Undertegnede er statsautorisert tolk og avslutter bachelorutdanningen i desember 2022 «Tolking i offentlig sektor» og har i tillegg andre formelle kvalifikasjoner, herunder annen universitetsgrad og mer. Dette gjelder flere tolker i den høyeste kategorien (A)
Tolkeyrket har gått gjennom store endringer for å bli profesjonalisert. Det er blitt brukt store ressurser på det. Tanken har hele tiden vært å ha tilgang til kvalifiserte tolker.
Markedet var tidligere preget av enkeltfirmaer som hadde stor profitt på bekostning av kvaliteten de leverte offentlig sektor i og med at det lønnet seg for disse å levere lavkvalifiserte tolker som fikk et langt mindre beløp enn det firmaene selv håvet inn fra offentlig sektor.
Det ble opprettet ny bachelorutdanning som nå leverer sitt andre kull etter oppstarten i 2018. Ny tolkelov kom på plass og nye kategorier ble opprettet.
Vi som har tatt utdanningen og som er statsautorisert har brukt enorme ressurser på å oppgradere vår kompetanse. Å tolke krever faktisk forberedelser hver eneste gang. Vi bruker enorme ressurser på å lese og forberede oss til oppdrag. Jo høyere honorarsats jo større arbeid før et oppdrag. Det gjenspeiler nemlig oppdragets kompliserte art.
Å tolke for retten krever en spisskompetanse som faktisk ikke er lett å tilegne seg. Juridisk språk og terminologi på to språk er svært krevende. I tillegg er det ofte dårlige arbeidsforhold. Vi kan bli bedt om å sitte ved siden av vitne eller tiltalte. Det betyr at vi må sitte i en rett og slett smertefull stilling og hviske til personen slik at retten ikke blir forstyrret av støyen vi produserer når vi simultantolker mens retten pågår. Der det er mulig å bruke tolkekabin er det ofte dårlig luft. Det er ikke sjeldent vi går hjem med hodepine. Som tolk i rette bestemmer vi sjeldent når vi skal på toalettet. I de tilfellene vi er to tolker er vi fortsatt fokusert og med selv om vi bytter på å tolke annen hver halvtime/time. Det er vi pålagt i og med at vi må kunne steppe inn evn bidra til å rette opp hvis det skulle oppstå noe korrigeringsbehov. Å tolke simultant i retten krever enorme ressurser. Vi snakker gjerne for fire til fem personer og til og med flere.
Å jobbe som tolk er noe av det mest uforutsigbare yrke en kan tenke seg. Det er nesten umulig for en tolk å planlegge noe som helst. Oppdrag kan bli avbestilt tett opp til selve oppstart. Det honoreres gjerne ikke for hele tiden vi da er bestilt selv om vi kan ha takket nei til andre oppdrag og dermed gått glipp av en eller flere dagers honorar. Vi som tolker er avhengig av å kunne leve av vårt yrke.
Allerede nå har vi flere utfordringer med bruk av tolker i retten.
a) Tolker som er kvalifiserte med som ikke vil tolke i retten fordi de synes det faktisk ikke er verdt det. Det er skikkelig hardt å jobbe som tolk i rette.
b) Salæresystemet er svært urettferdig og strider mot ny tolkelov og hensikten med profesjonalisering av tolkeyrket. Samtlige tolker honoreres med samme sats. Hva er logikken her? Hvorfor skal en som har brukt flere år av sitt liv på å tilegne seg kunnskap og kompetanse honoreres med en som ikke har noe formell kompetanse og kanskje ikke engang en studiekompetanse?
Som tolk (se IMDIs rapporter) er tolker utsatte for sekundærtraumatisering og utbrenthet. Vi tolker i jeg form. Det er nok ikke lett for utenforstående og virkelig forstå hva det betyr å tolke under et politiavhør hvor en må tolke i jeg form både når morderen og voldtekts-personen snakker og når politiet foretar sitt avhør og bruker avhørsmetoder som skal tolkes slik politiet hadde tenkt uten språkbarrierer. Tolkens kompetanse kan i verste fall ødelegge en sak for politiet. Det samme kan skje i retten. Er staten villig til å ta de titalls millionene det vil koste i etterkant for å få rettet opp det ikke kvalifiserte tolker har bidratt med? For det er allerede mangel på kvalifiserte tolker som i bunn og grunn er kostnadseffektive dersom det finnes vilje nok til å se på helheten og ikke de 21 millionene som skal spares.
I tillegg har vi etter tolkeloven den strengeste taushetsplikten som finnes i det offentlige Norge. Taushetsplikten vår fratar oss enhver mulighet til å kunne snakke etter et oppdrag. Vi kan ikke engang snakke med våre egne kollegaer. Når vi tolker for politiet, akuttpsykiatri, sykehusene, UDI, PU og barnevern for å nevne noen utsettes vi for alle samfunnets mørke og utfordrende sider. Alt alle yrkesgrupper opplever får vii en bukett. Vi er der politiet er. Vi er der rusavhengige er. Vi er der selvmordsforsøkene tvangsinnlegges og på dødsleie når folk er i ferd med å dø av kreft. Vi er der når folk forteller sine behadlere om tortur de har vært utsatte for før de kom til Norge. Likevel har vi ingen rettigheter. Ingen debrief. Ingen å snakke med. Vi kan ikke gå ut av et oppdrag å snakke med en kollega eller en psykolog som «jobben vil betale for» vi har ingen veiledning. Ingen form for backup. Ingen rettigheter.
Vi jobber enten som selvstendig næringsdrivende eller som honorarmottakere og ikke engang dette er noe vi selv kan bestemme. Politiet har for eksempel bestemt at vi må være registrert som selvstendignæringsdrivende hvis vi ønsker å jobbe for dem via firmaet Hero som vant anbudsrunden for Politiet sist. Det vil si vi har ingen rettigheter. Yrkesskade, Ingen pensjonsrettigheter, ingen feriepenger, ingen sykepenger. Blir vi langtidssykemeldte må hele livet endevendes fordi vi ikke har rettigheter arbeidstakere normalt nyter godt av selv om vi betaler like mye i skatt.
- Som selvstendig næringsdrivende får du 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra og med 17. sykedag. De 16 dagene telles fra du oppsøker lege, eller fra NAV får melding om arbeidsuførheten. Det beregnes ikke sykepenger av inntekt over seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (6G) (for tiden 638 394 kroner). Kilde altinn.no
Dagens honorarsats (salæren) for tolker kan forsvares med at samfunnet er tjent med at pasienter får riktig diagnose. At politiet kan gjøre jobben sin. At UDI kan behandle asylsaker på en forsvarlig måte. At rettstaten kan avgjøre folks skjebne basert på riktige opplysninger som krever tolking på høyt nivå. At det er kostnadseffektivt å bruke kvalifiserte tolker. Samtidig må tolkenes arbeidsforhold, sykdom og pensjon tas med i betraktning. Tolker må kunne betale for terapi, for egen pensjon, for egen sykdom og ferie for å neven noen. Samfunnet har allerede brukt enorme ressurser på å profesjonalisere tolkeyrke. Dette er en viktig del av vårt demokrati. Vi kan ikke ha et offentlig system som på den ene siden bruker så mye av felleskapets ressurser på profesjonalisering av et fagfelt slik det er blitt gjort de siste årene men samtidig drive å ødelegge dette ved å sette ned honorarene. Dette er langt fra kostnadseffektivt. Flere tolker i de høyeste kategoriene vil slutte å jobbe for instanser som setter ned salærehonorar for tolker.
Statsautorisert tolk med tolkeutdanning
Tolkeyrket har gått gjennom store endringer for å bli profesjonalisert. Det er blitt brukt store ressurser på det. Tanken har hele tiden vært å ha tilgang til kvalifiserte tolker.
Markedet var tidligere preget av enkeltfirmaer som hadde stor profitt på bekostning av kvaliteten de leverte offentlig sektor i og med at det lønnet seg for disse å levere lavkvalifiserte tolker som fikk et langt mindre beløp enn det firmaene selv håvet inn fra offentlig sektor.
Det ble opprettet ny bachelorutdanning som nå leverer sitt andre kull etter oppstarten i 2018. Ny tolkelov kom på plass og nye kategorier ble opprettet.
Vi som har tatt utdanningen og som er statsautorisert har brukt enorme ressurser på å oppgradere vår kompetanse. Å tolke krever faktisk forberedelser hver eneste gang. Vi bruker enorme ressurser på å lese og forberede oss til oppdrag. Jo høyere honorarsats jo større arbeid før et oppdrag. Det gjenspeiler nemlig oppdragets kompliserte art.
Å tolke for retten krever en spisskompetanse som faktisk ikke er lett å tilegne seg. Juridisk språk og terminologi på to språk er svært krevende. I tillegg er det ofte dårlige arbeidsforhold. Vi kan bli bedt om å sitte ved siden av vitne eller tiltalte. Det betyr at vi må sitte i en rett og slett smertefull stilling og hviske til personen slik at retten ikke blir forstyrret av støyen vi produserer når vi simultantolker mens retten pågår. Der det er mulig å bruke tolkekabin er det ofte dårlig luft. Det er ikke sjeldent vi går hjem med hodepine. Som tolk i rette bestemmer vi sjeldent når vi skal på toalettet. I de tilfellene vi er to tolker er vi fortsatt fokusert og med selv om vi bytter på å tolke annen hver halvtime/time. Det er vi pålagt i og med at vi må kunne steppe inn evn bidra til å rette opp hvis det skulle oppstå noe korrigeringsbehov. Å tolke simultant i retten krever enorme ressurser. Vi snakker gjerne for fire til fem personer og til og med flere.
Å jobbe som tolk er noe av det mest uforutsigbare yrke en kan tenke seg. Det er nesten umulig for en tolk å planlegge noe som helst. Oppdrag kan bli avbestilt tett opp til selve oppstart. Det honoreres gjerne ikke for hele tiden vi da er bestilt selv om vi kan ha takket nei til andre oppdrag og dermed gått glipp av en eller flere dagers honorar. Vi som tolker er avhengig av å kunne leve av vårt yrke.
Allerede nå har vi flere utfordringer med bruk av tolker i retten.
a) Tolker som er kvalifiserte med som ikke vil tolke i retten fordi de synes det faktisk ikke er verdt det. Det er skikkelig hardt å jobbe som tolk i rette.
b) Salæresystemet er svært urettferdig og strider mot ny tolkelov og hensikten med profesjonalisering av tolkeyrket. Samtlige tolker honoreres med samme sats. Hva er logikken her? Hvorfor skal en som har brukt flere år av sitt liv på å tilegne seg kunnskap og kompetanse honoreres med en som ikke har noe formell kompetanse og kanskje ikke engang en studiekompetanse?
Som tolk (se IMDIs rapporter) er tolker utsatte for sekundærtraumatisering og utbrenthet. Vi tolker i jeg form. Det er nok ikke lett for utenforstående og virkelig forstå hva det betyr å tolke under et politiavhør hvor en må tolke i jeg form både når morderen og voldtekts-personen snakker og når politiet foretar sitt avhør og bruker avhørsmetoder som skal tolkes slik politiet hadde tenkt uten språkbarrierer. Tolkens kompetanse kan i verste fall ødelegge en sak for politiet. Det samme kan skje i retten. Er staten villig til å ta de titalls millionene det vil koste i etterkant for å få rettet opp det ikke kvalifiserte tolker har bidratt med? For det er allerede mangel på kvalifiserte tolker som i bunn og grunn er kostnadseffektive dersom det finnes vilje nok til å se på helheten og ikke de 21 millionene som skal spares.
I tillegg har vi etter tolkeloven den strengeste taushetsplikten som finnes i det offentlige Norge. Taushetsplikten vår fratar oss enhver mulighet til å kunne snakke etter et oppdrag. Vi kan ikke engang snakke med våre egne kollegaer. Når vi tolker for politiet, akuttpsykiatri, sykehusene, UDI, PU og barnevern for å nevne noen utsettes vi for alle samfunnets mørke og utfordrende sider. Alt alle yrkesgrupper opplever får vii en bukett. Vi er der politiet er. Vi er der rusavhengige er. Vi er der selvmordsforsøkene tvangsinnlegges og på dødsleie når folk er i ferd med å dø av kreft. Vi er der når folk forteller sine behadlere om tortur de har vært utsatte for før de kom til Norge. Likevel har vi ingen rettigheter. Ingen debrief. Ingen å snakke med. Vi kan ikke gå ut av et oppdrag å snakke med en kollega eller en psykolog som «jobben vil betale for» vi har ingen veiledning. Ingen form for backup. Ingen rettigheter.
Vi jobber enten som selvstendig næringsdrivende eller som honorarmottakere og ikke engang dette er noe vi selv kan bestemme. Politiet har for eksempel bestemt at vi må være registrert som selvstendignæringsdrivende hvis vi ønsker å jobbe for dem via firmaet Hero som vant anbudsrunden for Politiet sist. Det vil si vi har ingen rettigheter. Yrkesskade, Ingen pensjonsrettigheter, ingen feriepenger, ingen sykepenger. Blir vi langtidssykemeldte må hele livet endevendes fordi vi ikke har rettigheter arbeidstakere normalt nyter godt av selv om vi betaler like mye i skatt.
- Som selvstendig næringsdrivende får du 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra og med 17. sykedag. De 16 dagene telles fra du oppsøker lege, eller fra NAV får melding om arbeidsuførheten. Det beregnes ikke sykepenger av inntekt over seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (6G) (for tiden 638 394 kroner). Kilde altinn.no
Dagens honorarsats (salæren) for tolker kan forsvares med at samfunnet er tjent med at pasienter får riktig diagnose. At politiet kan gjøre jobben sin. At UDI kan behandle asylsaker på en forsvarlig måte. At rettstaten kan avgjøre folks skjebne basert på riktige opplysninger som krever tolking på høyt nivå. At det er kostnadseffektivt å bruke kvalifiserte tolker. Samtidig må tolkenes arbeidsforhold, sykdom og pensjon tas med i betraktning. Tolker må kunne betale for terapi, for egen pensjon, for egen sykdom og ferie for å neven noen. Samfunnet har allerede brukt enorme ressurser på å profesjonalisere tolkeyrke. Dette er en viktig del av vårt demokrati. Vi kan ikke ha et offentlig system som på den ene siden bruker så mye av felleskapets ressurser på profesjonalisering av et fagfelt slik det er blitt gjort de siste årene men samtidig drive å ødelegge dette ved å sette ned honorarene. Dette er langt fra kostnadseffektivt. Flere tolker i de høyeste kategoriene vil slutte å jobbe for instanser som setter ned salærehonorar for tolker.
Statsautorisert tolk med tolkeutdanning