Det vises til høringsnotat av 14. oktober 2022, med høringsfrist satt til 25. november 2022. Departementet har foreslått endringer i salærforskriften som innebærer å redusere tolkers godtgjørelse i saker som godtgjøres etter salærforskriften.
Ved ikrafttredelsen av ny barnevernslov 1. januar 2023, overtar fylkesnemndene betalingsansvaret for tolker som nemndene benytter i møter. Pr. i dag er det barneverntjenestene som betaler tolkene.
Det følger av salærforskriften § 1 annet ledd at forskriften gjelder salær til sakkyndige og tolker oppnevnt av domstol og påtalemyndighet. I motsetning til rettshjelp til private parter i saker for fylkesnemndene, regulerer ikke salærforskriften honorar til tolker i saker for nemndene.
Den nye barnevernsloven har ikke regler for hvilken sats som nemdene skal benytte ved honorering av tolker. Imidlertid står følgende i Pro.133L kap. 20.11:
«Departementet legger til grunn at nemndas betalingsansvar følger av alminnelige ansvarsregler, og ikke lovfestes særskilt.»
Det er derfor opp til fylkesnemndene å fastsette hvilke beløp som tolker skal godtgjøres med. Det er avgjørende at tolkehonoraret er av en slik størrelse at nemndene får kvalifiserte tolker.
Ved vurdering av hvilken sats som skal benyttes, har Sentralenheten for fylkesnemndene kommet til at nemndene bør tilby samme betingelser som domstolene tilbyr, dvs. som regulert i salærforskriften § 2.
Som departementet nevner, er det viktig å opprettholde en høy kvalitet i leveranse av tolker. Siden det er kommunene som nå betaler tolkene som nemndene benytter, har fylkesnemndene ingen oppfatning om hva som vil være riktig sats. Imidlertid konstateres det at departementets forslag innebærer en større reduksjon i timesatsen. Departementet bør derfor være sikker på at en slik reduksjon ikke fører til en dårligere rekruttering av kvalifiserte tolker. Således vil domstolene, og eventuelt nemndene, konkurrere om de samme kvalifiserte tolker som benyttes av andre brukere, som kommuner og andre som ikke følger salærforskriften.
I forbindelse med at det vurderes å endre forskriften, bør det også vurderes om endringen av nemndenes betalingsansvar for tolker gjør at nemdene inkluderes i forskriftens § 1. Salærfastsettelsen vil da komme inn under rettshjelplovens reguleringer, og gi en klagemulighet til Sivilrettsforvaltningen. Det er også naturlig, idet Barne- og familiedepartementet i e-post av 3. juni 2022 til Sentralenheten for fylkesnemndene har opplyst at midlene til dekning av tolk nå skal overføres til budsjettpost for rettshjelp, og at utgiftene nemndene har til tolketjenester dekkes av denne posten.
Ved ikrafttredelsen av ny barnevernslov 1. januar 2023, overtar fylkesnemndene betalingsansvaret for tolker som nemndene benytter i møter. Pr. i dag er det barneverntjenestene som betaler tolkene.
Det følger av salærforskriften § 1 annet ledd at forskriften gjelder salær til sakkyndige og tolker oppnevnt av domstol og påtalemyndighet. I motsetning til rettshjelp til private parter i saker for fylkesnemndene, regulerer ikke salærforskriften honorar til tolker i saker for nemndene.
Den nye barnevernsloven har ikke regler for hvilken sats som nemdene skal benytte ved honorering av tolker. Imidlertid står følgende i Pro.133L kap. 20.11:
«Departementet legger til grunn at nemndas betalingsansvar følger av alminnelige ansvarsregler, og ikke lovfestes særskilt.»
Det er derfor opp til fylkesnemndene å fastsette hvilke beløp som tolker skal godtgjøres med. Det er avgjørende at tolkehonoraret er av en slik størrelse at nemndene får kvalifiserte tolker.
Ved vurdering av hvilken sats som skal benyttes, har Sentralenheten for fylkesnemndene kommet til at nemndene bør tilby samme betingelser som domstolene tilbyr, dvs. som regulert i salærforskriften § 2.
Som departementet nevner, er det viktig å opprettholde en høy kvalitet i leveranse av tolker. Siden det er kommunene som nå betaler tolkene som nemndene benytter, har fylkesnemndene ingen oppfatning om hva som vil være riktig sats. Imidlertid konstateres det at departementets forslag innebærer en større reduksjon i timesatsen. Departementet bør derfor være sikker på at en slik reduksjon ikke fører til en dårligere rekruttering av kvalifiserte tolker. Således vil domstolene, og eventuelt nemndene, konkurrere om de samme kvalifiserte tolker som benyttes av andre brukere, som kommuner og andre som ikke følger salærforskriften.
I forbindelse med at det vurderes å endre forskriften, bør det også vurderes om endringen av nemndenes betalingsansvar for tolker gjør at nemdene inkluderes i forskriftens § 1. Salærfastsettelsen vil da komme inn under rettshjelplovens reguleringer, og gi en klagemulighet til Sivilrettsforvaltningen. Det er også naturlig, idet Barne- og familiedepartementet i e-post av 3. juni 2022 til Sentralenheten for fylkesnemndene har opplyst at midlene til dekning av tolk nå skal overføres til budsjettpost for rettshjelp, og at utgiftene nemndene har til tolketjenester dekkes av denne posten.