruk av mineralressurser, da lettere forurensede masser, pga. gjeldende lovverk, ofte kjøres langt til deponi enn å gjenbrukes på arealer lokalt der forurensingsgraden er akseptabel og på samme nivå som massene som fjernes.
I all hovedsak mener vi lovverket bør fungere som pådriver for at masser som er gjenvinnbare skal gjenvinnes før det kjøres bort til sluttdeponi og det er kun restfraksjonen etter gjenvinning som slutt deponeres, slik er det dessverre ikke i dag der store volumer av mineralsk råstoff, behandles som avfall og fylles ned og slutt deponeres i ulike deponier i nabokommuner til de store byene.
For å øke sannsynligheten for omsetning og bruk av gjenbruksmasser relevant og viktig med økt bruk av sjøtransport, delvis for å øke sannsynligheten for samtidighet i prosjekter, delvis for å øke nedslagsfeltet for gjenbruksmasser, og delvis for å ha tilgang til alle kvaliteter. Erfaringen SIS/VIMAS gjør seg igjennom siste år er at det er/gjøres vanskelig å få tilgang til havneareal og å få forståelse og aksept for dette behovet i en by med sjø og fjord som naturlig ferdselsåre, havneområder hat både tilgang på arealer og transport på sjø er svært mye mer miljøvennlig enn via veg. Vi erfarer ofte også at for eksempel Plan og Bygningsloven legges til hinder for å etablere industrielle moderne grønne strukturer som øker sannsynlighet og marked i by for mineralgjenvinning.
Det er ikke er behovet for å bli kvitt massene som er utfordringen i dag, men mangelen på tilrettelegging for arealer for mottak og behandlingsteder med en avstand til marked som gjør gjenvunnet masse konkurransedyktig mht. transportkostnader. Løsninger som gir forutsigbar tilgang til havn og sjøtransport vil øke marked og mulighet for samtidighet ved at det geografiske nedslagsfeltet blir mer relevant og større.
Hans Petter Johannessen, 28.11.22