🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring av endringer i forskrift om berekraftig skogbruk

Bamble kommune

Departement: Matdepartementet 1 seksjoner

Høringsuttalelse fra Bamble kommune vedtatt av Landbruksutvalget i møte 04.10.2022 sak 11/22:

Landbruks og matdepartementets forslag til endringer i Berekraftforskriften:

Skifte av treslag – forslaget § 5:

Det foreslås å innføre et krav om at skogeiere må innhente godkjenning fra kommunen til å forynge med andre treslag der bartre utgjør mer enn halve bestandsvolumet før hogst. Fristen for å få en slik godkjenning settes til ett år etter hogst. Bamble kommune støtter dette. Risikoen for klimarelaterte skader på gran ventes å øke, særlig i lavlandet på Øst- og Sørlandet. Det kan derfor være aktuelt på sikt å erstatte gran med lauv mange steder ved kysten p.g.a klimaendringer. Det kan også bli mer aktuelt å etablere en blandingsskog lauv/barskog. Fremtidens stigende energibehov og priser har også gjort vedproduksjon mer aktuelt og lønnsomt mange steder. Det er helt legitimt, og i mange tilfeller også ønskelig å skifte treslag, men dette bør gjøres som et bevisst valg av skogeier. Bamble kommune oppfatter forslaget slik at kommunen med dette får hjemmel til å godkjenne treslagsskifte fra bartrær til lauvtrær.

Plikten til å forynge/Krav til tilfredsstillende foryngelse – forslaget § 6 og § 7:

Det foreslås å tydeliggjøre og definere klarere hva som menes med en «tilfredsstillende foryngelse» ved å presisere at det skal kun telles med treslag er tilpasset voksestedet, og som kan gi en tilfredsstillende produksjon og kvalitet på virket. Bare bartrær skal regnes med som tellende treslag der bartre utgjør mer enn halve bestandsvolumet før hogst. Der skogeier har fått godkjent treslagskifte kan også lauvtrær telles med. Bamble kommune støtter i hovedsak dette. Men det bør nyanseres noe. Lauvtrær som kan fungere som utfyllingstrær i et fremtidig bestand bør også kunne telles med når det er snakk om lauvtre som kan ha en økonomisk betydning og som passer på det aktuelle voksestedet. En viss lauvandel på 10-25 % bør kunne inkluderes i bestandet både med tanke på miljø, klimatilpasning, landskap og generelt mangfold i naturen. Bamble kommune mener at det i nasjonal skogpolitikk blir lagt litt for stor vekt på binding av CO2 på bekostning av andre miljøaspekter. Dette provoserer ofte miljøinteresser og folk flest, som ønsker en variert skog og ikke tette granforyngelser. Forskningen rundt skogens binding av CO2 er heller ikke helt entydig.

Pålegg om foryngelse – forslaget § 8:

Det foreslås å tydeliggjøre kommunens handlingsrom for hva det kan gis pålegg om. Det foreslås å ta inn en henvisning til skoglovens § 6 som beskriver hvordan kommunen skal forholde seg til pålegg som ikke blir fulgt. Bamble kommune støtter dette. Skoglovens tekst er i dette tilfelle mer presis og konkret enn forskriften.

Bamble kommune mener at setningen «Pålegget må stå i rimelig forhold til lønnsemda» kan føre til uthuling av muligheten til å gi pålegg, fordi man da vil kunne lete etter forhold som gjør foryngelse og fremtidig skogsdrift ulønnsom. Terskelen for å gi pålegg bør være høy, men når det først gjøres bør det være minimalt grunnlag for å skape diskusjoner og klager. Har man gitt pålegg som ikke blir etterkommet er neste skritt å gjennomføre planting på skogeiers regning etter skoglovens § 6 tredje ledd.

Det er en utfordring for kommunen å finne klar hjemmel til å pålegge skogeiere tiltak på skogeiers regning fordi det i stor grad er lagt opp til skjønnsmessige vurderinger med få konkrete terskler i forhold til produksjonspotensial på ulike boniteter og treslag. Bamble kommune har erfaring med tilsvarende problemstilling på jordbruksområdet der det i forskrift for produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (§ 2) vises til begrepet «vanlig Landbruksproduksjon».

Det kan også knyttes en viss usikkerhet til registreringene av planter ute i marka. Når på året registreringene blir gjort kan bety mye for hvor mange planter som faktisk blir funnet. Hvordan utvalget av flater blir foretatt er også med på å påvirke resultatet. Det er vanskelig å finne en helt eksakt metode å gjøre dette på som utelukker unøyaktighet i registreringene. Denne usikkerheten gjør at man må ha god margin å gå på før man går til det skritt å pålegge planting.