Høringssvar fra Norsk Reiseliv – Utkast til forskrift om midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter
Norsk Reiseliv takker for muligheten til å svare på denne høringen. Vi er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Formålet med foreningen er å jobbe for en styrket norsk reiselivsnæring med global konkurransekraft og Norge som et ledende bærekraftig reisemål.
Våre medlemsbedrifter representerer hele bredden i reiselivet, dvs. overnatting, servering, transport (luft, sjø og land), opplevelser, formidling, destinasjons- og landsdelsselskap. Medlemmene er de største reiselivsbedriftene og reiselivsorganisasjonene i Norge med vel 40.000 ansatte over hele landet. Våre medlemsbedrifter står for vel 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen.
Krig, inflasjon, energikrise og stigende renter påvirker såvel reiselivsbedriftene som deres kunder. Dette i tillegg til en verden som har forandret seg etter Korona-pandemien, endring i markeder, målgrupper, trender og krav om ny teknologi er med på å gjøre den internasjonale konkurransen innen reiseliv stadig mer utfordrende.
Våre anmerkninger går på følgende:
Slik vi oppfatter det er det ingen vesentlige endringer i selve innrammingen av strømstøtte-ordningen. Nåløyet i ordningen virker selv etter oppdatert tekst å være svært trangt, med mange usikre faktorer.
Referanseperiode for kostnader omfattet av ordningen
Departementet foreslår at det kun er kostnader påløpt etter 9. desember 2022 kan anses som investeringskostnader. Det foreslås at det ikke skal være mulig å søke om og motta tilskudd etter støttetrinn 2 for energitiltak med budsjettert investeringskostnad på mindre enn til sammen 50 000 kroner. Norsk Reiseliv mener dette ikke er i tråd med de politiske signaler som er sendt. Allerede 16. september 2022 lanserte regjeringen strømstøtte-ordningen, hvor tilskudd til ENØK var en sentral komponent.
Det ble da også sagt at perioden for ordningen var fra oktober og til og med desember 2022. At kun kostnader påløpt etter 9. desember 2022 skal bli omfattet av ordningen kommer overraskende og oppleves som en avkortning av støtten. De som siden oktober har bestilt eller fått installert ENØK-tiltak burde helt åpenbart få tilskudd til dette hvis de ellers kvalifiserer til ordningen. Den sene grensen 9. desember vil også føre til økte kostnader for alle parter og unødvendige forsinkelser i energisparingen siden det vil drive etterspørselen (og dermed også prisene) opp og konsentrere bestillinger av installering fra denne datoen og frem til installeringen skal kontrolleres våren 2023.
Dette må endres til 1. oktober 2022.
Utfordringer knyttet til reglene om utbytte, fakturering og konsern
Norsk Reiseliv beklager at det legges opp til at foretak som mottar tilskudd under ordningen, ikke skal kunne utbetale utbytte eller tilsvarende i 2023. Dersom tilskuddsmottakere utbetaler utbytte eller tilsvarende i 2023, vil utbetalt tilskudd ifølge forslaget kreves tilbakebetalt.
Svært mange eiere av reiselivsbedrifter som må betale formueskatt (egen bygning eller høy aksjeverdi) må ta utbytte for å få råd til å betale formueskatten. De fleste bedriftseiere i reiselivet tar kun ut begrenset med lønn, resten av inntektene pløyes inn i bedriften. Økt formueskatt og økt skatt på utbytte medfører at de nå må ta ut ekstra stort beløp i utbytte for å klare sine skatteforpliktelser. Denne økningen kommer på toppen en rekke kostnadsøkninger, og da særlig økte strømkostnader som ordningen er ment å avhjelpe noe.
Det må her komme en løsning som tillater bedriftseiere å ta ut utbytte for å betale formueskatt.
Begrensninger på 5 millioner i total støtte på konsernnivå er for lav, og vil gjøre at man vil måtte begrense investeringene i energieffektiviserende tiltak siden det for mange konsern vil spises opp av antall foretak som støtten skal deles på og av at tiltakene ofte er langt dyrere totalt enn 10 mill. for større konsern på støttenivå 2. Det er med denne innretningen en fare for at regjeringen «skusler» bort muligheten til energieffektiviserende investeringer/tiltak som ville fått ned totalforbruket i landet betydelig og ikke minst raskt. Her burde det være på måling på enkeltforetaket og ikke på konsernnivå.
Dette forverres ytterligere med at total støtte som gis kan avkortes ut ifra hvor mange som faktisk søker og får tildeling. Det at det er en avkortning av støttebeløpet gjør det mindre attraktivt å søke. Hvis man risikere at søkerne får avkortet beløpene til noen hundre tusen er det både mye jobb for en begrenset sum med penger og i mange tilfeller ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt å gjøre større investeringer i energisparende tiltak.
Oppsummert gjør disse begrensningene det vanskelig for flere medlemmer å forsvare en søknad under nåværende ordning. Dette blir da en ordning som kun passer for bedrifter som selv eier bygget de opererer i.
Mer om konsern, konsernselskap og søknad
Dersom departementet gjør det gjeldende at konsern må søke samlet som ett foretak så vil flere av våre medlemmer falle utenom som følge av driftsselskaper og konsernspiss. Dette vil ramme enkeltbedrifter som da inngår som en del av konsernet, de vil ikke være berettiget kompensasjon på tross av at de oppfyller intensjon med ordningen.
Norsk Reiseliv leser det dithen at det ser ut som at man kan velge hvilke selskaper i et konsern som skal inngå i en søknad, men det fremstår uklart. Departementet bør velge alternativ (3) på side 7 som gjør at konsern kan velge om det vil søke samlet, eller at det enkelte konsernselskap søker hver for seg. Dette fungerte godt i forbindelse med kompensasjonsordningen for næringslivet under korona-pandemien
Grunnet energitilskuddsordningens tak på inntil 5 millioner kroner pr. bedrift, og den forespeilede avkortningen, vil større bedrifter dessuten bare få dekket en mindre del av sine strømkostnader. Dette vil ramme hotell- og restaurantkjeder spesielt, som da vil få dekket svært lite av kostnadene. Er arbeidsplass her er like mye verdt som en arbeidsplass hos en liten bedrift. Regjeringen bør vurdere om det kan etableres en egen ordning for disse bedriftene.
Sesongbaserte virksomheter
For den perioden strømstøtten er foreslått å gjelde, vil spesielt alpinbransjen ha utfordringer med ekstra høye strømutgifter til produksjon av snø, hvor været og temperaturen blir styrende for energiforbruket. (Man kan ikke produsere snø før det er stabil kulde over en viss periode).
Søker man før fristen 9. desember og baserer seg på den faktiske oktoberberegningen, vil forbruk for november og desember være vanskelig å estimere, ettersom været og temperaturen er en viktig faktor for snøproduksjon. Det må her enten kunne gjøres en beregning basert på tidligere års forbruk eller man må kunne søke for faktisk forbruk i november og desember.
Det vil også være krevende å søke strømstøtte for et alpinanlegg basert på ENØK tiltak, når man ikke vet om disse tiltakene blir godkjent. Her kan nevnes energieffektive snøproduksjonssystemer. Ordningen må kunne dekke investeringer i eksempelvis snøproduksjonsanlegg, herunder styringssystemer og energieffektive snøkanoner for mer effektiv snølegging.
Som tiltak nevnes Energistyrings- og målingssystemer. Norsk Reiseliv forslår at man også her eksplisitt nevner «Effektbaserte betalingssystemer på strøm». Dvs. et system som prissetter hver time etter hva man tar ut avhengig av effekten man bruker. All erfaring viser at energiforbruket går ned dersom man øker prisen.
Departementet nevner også “Væske/vann- og luft/vann-varmepumper”. Vi forventer at dette også omfatter luft-til-luft-varmepumper. Vi viser her til riksantikvarens arbeid med varmepumper til vernede bygg , hvor de skisserer fordelene og ulempene med ulike typer varmepumper i ulike typer bygg. I mange eldre bygg vil det ikke være mulig å installere vannbåren varme, men en luft-til-luft varmepumpe vil fortsatt kunne være svært energisparende i disse byggene.
Regjeringen bør senest i desember vurdere om ordningen fungerer etter hensikten, og ta stilling til utvidelser og/eller forlengelse. Fungerende fastprisavtaler er fortsatt ikke på plass, og det er også sannsynlig at man også på nyåret i 2023 vil ha strømpriser langt over normalt, forutsigbart nivå. En forlengelse av ordningen og utvidelse av rammen bør derfor forberedes allerede nå.
Oslo, 11. oktober 2022
Norsk Reiseliv takker for muligheten til å svare på denne høringen. Vi er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Formålet med foreningen er å jobbe for en styrket norsk reiselivsnæring med global konkurransekraft og Norge som et ledende bærekraftig reisemål.
Våre medlemsbedrifter representerer hele bredden i reiselivet, dvs. overnatting, servering, transport (luft, sjø og land), opplevelser, formidling, destinasjons- og landsdelsselskap. Medlemmene er de største reiselivsbedriftene og reiselivsorganisasjonene i Norge med vel 40.000 ansatte over hele landet. Våre medlemsbedrifter står for vel 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen.
Krig, inflasjon, energikrise og stigende renter påvirker såvel reiselivsbedriftene som deres kunder. Dette i tillegg til en verden som har forandret seg etter Korona-pandemien, endring i markeder, målgrupper, trender og krav om ny teknologi er med på å gjøre den internasjonale konkurransen innen reiseliv stadig mer utfordrende.
Våre anmerkninger går på følgende:
Slik vi oppfatter det er det ingen vesentlige endringer i selve innrammingen av strømstøtte-ordningen. Nåløyet i ordningen virker selv etter oppdatert tekst å være svært trangt, med mange usikre faktorer.
Referanseperiode for kostnader omfattet av ordningen
Departementet foreslår at det kun er kostnader påløpt etter 9. desember 2022 kan anses som investeringskostnader. Det foreslås at det ikke skal være mulig å søke om og motta tilskudd etter støttetrinn 2 for energitiltak med budsjettert investeringskostnad på mindre enn til sammen 50 000 kroner. Norsk Reiseliv mener dette ikke er i tråd med de politiske signaler som er sendt. Allerede 16. september 2022 lanserte regjeringen strømstøtte-ordningen, hvor tilskudd til ENØK var en sentral komponent.
Det ble da også sagt at perioden for ordningen var fra oktober og til og med desember 2022. At kun kostnader påløpt etter 9. desember 2022 skal bli omfattet av ordningen kommer overraskende og oppleves som en avkortning av støtten. De som siden oktober har bestilt eller fått installert ENØK-tiltak burde helt åpenbart få tilskudd til dette hvis de ellers kvalifiserer til ordningen. Den sene grensen 9. desember vil også føre til økte kostnader for alle parter og unødvendige forsinkelser i energisparingen siden det vil drive etterspørselen (og dermed også prisene) opp og konsentrere bestillinger av installering fra denne datoen og frem til installeringen skal kontrolleres våren 2023.
Dette må endres til 1. oktober 2022.
Utfordringer knyttet til reglene om utbytte, fakturering og konsern
Norsk Reiseliv beklager at det legges opp til at foretak som mottar tilskudd under ordningen, ikke skal kunne utbetale utbytte eller tilsvarende i 2023. Dersom tilskuddsmottakere utbetaler utbytte eller tilsvarende i 2023, vil utbetalt tilskudd ifølge forslaget kreves tilbakebetalt.
Svært mange eiere av reiselivsbedrifter som må betale formueskatt (egen bygning eller høy aksjeverdi) må ta utbytte for å få råd til å betale formueskatten. De fleste bedriftseiere i reiselivet tar kun ut begrenset med lønn, resten av inntektene pløyes inn i bedriften. Økt formueskatt og økt skatt på utbytte medfører at de nå må ta ut ekstra stort beløp i utbytte for å klare sine skatteforpliktelser. Denne økningen kommer på toppen en rekke kostnadsøkninger, og da særlig økte strømkostnader som ordningen er ment å avhjelpe noe.
Det må her komme en løsning som tillater bedriftseiere å ta ut utbytte for å betale formueskatt.
Begrensninger på 5 millioner i total støtte på konsernnivå er for lav, og vil gjøre at man vil måtte begrense investeringene i energieffektiviserende tiltak siden det for mange konsern vil spises opp av antall foretak som støtten skal deles på og av at tiltakene ofte er langt dyrere totalt enn 10 mill. for større konsern på støttenivå 2. Det er med denne innretningen en fare for at regjeringen «skusler» bort muligheten til energieffektiviserende investeringer/tiltak som ville fått ned totalforbruket i landet betydelig og ikke minst raskt. Her burde det være på måling på enkeltforetaket og ikke på konsernnivå.
Dette forverres ytterligere med at total støtte som gis kan avkortes ut ifra hvor mange som faktisk søker og får tildeling. Det at det er en avkortning av støttebeløpet gjør det mindre attraktivt å søke. Hvis man risikere at søkerne får avkortet beløpene til noen hundre tusen er det både mye jobb for en begrenset sum med penger og i mange tilfeller ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt å gjøre større investeringer i energisparende tiltak.
Oppsummert gjør disse begrensningene det vanskelig for flere medlemmer å forsvare en søknad under nåværende ordning. Dette blir da en ordning som kun passer for bedrifter som selv eier bygget de opererer i.
Mer om konsern, konsernselskap og søknad
Dersom departementet gjør det gjeldende at konsern må søke samlet som ett foretak så vil flere av våre medlemmer falle utenom som følge av driftsselskaper og konsernspiss. Dette vil ramme enkeltbedrifter som da inngår som en del av konsernet, de vil ikke være berettiget kompensasjon på tross av at de oppfyller intensjon med ordningen.
Norsk Reiseliv leser det dithen at det ser ut som at man kan velge hvilke selskaper i et konsern som skal inngå i en søknad, men det fremstår uklart. Departementet bør velge alternativ (3) på side 7 som gjør at konsern kan velge om det vil søke samlet, eller at det enkelte konsernselskap søker hver for seg. Dette fungerte godt i forbindelse med kompensasjonsordningen for næringslivet under korona-pandemien
Grunnet energitilskuddsordningens tak på inntil 5 millioner kroner pr. bedrift, og den forespeilede avkortningen, vil større bedrifter dessuten bare få dekket en mindre del av sine strømkostnader. Dette vil ramme hotell- og restaurantkjeder spesielt, som da vil få dekket svært lite av kostnadene. Er arbeidsplass her er like mye verdt som en arbeidsplass hos en liten bedrift. Regjeringen bør vurdere om det kan etableres en egen ordning for disse bedriftene.
Sesongbaserte virksomheter
For den perioden strømstøtten er foreslått å gjelde, vil spesielt alpinbransjen ha utfordringer med ekstra høye strømutgifter til produksjon av snø, hvor været og temperaturen blir styrende for energiforbruket. (Man kan ikke produsere snø før det er stabil kulde over en viss periode).
Søker man før fristen 9. desember og baserer seg på den faktiske oktoberberegningen, vil forbruk for november og desember være vanskelig å estimere, ettersom været og temperaturen er en viktig faktor for snøproduksjon. Det må her enten kunne gjøres en beregning basert på tidligere års forbruk eller man må kunne søke for faktisk forbruk i november og desember.
Det vil også være krevende å søke strømstøtte for et alpinanlegg basert på ENØK tiltak, når man ikke vet om disse tiltakene blir godkjent. Her kan nevnes energieffektive snøproduksjonssystemer. Ordningen må kunne dekke investeringer i eksempelvis snøproduksjonsanlegg, herunder styringssystemer og energieffektive snøkanoner for mer effektiv snølegging.
Som tiltak nevnes Energistyrings- og målingssystemer. Norsk Reiseliv forslår at man også her eksplisitt nevner «Effektbaserte betalingssystemer på strøm». Dvs. et system som prissetter hver time etter hva man tar ut avhengig av effekten man bruker. All erfaring viser at energiforbruket går ned dersom man øker prisen.
Departementet nevner også “Væske/vann- og luft/vann-varmepumper”. Vi forventer at dette også omfatter luft-til-luft-varmepumper. Vi viser her til riksantikvarens arbeid med varmepumper til vernede bygg , hvor de skisserer fordelene og ulempene med ulike typer varmepumper i ulike typer bygg. I mange eldre bygg vil det ikke være mulig å installere vannbåren varme, men en luft-til-luft varmepumpe vil fortsatt kunne være svært energisparende i disse byggene.
Regjeringen bør senest i desember vurdere om ordningen fungerer etter hensikten, og ta stilling til utvidelser og/eller forlengelse. Fungerende fastprisavtaler er fortsatt ikke på plass, og det er også sannsynlig at man også på nyåret i 2023 vil ha strømpriser langt over normalt, forutsigbart nivå. En forlengelse av ordningen og utvidelse av rammen bør derfor forberedes allerede nå.
Oslo, 11. oktober 2022