Høring - Endringer i forskrift om bærekraftig skogbruk - Lørenskog kommune
Formannskapet - 184/22:
Saken er ferdig behandlet og det er gjort følgende vedtak:
Lørenskog kommune ber Landbruks- og matdepartementet legge til grunn kommunedirektørens vurderinger som høringsinnspill til endring av forskrift om bærekraftig skogbruk.
Tilleggsforslag til saksfremlegg side 2, annet avsnitt, etter følgende setning: «Siden forskriften skal endres er det nå anledning til å gjøre en endring som vil ha stor betydning for skogproduksjonen for fremtiden.»: Med henvisning til rapporten utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som ble lansert i april 2022 om hvordan skogen i Norge kan bli påvirket av klimaendringene, bør det vurderes om denne rapporten også bør få konsekvenser for forslag til forskriftsendring.
Kommunedirektørens vurdering med tilleggsforslag:
Innspill § 5: Skifte av treslag (åttende ledd)
Kommunedirektøren mener at forslaget om å innhente godkjenning av treslagsskifte fra bar til lauv innen 1 år, ikke er et godt nok grep for å sikre en god og planmessig foryngelse. Dette bør være avklart før hogst. Dette med tanke på både produksjon og ikke minst skogeiers økonomi. Kommunedirektøren foreslår derfor at skogeier må innhente en slik godkjenning i forkant av hogst for å sikre en tilfredsstillende foryngelse.
Det bør også gå frem av forskriften at det skal søkes elektronisk, slik at alle skogeiere sikres likebehandling over hele landet.
Et alternativ til denne godkjenningsordningen er at det innføres en generell meldeplikt for hogst. Dette vil medføre at kommunen kommer i inngrep med en hogst før den iverksettes. Forhold opp mot både foryngelse og miljø kan da bli gjenstand for kommunal behandling. Dette grepet ville gitt kommunene en god oversikt og bedre muligheter til å følge opp at regelverket overholdes. I dag er det kun søknadsplikt for hogst innenfor markagrensen.
Kommunedirektøren informerer om at forslaget om å innføre generell meldeplikt vil ha økonomisk og administrative konsekvenser for kommunal skogbruksmyndighet. En slik løsning vil likevel ha en stor verdi for naturmangfold, friluftsliv og kulturminner i forbindelse med hogst, at negative økonomisk og administrative konsekvenser oppveies.
Kommunedirektøren har ingen innspill til endringene i § 5 tiende ledd.
Innspill § 6: Plikten til å forynge
Kommunedirektøren har ingen innspill til departementets forslag til endring i § 6.
Innspill § 7: Krav til tilfredsstillende foryngelse
Forslaget til ny forskrift innebærer at bare bartrær skal telle med vil gi mer barskog. Volumet på et enkelt bartre er ofte vesentlig høyere enn for et lauvtre. Dette betyr at det som i dag oppfattes som blandingsskog, etter departementets forslag til endringer, vil bli oppfattet som rene barskogbestander. Det er viktig at man for fremtiden bygger robuste skoger, for et varmere, våtere og villere klima. Signaler fra skogforskningen er at på de mest produktive skogarealene bør det satses på halvparten gran og halvparten lauv i fremtidsbestandet.
Klimaendringene kan også medføre at for eksempel stor granbarkbille kan få to generasjoner over et større areal enn den har i dag. Derfor bør forskriften heller legge til rette for bestander med mer enn ett treslag. Dette er med på å spre risiko for skader og gir skogeier et reelt valg senere i bestandens omløp, både når det gjelder treslag og hogstform.
Kommunedirektøren mener videre at dersom målet med endringene i forskriften er å bidra til å styrke arbeidet med foryngelse etter hogst, slik at langsiktig skogproduksjon og CO2- opptak økes, er det viktig at arealene som forynges, forynges på en ordentlig måte.
Etter kommunedirektørens mening er minste lovlige antall planter per dekar for lavt til å kunne utnytte markas produksjonsevne. Ved å øke nedre lovlige grense opp til det som i dag er minste anbefalte plantetall, vil dette være positivt for både binding av karbon og fremtidig økonomi. Med henvisning til rapporten utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som ble lansert i april 2022 om hvordan skogen i Norge kan bli påvirket av klimaendringene, bør det vurderes om denne rapporten også bør få konsekvenser for forslag til forskriftsendring.
Kommunedirektøren mener også at det kan bli vanskeligere å slå fast om endringen der bare bartrær skal telle med ivaretar bestemmelsen om at det skal tilstrebes minst 10 % lauv i foryngelsen.
Kommunedirektøren mener forskriftens bestemmelser om foryngelse i all hovedsak er rettet mot foryngelse etter flatehogst. Foryngelse etter lukkede hogster er ikke utredet i forslaget til ny forskrift. Det er ikke tatt høyde for at det i fremtiden kan bli mer lukkede hogster enn det er i dag.
Innspill § 8: Pålegg om forynging
Kommunedirektøren mener denne bestemmelsen ikke er like tydelig som departementet legger opp til. Det er fortsatt opp til kommunen å avgjøre om det skal pålegges tiltak. Ny § 8 vil i praksis endre seg lite sett opp mot dagens forskrift. For kommunen ville det vært enklere om dette var en «skal-bestemmelse», altså at der foryngelsen ikke er tilfredsstillende skal kommunen sette i verk tiltak.
Innspill: Økonomisk og administrative konsekvenser
Kommunedirektøren deler ikke departementets syn på at forslagene vil innebære en ressursbesparelse for kommunene, fordi regelverket blir klarere. For Lørenskog kommune vil ikke endringen innebære mange søknader, men enhver søknad vil kreve ytterligere ressurser som det allerede er knapphet på.
Kommunedirektøren mener at et system der hogst kartfestes vil gi kommunene en god oversikt over hva som er hogget og hvor det er hogget. Dette vil forenkle kommunens arbeid med oppfølging av regelverk, og ikke minst redusert ressursbruk ved resultatlegging for skogbruk og miljø.
Regionkontor landbruk
Andreas Bostad Thaule
Formannskapet - 184/22:
Saken er ferdig behandlet og det er gjort følgende vedtak:
Lørenskog kommune ber Landbruks- og matdepartementet legge til grunn kommunedirektørens vurderinger som høringsinnspill til endring av forskrift om bærekraftig skogbruk.
Tilleggsforslag til saksfremlegg side 2, annet avsnitt, etter følgende setning: «Siden forskriften skal endres er det nå anledning til å gjøre en endring som vil ha stor betydning for skogproduksjonen for fremtiden.»: Med henvisning til rapporten utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som ble lansert i april 2022 om hvordan skogen i Norge kan bli påvirket av klimaendringene, bør det vurderes om denne rapporten også bør få konsekvenser for forslag til forskriftsendring.
Kommunedirektørens vurdering med tilleggsforslag:
Innspill § 5: Skifte av treslag (åttende ledd)
Kommunedirektøren mener at forslaget om å innhente godkjenning av treslagsskifte fra bar til lauv innen 1 år, ikke er et godt nok grep for å sikre en god og planmessig foryngelse. Dette bør være avklart før hogst. Dette med tanke på både produksjon og ikke minst skogeiers økonomi. Kommunedirektøren foreslår derfor at skogeier må innhente en slik godkjenning i forkant av hogst for å sikre en tilfredsstillende foryngelse.
Det bør også gå frem av forskriften at det skal søkes elektronisk, slik at alle skogeiere sikres likebehandling over hele landet.
Et alternativ til denne godkjenningsordningen er at det innføres en generell meldeplikt for hogst. Dette vil medføre at kommunen kommer i inngrep med en hogst før den iverksettes. Forhold opp mot både foryngelse og miljø kan da bli gjenstand for kommunal behandling. Dette grepet ville gitt kommunene en god oversikt og bedre muligheter til å følge opp at regelverket overholdes. I dag er det kun søknadsplikt for hogst innenfor markagrensen.
Kommunedirektøren informerer om at forslaget om å innføre generell meldeplikt vil ha økonomisk og administrative konsekvenser for kommunal skogbruksmyndighet. En slik løsning vil likevel ha en stor verdi for naturmangfold, friluftsliv og kulturminner i forbindelse med hogst, at negative økonomisk og administrative konsekvenser oppveies.
Kommunedirektøren har ingen innspill til endringene i § 5 tiende ledd.
Innspill § 6: Plikten til å forynge
Kommunedirektøren har ingen innspill til departementets forslag til endring i § 6.
Innspill § 7: Krav til tilfredsstillende foryngelse
Forslaget til ny forskrift innebærer at bare bartrær skal telle med vil gi mer barskog. Volumet på et enkelt bartre er ofte vesentlig høyere enn for et lauvtre. Dette betyr at det som i dag oppfattes som blandingsskog, etter departementets forslag til endringer, vil bli oppfattet som rene barskogbestander. Det er viktig at man for fremtiden bygger robuste skoger, for et varmere, våtere og villere klima. Signaler fra skogforskningen er at på de mest produktive skogarealene bør det satses på halvparten gran og halvparten lauv i fremtidsbestandet.
Klimaendringene kan også medføre at for eksempel stor granbarkbille kan få to generasjoner over et større areal enn den har i dag. Derfor bør forskriften heller legge til rette for bestander med mer enn ett treslag. Dette er med på å spre risiko for skader og gir skogeier et reelt valg senere i bestandens omløp, både når det gjelder treslag og hogstform.
Kommunedirektøren mener videre at dersom målet med endringene i forskriften er å bidra til å styrke arbeidet med foryngelse etter hogst, slik at langsiktig skogproduksjon og CO2- opptak økes, er det viktig at arealene som forynges, forynges på en ordentlig måte.
Etter kommunedirektørens mening er minste lovlige antall planter per dekar for lavt til å kunne utnytte markas produksjonsevne. Ved å øke nedre lovlige grense opp til det som i dag er minste anbefalte plantetall, vil dette være positivt for både binding av karbon og fremtidig økonomi. Med henvisning til rapporten utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som ble lansert i april 2022 om hvordan skogen i Norge kan bli påvirket av klimaendringene, bør det vurderes om denne rapporten også bør få konsekvenser for forslag til forskriftsendring.
Kommunedirektøren mener også at det kan bli vanskeligere å slå fast om endringen der bare bartrær skal telle med ivaretar bestemmelsen om at det skal tilstrebes minst 10 % lauv i foryngelsen.
Kommunedirektøren mener forskriftens bestemmelser om foryngelse i all hovedsak er rettet mot foryngelse etter flatehogst. Foryngelse etter lukkede hogster er ikke utredet i forslaget til ny forskrift. Det er ikke tatt høyde for at det i fremtiden kan bli mer lukkede hogster enn det er i dag.
Innspill § 8: Pålegg om forynging
Kommunedirektøren mener denne bestemmelsen ikke er like tydelig som departementet legger opp til. Det er fortsatt opp til kommunen å avgjøre om det skal pålegges tiltak. Ny § 8 vil i praksis endre seg lite sett opp mot dagens forskrift. For kommunen ville det vært enklere om dette var en «skal-bestemmelse», altså at der foryngelsen ikke er tilfredsstillende skal kommunen sette i verk tiltak.
Innspill: Økonomisk og administrative konsekvenser
Kommunedirektøren deler ikke departementets syn på at forslagene vil innebære en ressursbesparelse for kommunene, fordi regelverket blir klarere. For Lørenskog kommune vil ikke endringen innebære mange søknader, men enhver søknad vil kreve ytterligere ressurser som det allerede er knapphet på.
Kommunedirektøren mener at et system der hogst kartfestes vil gi kommunene en god oversikt over hva som er hogget og hvor det er hogget. Dette vil forenkle kommunens arbeid med oppfølging av regelverk, og ikke minst redusert ressursbruk ved resultatlegging for skogbruk og miljø.
Regionkontor landbruk
Andreas Bostad Thaule