For meg, som er førstegangs kjøper av bolig, vil endring av grensen for gjeld redusert fra 5 til 4.5 gangers årsinntekt bety at drømmen å eie en bolig blir forskyvet x antall år. Jeg skjønner hvorfor dette forslag kommer frem, men jeg tenker at det er viktig å snakke fra min perspektiv, som er helt vanlig menneske og som jobber hardt. Jeg kommer fra en liten familie som eier omtrent ingenting. Jeg har jobbet helt siden jeg var 18 år, mer eller mindre gjennom hele studieperioden helt fram til jeg ble ferdig utdannet bioingeniør. Jeg er flink med min økonomi, og jeg vet hva det innebærer å ta opp et lån. Dersom grensen for maks lån blir redusert, får jeg ikke eie boligen før om etter flere år, når jeg har klart å spare opp enda flere ti/hundre tusen kroner. Jeg har ingen familie som kan støtte meg, jeg får ikke komme inn i markedet, og nå må spare enda lengre for å kunne eie en bolig? Ja, jeg skjønner bekymringen for at økonomien min skal ta knekken på meg. Men det er jo derfor banken tar risikovurdering? Hvorfor tar ikke regjeringen tak i disse høye matpriser? Høye strømpriser? Høye utgift på alt? Prisene på boliger har steget enormt, så det har blitt enda mer vanskelig å kjøpe noe.
Jeg mener at bank bør kunne ta vurdering selv, hvilke grense de skal sette, om det er 5 ganger eller mindre. De tar evalueringen, de ser på betalingsevnen, historikken til kunden. Det høres mer rettferdig enn at alle skal ha 4.5 grense. Mennesker er forskjellige, bakgrunnene er forskjellige, og dersom jeg klarer med min økonomi med 5 ganger grense, hvor skal det være ikke lov? Jeg føler at jeg blir straffet at jeg har ingenting fra før av, ingen foreldre som kan pante boligen sin, ingen arv som jeg kan få.
Finansiell sårbarhet i husholdninger kommer ikke bare fra utlån, fra mitt perspektiv. Jeg syns ikke det er godt nok å sette ned grensen, men lukke øynene til alle andre utgifter som rammer folk mest. Jeg vet at det er ikke dette som er til høring nå, men det er det som gjør alle sårbare nå - alle disse andre utgiftene.
Til å oppsummere - jeg syns at det er bank som bør få lov til å ta den avgjørelsen - om man skal få lov til å ha 5 ganger grense eller 4.5, basert på risikoevaluering av kunden.
Jeg mener at bank bør kunne ta vurdering selv, hvilke grense de skal sette, om det er 5 ganger eller mindre. De tar evalueringen, de ser på betalingsevnen, historikken til kunden. Det høres mer rettferdig enn at alle skal ha 4.5 grense. Mennesker er forskjellige, bakgrunnene er forskjellige, og dersom jeg klarer med min økonomi med 5 ganger grense, hvor skal det være ikke lov? Jeg føler at jeg blir straffet at jeg har ingenting fra før av, ingen foreldre som kan pante boligen sin, ingen arv som jeg kan få.
Finansiell sårbarhet i husholdninger kommer ikke bare fra utlån, fra mitt perspektiv. Jeg syns ikke det er godt nok å sette ned grensen, men lukke øynene til alle andre utgifter som rammer folk mest. Jeg vet at det er ikke dette som er til høring nå, men det er det som gjør alle sårbare nå - alle disse andre utgiftene.
Til å oppsummere - jeg syns at det er bank som bør få lov til å ta den avgjørelsen - om man skal få lov til å ha 5 ganger grense eller 4.5, basert på risikoevaluering av kunden.