Høyring – mellombels forskrift om ekstra Merkurtilskot på grunn av høge straumprisar
Vi visar til høyringsnotat om Mellombels forskrift om ekstra Merkur-tilskot på grunn av høge straumprisar . Vi viser vidare til høyringssvar til NFD datert 11. november til Utkast til forskrift om midlertidig ordning til energitilskudd til næringslivet som følge av ekstra-ordinære strømutgifter , samt til brev datert 26. september til NFD om regjeringas straumtiltak.
Coop Norge SA er medlem i Hovedorganisasjonen Virke, og viser også til deira høyringssvar til både NFD og Kommunal- og distriktsdepartementet om straumstøtta.
Coop Norge SA er eigd av lokale og regionale samvirkelag. Samvirkelaga er igjen eigd av forbrukarane. Totalt har Coop over 2 millionar medeigarar. Coop Norge SA er fellesorganisasjonen for samvirkelaga.
Som tidlegare nemnd vil Coop Norge i svært liten grad kunne nyttiggjere seg energitilskotsordninga for næringslivet. Dette skuldast både krav om straumintensitet, samt krav om selskapsstruktur.
Vi er glade for den ekstra løyvinga på 23 millionar gjennom Merkur-programmet. Vi er likevel fortsatt bekymra over utilsikta og konkurransevridande effektar, særleg som følgje av selskapsstruktur og rett til å søke midlar. Våre konkurrentar nyttar i større grad ei organisering gjennom franchise eller aksjeselskap.
Forskrifta legg til grunn at Merkur-butikkar etter Merkur-forskrifta § 3 første ledd kan få tilskot etter forskrifta dersom dei
a) Er registrert som ein Merkur-butikk
b) Er open heile året
c) Har hatt høge straumutgifter i perioden 1. september til 31. desember 2022.
Når det gjeld kravet om å vere registrert som ein Merkur-butikk, legg vi til grunn at dette gjeld butikkar på Merkurs liste over 576 butikkar, sortert på fylke og kommune pr 1.1.2022: 220103-Merkur-butikkregister_kort-liste-sortert.pdf (merkur-programmet.no) Vi legg vidare til grunn at det ikkje vil vere krav om deltaking på Merkurs kompetanseprogram for denne støtteordninga.
Som nemnd er kravet om 3% straumintensitet (jmf. Energitilskotsordninga) vesentleg høgare enn gjennomsnittleg resultatmargin for samvirkelaga. Vår verksemd vil difor i all hovudsak falle utanfor energitilskotsordninga, samstundes som de høge energiprisane gjer at fleire samvirkelag i sonar med høge energikostnader fryktar resultat ned mot eller under null. Vi støttar difor formuleringa i utkast til forskrift om ekstra Merkur-tilskot.
Forskrifta legg til grunn at føretak som får tilskot etter Merkur-ordninga ikkje vil vere omfatta av energitilskotsordninga gjennom Enova. Vi støttar at ein ikkje kan støtte same energiforbruk fleira gonger. Likevel bør ikkje Merkur-butikkane avskjerast frå investeringstilskotsleddet i energitilskotsordninga. Sidan ordninga er rammestyrt, bør det etter vårt syn vere mogleg å kombinere ho med ENOVA-støtta om avkorting skulle skje.
Ordninga slik ho er formulert, definerer ikkje «høge straumutgifter», jmf § 2 c. Etter vårt syn bør den geografiske avgrensinga være den same som i Energitilskuddsordningen 2-2: «Foretakets støtteberettigede forbruk av strøm og fjernvarme må skje i et strømprisområde hvor gjennomsnittlig elspotpris per kWh for 3. kvartal 2022 er minst doblet sammenlignet med samme periode i 2021.»
Forslaget frå departementet om utrekning av storleiken på tilskota støttast.
Som vi har peika på tidlegare, er ordninga konkurransevridande med tanke på selskapsstruktur. Ein butikk som inngår i eit konsern kan håpe på å dele eit maksimalt støttebeløp med alle andre butikkar med rett til tilskot i konsernet, medan ein butikk som er organisert som franchise i teorien kan håpe på å få maksimalt tilskot aleine. Ein førebels oversikt over organisasjonsforma til våre Merkur-butikkar i område med høg straumpris, viser at 46 butikkar er del av ei større eining (samvirkelag), medan 15 er sjølvstendige/franchise. Konkurrentar med større grad av franchise-verksemd vil med andre ord kunne utløyse klart større tilskot enn verksemder i samvirkelag/konsern.
Samstundes er det uklart kven som skal være subjekt for straumtilskota etter den midlertidige forskrifta. I utkast til mellombels forskrift om ekstra Merkur-tilskot står det i §2 at «butikkar» kan få tilskot, medan det § 3 står at «butikkane kan få tilskot på inntil 80%». Etter § 3 skal tilskotet bli berekna som summen « av føretaket sitt forbruk av straum i antall kWHh (…) ». Slik vi ser det er forskrifta uklar om kven som skal være subjekt for straumstøtta. Vi har forståing for den knappe tidsramma for utforminga av forskrifta. Likevel må denne uklarheita rettast opp.
Ordninga slik definisjonen av konsern og maksimalt tilskot til konsern er ramma inn, vil altså ha til dels store konkurransevridande effektar. Vi opprettheld derfor vårt innspel om at det bør leggast til grunn at under-einingar registrert i Enhetsregisteret vil kunne kvalifisere for straumstøtte individuelt. Dette inneber også at dei vil kunne være eigne bereknings-subjekt. Med andre ord bør sjølve butikken, uavhengig av organisasjonsform, være gjenstand for straumtilskot etter denne midlertidige forskrifta.
Føretak etter Enova-støtteordninga omhandlar føretaket i medhald av Foretaksregisterloven § 2-1. Dette vil være lite treffande også for denne ordninga. Dette vil ha som implikasjon at konsern som organiserer seg gjennom konvensjonelle dotterselskap (aksjeselskap) lettare vil kvalifisere seg for straumstøtta enn næringsdrivande som organiserer seg gjennom under-einingar /avdelingar. Dette skuldas at straumintensitet vil vurderast individuelt for det einskilde selskap/aksjeselskap i konsernet, og ikkje konsernet som heilskap. Dette i motsetning til næringsdrivande som organiserer seg gjennom under-einingar kor vi antar straumintensitet vil bli målt på det samla straumforbruket til hovud-eininga tillegg av under-einingane.
For Coop, som organiserer svært mange av sine butikkar som under-einingar (som rent juridisk er å anse som same eining som hovudeininga, sjølv det er forskjellar mellom anna frå eit arbeidsrettsleg perspektiv) har forskrifta i si noverande form som konsekvens at distriktsbutikkane til Coop ikkje vil kvalifisere for tilskot då støtta vil måtte bereknast basert på føretaket (dvs. hovudeininga) sitt samla straumforbruk.
Dette er derfor konkurransevridande, og uheldig, ganske særleg av di organisasjonsform ikkje bør være avgjerande for støtta. Det sentrale må være at ein distriktsbutikk får støtte uavhengig av hovudeiningas og butikkens organisasjonsform.
Videre heiter det i forskriftas § 2 at « [f]øretak som får tilskot etter Merkur-ordninga vil ikkje vere omfatta av energitilskotsordninga gjennom Enova ». Slik vi forstår dette vil føretaksgrupperingar som mottek Enova-støtte, men som også har distriktsbutikkar, ikkje kvalifisere for støtte etter begge ordningane. Vi tolkar dette som ei uheldig og utilsikta verknad. Om ikkje, vil daglegvareaktørar (med mogleg unntak for franchise) som får straumtilskot gjennom Merkur, ikkje kunne få ENOVA-støtte – og omvendt.
Innramming med tanke på selskapsstruktur er etter vårt syn den viktigaste utfordringa for ei målretta ordning. Subsidiært foreslår Coop at grensa for tilskot per konsern aukast til det maksimalt tillatne etter EUs «Temporary Crisis Framework» punkt 2.4 – altså et høgare beløp enn MNOK 5 per konsern, for å sikre lik handsaming av butikkar uavhengig av organisasjonsform.
Vidare ber vi departementet presisere at avgrensinga mot andre ordningar skal gjelde på søkarnivå, og ikkje på konsernnivå, også dette av omsyn til konkurransevridande effektar.
Vi støttar departementets ønskje om ei effektiv sakshandsaming og rask utbetaling av støtte. Vi ber likevel om at det opnast for at ein kan søke om tilskot for perioden september, oktober og november under eitt.
Vi støttar departementets forslag om kva energikartlegginga skal innehalde. Slik vi les forskrifta, er det lagt til grunn at energikartlegginga samt lista over aktuelle energireduserande tiltak er enkel og ubyråkratisk å gjennomføre, slik at den enkelte kjøpmann kan utføra dette sjølv.
Vi visar til høyringsnotat om Mellombels forskrift om ekstra Merkur-tilskot på grunn av høge straumprisar . Vi viser vidare til høyringssvar til NFD datert 11. november til Utkast til forskrift om midlertidig ordning til energitilskudd til næringslivet som følge av ekstra-ordinære strømutgifter , samt til brev datert 26. september til NFD om regjeringas straumtiltak.
Coop Norge SA er medlem i Hovedorganisasjonen Virke, og viser også til deira høyringssvar til både NFD og Kommunal- og distriktsdepartementet om straumstøtta.
Coop Norge SA er eigd av lokale og regionale samvirkelag. Samvirkelaga er igjen eigd av forbrukarane. Totalt har Coop over 2 millionar medeigarar. Coop Norge SA er fellesorganisasjonen for samvirkelaga.
Som tidlegare nemnd vil Coop Norge i svært liten grad kunne nyttiggjere seg energitilskotsordninga for næringslivet. Dette skuldast både krav om straumintensitet, samt krav om selskapsstruktur.
Vi er glade for den ekstra løyvinga på 23 millionar gjennom Merkur-programmet. Vi er likevel fortsatt bekymra over utilsikta og konkurransevridande effektar, særleg som følgje av selskapsstruktur og rett til å søke midlar. Våre konkurrentar nyttar i større grad ei organisering gjennom franchise eller aksjeselskap.
Forskrifta legg til grunn at Merkur-butikkar etter Merkur-forskrifta § 3 første ledd kan få tilskot etter forskrifta dersom dei
a) Er registrert som ein Merkur-butikk
b) Er open heile året
c) Har hatt høge straumutgifter i perioden 1. september til 31. desember 2022.
Når det gjeld kravet om å vere registrert som ein Merkur-butikk, legg vi til grunn at dette gjeld butikkar på Merkurs liste over 576 butikkar, sortert på fylke og kommune pr 1.1.2022: 220103-Merkur-butikkregister_kort-liste-sortert.pdf (merkur-programmet.no) Vi legg vidare til grunn at det ikkje vil vere krav om deltaking på Merkurs kompetanseprogram for denne støtteordninga.
Som nemnd er kravet om 3% straumintensitet (jmf. Energitilskotsordninga) vesentleg høgare enn gjennomsnittleg resultatmargin for samvirkelaga. Vår verksemd vil difor i all hovudsak falle utanfor energitilskotsordninga, samstundes som de høge energiprisane gjer at fleire samvirkelag i sonar med høge energikostnader fryktar resultat ned mot eller under null. Vi støttar difor formuleringa i utkast til forskrift om ekstra Merkur-tilskot.
Forskrifta legg til grunn at føretak som får tilskot etter Merkur-ordninga ikkje vil vere omfatta av energitilskotsordninga gjennom Enova. Vi støttar at ein ikkje kan støtte same energiforbruk fleira gonger. Likevel bør ikkje Merkur-butikkane avskjerast frå investeringstilskotsleddet i energitilskotsordninga. Sidan ordninga er rammestyrt, bør det etter vårt syn vere mogleg å kombinere ho med ENOVA-støtta om avkorting skulle skje.
Ordninga slik ho er formulert, definerer ikkje «høge straumutgifter», jmf § 2 c. Etter vårt syn bør den geografiske avgrensinga være den same som i Energitilskuddsordningen 2-2: «Foretakets støtteberettigede forbruk av strøm og fjernvarme må skje i et strømprisområde hvor gjennomsnittlig elspotpris per kWh for 3. kvartal 2022 er minst doblet sammenlignet med samme periode i 2021.»
Forslaget frå departementet om utrekning av storleiken på tilskota støttast.
Som vi har peika på tidlegare, er ordninga konkurransevridande med tanke på selskapsstruktur. Ein butikk som inngår i eit konsern kan håpe på å dele eit maksimalt støttebeløp med alle andre butikkar med rett til tilskot i konsernet, medan ein butikk som er organisert som franchise i teorien kan håpe på å få maksimalt tilskot aleine. Ein førebels oversikt over organisasjonsforma til våre Merkur-butikkar i område med høg straumpris, viser at 46 butikkar er del av ei større eining (samvirkelag), medan 15 er sjølvstendige/franchise. Konkurrentar med større grad av franchise-verksemd vil med andre ord kunne utløyse klart større tilskot enn verksemder i samvirkelag/konsern.
Samstundes er det uklart kven som skal være subjekt for straumtilskota etter den midlertidige forskrifta. I utkast til mellombels forskrift om ekstra Merkur-tilskot står det i §2 at «butikkar» kan få tilskot, medan det § 3 står at «butikkane kan få tilskot på inntil 80%». Etter § 3 skal tilskotet bli berekna som summen « av føretaket sitt forbruk av straum i antall kWHh (…) ». Slik vi ser det er forskrifta uklar om kven som skal være subjekt for straumstøtta. Vi har forståing for den knappe tidsramma for utforminga av forskrifta. Likevel må denne uklarheita rettast opp.
Ordninga slik definisjonen av konsern og maksimalt tilskot til konsern er ramma inn, vil altså ha til dels store konkurransevridande effektar. Vi opprettheld derfor vårt innspel om at det bør leggast til grunn at under-einingar registrert i Enhetsregisteret vil kunne kvalifisere for straumstøtte individuelt. Dette inneber også at dei vil kunne være eigne bereknings-subjekt. Med andre ord bør sjølve butikken, uavhengig av organisasjonsform, være gjenstand for straumtilskot etter denne midlertidige forskrifta.
Føretak etter Enova-støtteordninga omhandlar føretaket i medhald av Foretaksregisterloven § 2-1. Dette vil være lite treffande også for denne ordninga. Dette vil ha som implikasjon at konsern som organiserer seg gjennom konvensjonelle dotterselskap (aksjeselskap) lettare vil kvalifisere seg for straumstøtta enn næringsdrivande som organiserer seg gjennom under-einingar /avdelingar. Dette skuldas at straumintensitet vil vurderast individuelt for det einskilde selskap/aksjeselskap i konsernet, og ikkje konsernet som heilskap. Dette i motsetning til næringsdrivande som organiserer seg gjennom under-einingar kor vi antar straumintensitet vil bli målt på det samla straumforbruket til hovud-eininga tillegg av under-einingane.
For Coop, som organiserer svært mange av sine butikkar som under-einingar (som rent juridisk er å anse som same eining som hovudeininga, sjølv det er forskjellar mellom anna frå eit arbeidsrettsleg perspektiv) har forskrifta i si noverande form som konsekvens at distriktsbutikkane til Coop ikkje vil kvalifisere for tilskot då støtta vil måtte bereknast basert på føretaket (dvs. hovudeininga) sitt samla straumforbruk.
Dette er derfor konkurransevridande, og uheldig, ganske særleg av di organisasjonsform ikkje bør være avgjerande for støtta. Det sentrale må være at ein distriktsbutikk får støtte uavhengig av hovudeiningas og butikkens organisasjonsform.
Videre heiter det i forskriftas § 2 at « [f]øretak som får tilskot etter Merkur-ordninga vil ikkje vere omfatta av energitilskotsordninga gjennom Enova ». Slik vi forstår dette vil føretaksgrupperingar som mottek Enova-støtte, men som også har distriktsbutikkar, ikkje kvalifisere for støtte etter begge ordningane. Vi tolkar dette som ei uheldig og utilsikta verknad. Om ikkje, vil daglegvareaktørar (med mogleg unntak for franchise) som får straumtilskot gjennom Merkur, ikkje kunne få ENOVA-støtte – og omvendt.
Innramming med tanke på selskapsstruktur er etter vårt syn den viktigaste utfordringa for ei målretta ordning. Subsidiært foreslår Coop at grensa for tilskot per konsern aukast til det maksimalt tillatne etter EUs «Temporary Crisis Framework» punkt 2.4 – altså et høgare beløp enn MNOK 5 per konsern, for å sikre lik handsaming av butikkar uavhengig av organisasjonsform.
Vidare ber vi departementet presisere at avgrensinga mot andre ordningar skal gjelde på søkarnivå, og ikkje på konsernnivå, også dette av omsyn til konkurransevridande effektar.
Vi støttar departementets ønskje om ei effektiv sakshandsaming og rask utbetaling av støtte. Vi ber likevel om at det opnast for at ein kan søke om tilskot for perioden september, oktober og november under eitt.
Vi støttar departementets forslag om kva energikartlegginga skal innehalde. Slik vi les forskrifta, er det lagt til grunn at energikartlegginga samt lista over aktuelle energireduserande tiltak er enkel og ubyråkratisk å gjennomføre, slik at den enkelte kjøpmann kan utføra dette sjølv.