Fjernvarme som naturlig monopol og husholdningenes sårbare posisjon
NBBL vil understreke at fjernvarme i stor grad opererer som et naturlig monopol i konsesjonsområdene, hvor husholdningskundene ofte ikke har reell mulighet til å bytte leverandør. Fjernvarmeselskapene fastsetter prisene ensidig, og prisforhandlinger er i praksis ikke mulig for vanlige boligkunder. Dette står i kontrast til næringskunder, som har større forhandlingsmakt, gjennom profesjonelle eiere, bedre tilgang til teknisk kompetanse og økonomiske ressurser, og dermed reell mulighet til å velge alternativer. For husholdningskunder – særlig i borettslag og sameier – er det i realiteten verken forhandlingsmulighet eller reelle alternativ.
Mange boligselskaper består dessuten av en kombinasjon av fellesmålt og individuelt målt varme. Enkelte husholdninger kan faktureres direkte fra fjernvarmeselskapet mens resten omfattes av fellesavregning. Det kan både være tekniske og juridiske hindringer for styrets tilgang til informasjon om samlet energibruk i bygget. Personvernhensyn og målerløsninger uten delingsfunksjonalitet kan føre til at styret i praksis mangler oversikt over beboernes forbruk, kostnader og støtte. Dette svekker styrets mulighet til å gjøre informerte vurderinger på vegne av fellesskapet – for eksempel om det er hensiktsmessig å inngå avtale om Norgespris. For at boligselskaper skal kunne ta et reelt valg mellom strømstønad og fastpris, er det derfor viktig at både myndigheter og fjernvarmeselskaper sørger for klar og tilgjengelig informasjon om valg, konsekvenser og beregningsgrunnlag.
I de fleste tilfeller er det ikke boligselskapet som selv har inngått avtale med fjernvarmeselskapet, men utbyggeren av prosjektet. Avtalen blir i slike tilfeller "tiltransportert" borettslaget eller sameiet ved ferdigstillelse, og styret har i ettertid få eller ingen muligheter til å reforhandle betingelser. Dette må hensyntas i regelverk som skal regulere plikter og rettigheter i kunde-leverandørforholdet, og at den formelle avtaleparten ofte ikke er den som faktisk bruker tjenesten eller mottar støtten.
Selv om fjernvarmeprisene i prinsippet skal følge strømprisen (via energilovens referanseprismodell), er denne koblingen ofte lite forståelig og sjelden etterprøvbar for vanlige kunder. Fjernvarmehusholdninger har ekstrakostnader knyttet til varmetap, drift og intern fordeling, som ikke gjelder for strømkunder. I tillegg påløper høyere nettleie per kWh forbrukt strøm ved lavt strømforbruk, som er typisk for fjernvarmehusholdninger. Disse kostnadene kompenseres ikke slik energimyndigheten tolker energilovens prissikring. I tillegg er det mange fjernvarmeselskaper som gjennom avtale- eller tilknytningsplikt forbyr kundene å produsere varme selv, for eksempel ved å installere varmepumper. Samlet svekker dette forbrukernes kunnskap om egen energibruk, frihet i valg av løsninger og muligheten til å vurdere enøk-tiltak.
Uinformerte og ressurssvake husholdningskunder har i praksis ingen forhandlingsmakt og står ofte uten mulighet til å vurdere eller velge alternative løsninger, slik som varmepumper eller strøm, som ville kreve store investeringer. NBBL mener derfor at forskriften må stille høyere krav til prisgjennomsiktighet, etterprøvbarhet og tydelig fakturainformasjon. Slike krav vil styrke forbrukerrettighetene og bidra til riktigere prisdannelse og forbrukerinformasjon. Dette er særlig viktig for fjernvarmehusholdninger som ufrivillig er låst inn i løsninger i et marked uten reell konkurranse.
Mange boligselskaper består dessuten av en kombinasjon av fellesmålt og individuelt målt varme. Enkelte husholdninger kan faktureres direkte fra fjernvarmeselskapet mens resten omfattes av fellesavregning. Det kan både være tekniske og juridiske hindringer for styrets tilgang til informasjon om samlet energibruk i bygget. Personvernhensyn og målerløsninger uten delingsfunksjonalitet kan føre til at styret i praksis mangler oversikt over beboernes forbruk, kostnader og støtte. Dette svekker styrets mulighet til å gjøre informerte vurderinger på vegne av fellesskapet – for eksempel om det er hensiktsmessig å inngå avtale om Norgespris. For at boligselskaper skal kunne ta et reelt valg mellom strømstønad og fastpris, er det derfor viktig at både myndigheter og fjernvarmeselskaper sørger for klar og tilgjengelig informasjon om valg, konsekvenser og beregningsgrunnlag.
I de fleste tilfeller er det ikke boligselskapet som selv har inngått avtale med fjernvarmeselskapet, men utbyggeren av prosjektet. Avtalen blir i slike tilfeller "tiltransportert" borettslaget eller sameiet ved ferdigstillelse, og styret har i ettertid få eller ingen muligheter til å reforhandle betingelser. Dette må hensyntas i regelverk som skal regulere plikter og rettigheter i kunde-leverandørforholdet, og at den formelle avtaleparten ofte ikke er den som faktisk bruker tjenesten eller mottar støtten.
Selv om fjernvarmeprisene i prinsippet skal følge strømprisen (via energilovens referanseprismodell), er denne koblingen ofte lite forståelig og sjelden etterprøvbar for vanlige kunder. Fjernvarmehusholdninger har ekstrakostnader knyttet til varmetap, drift og intern fordeling, som ikke gjelder for strømkunder. I tillegg påløper høyere nettleie per kWh forbrukt strøm ved lavt strømforbruk, som er typisk for fjernvarmehusholdninger. Disse kostnadene kompenseres ikke slik energimyndigheten tolker energilovens prissikring. I tillegg er det mange fjernvarmeselskaper som gjennom avtale- eller tilknytningsplikt forbyr kundene å produsere varme selv, for eksempel ved å installere varmepumper. Samlet svekker dette forbrukernes kunnskap om egen energibruk, frihet i valg av løsninger og muligheten til å vurdere enøk-tiltak.
Uinformerte og ressurssvake husholdningskunder har i praksis ingen forhandlingsmakt og står ofte uten mulighet til å vurdere eller velge alternative løsninger, slik som varmepumper eller strøm, som ville kreve store investeringer. NBBL mener derfor at forskriften må stille høyere krav til prisgjennomsiktighet, etterprøvbarhet og tydelig fakturainformasjon. Slike krav vil styrke forbrukerrettighetene og bidra til riktigere prisdannelse og forbrukerinformasjon. Dette er særlig viktig for fjernvarmehusholdninger som ufrivillig er låst inn i løsninger i et marked uten reell konkurranse.
Om NBBL og våre posisjoner
NBBL representerer over 1,2 millioner boligeiere i borettslag og sameier. Vi støtter regjeringens mål om forutsigbare energikostnader og mener Norgespris kan være et nyttig virkemiddel for husholdninger med fjernvarme. Samtidig forutsetter en rettferdig innretning av ordningen at forskjell i pris mellom strøm og fjernvarme identifiseres og reflekteres tydelig i forskriften. NBBL ber om tilpasninger som gjør at husholdninger i borettslag og sameier blir reelt likebehandlet med strømkunder.
Hvem som omfattes av ordningen (kap. 2 i høringsnotatet)
NBBL støtter at både husholdningskunder i fjernvarmesystem og i nærvarmeanlegg omfattes av ordningen. Forskriften bør presisere definisjonen av nærvarme og sikre at husholdninger som kjøper varme fra slike anlegg likestilles med kunder i konsesjonsbelagt fjernvarme. Det må også sikres at både fellesmålt og individuelt avregnet forbruk i boligselskap omfattes.
Fastsettelse av referansepris og beregning av prissikringsbeløp (kap. 4 og 5 i høringsnotatet)
NBBL mener referanseprisen for fjernvarme i Norgespris bør settes til 30 øre/kWh, ikke 40 øre. Dette tar høyde for fjernvarmens lavere anvendelighet enn strøm (eksergi), samt fjernvarmekunders mer begrensede valgmuligheter og høyere kostnader relativt til strøm. Videre må det vurderes om prissikringsbeløpet kan knyttes til faktisk betalt pris fremfor maksimalpris, for å unngå overkompensasjon og redusert konkurranse i varme-markedet.
Fakturering og informasjon til kunden (kap. 6 i høringsnotatet)
NBBL støtter forslaget om at fakturaen fra fjernvarmeselskapet skal vise beregnet støttebeløp og indikere om kunden mottar strømstønad eller er omfattet av Norgespris. Dette er et viktig tiltak for transparens og etterprøvbarhet. Vi mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig for å gi forbrukerne et reelt informasjonsgrunnlag.
Departementet bør forskriftsfeste at fakturaen også skal vise grunnlaget for prisingen fra fjernvarmeselskapet, inkludert alle ledd og avgifter, uttrykt som øre/kWh. I tillegg må det fremgå hva energilovens § 5-5 tillater av max-pris. Dette gjelder både når kunden mottar strømstønad og når Norgespris er avtalt. Uten en eksplisitt visning av fjernvarmeselskapets reelle varmepris og prisregulert max-tak, vil det være vanskelig for husholdningene og boligselskapene å forstå sammenhengen mellom støttebeløp, sluttpris og egen kostnad. En slik visning er nødvendig for å:
Vi oppfordrer derfor departementet til å fastsette i forskriften at fakturaen også skal inneholde fjernvarmeselskapets beregnede totalpris på levert varme, uttrykt per øre/kWh. Dette er et lavterskelgrep med stor effekt for forbrukerinformasjon og tillit. Dette gir også transparens for prising mellom ulike fjernvarmeselskap, med stor samfunnsnytte både for varme-markedet og for energimyndighetene.
Departementet bør forskriftsfeste at fakturaen også skal vise grunnlaget for prisingen fra fjernvarmeselskapet, inkludert alle ledd og avgifter, uttrykt som øre/kWh. I tillegg må det fremgå hva energilovens § 5-5 tillater av max-pris. Dette gjelder både når kunden mottar strømstønad og når Norgespris er avtalt. Uten en eksplisitt visning av fjernvarmeselskapets reelle varmepris og prisregulert max-tak, vil det være vanskelig for husholdningene og boligselskapene å forstå sammenhengen mellom støttebeløp, sluttpris og egen kostnad. En slik visning er nødvendig for å:
Vi oppfordrer derfor departementet til å fastsette i forskriften at fakturaen også skal inneholde fjernvarmeselskapets beregnede totalpris på levert varme, uttrykt per øre/kWh. Dette er et lavterskelgrep med stor effekt for forbrukerinformasjon og tillit. Dette gir også transparens for prising mellom ulike fjernvarmeselskap, med stor samfunnsnytte både for varme-markedet og for energimyndighetene.
Forlsag til forskrift
NBBL foreslår endringer i forskriftstekst (under)
Departementets forslag:
Departementets forslag: