Høringssvar fra Norsk Reiseliv
Tilleggsfordeler ved kredittopptak
Norsk Reiseliv er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Formålet med foreningen er å jobbe for en styrket norsk reiselivsnæring med global konkurransekraft og Norge som et ledende bærekraftig reisemål.
Våre medlemsbedrifter representerer hele bredden i reiselivet, dvs. overnatting, servering, transport (luft, sjø og land), opplevelser, formidling, destinasjons- og landsdelsselskap. Medlemmene er de største reiselivsbedriftene og reiselivsorganisasjonene i Norge med vel 40.000 ansatte over hele landet. Våre medlemsbedrifter står for vel 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen.
Verden forandrer seg, nye markeder, målgrupper, trender og ny teknologi er med på å gjøre den internasjonale konkurransen innen reiseliv stadig mer utfordrende. Dette krever en aktiv innsats både fra myndighetene og reiselivsnæringen innen produktutvikling, internasjonal markedsføring og distribusjon av reiselivstjenester.
Med kundelojalitetskort siktes det til kredittkort der det gis tilleggsfordeler til kunden ved bruk av kredittkortet. Dette er som regel en fordel i form av en rabatt eller bonuspoeng når man handler varen, f.eks når man fyller drivstoff, kjøper flybilletter eller bestiller hotellovernatting.
Finanstilsynet mottok 22. juni 2021 et oppdrag fra Finansdepartementet om å utarbeide et høringsnotat om behovet for nærmere regulering av tilleggsfordeler ved kredittopptak med utgangspunkt i at forbrukere skal kunne ta gode og veloverveide beslutninger om gjeldsopptak.
Med tilleggsfordeler ved kredittopptak menes alle fordeler kunden kan oppnå ved å skaffe seg eller benytte et kredittprodukt. Finanstilsynet foreslår at det i § 2-1 i den nye finansavtaleloven (lov 18. desember 2020 nr. 146) inntas en ny bestemmelse om at inngåelse av en kredittavtale, utnyttelse av en allerede inngått rammeavtale om kreditt eller annen kredittyting ikke må settes som vilkår for å kunne inngå en annen avtale eller for å få en annen vare eller tjeneste til bedre vilkår enn det forbrukeren ellers ville fått.
Bakgrunnen for Finanstilsynets høringsnotat er blant annet at «Forbrukere skal kunne ta gode og veloverveide beslutninger om gjeldsopptak». Om kundelojalitetskort i handelen/reiselivet skulle ha noen betydning for dette vurderes ikke i høringsnotatet.
Den årlige Finansmarkedsmeldingen kommenterer kundelojalitetskort slik:
«Mens noen typer tilleggsfordeler kan passe sammen med kredittopptak og være gunstig for forbrukerne, kan andre tilleggsfordeler være problematiske, f.eks. hvis de bidrar til uforsvarlig gjeldsopptak eller gjør det vanskelig for forbrukeren å danne seg et riktig bilde av priser og vilkår.»
«Regjeringen vil se på behovet for en nærmere regulering av tilleggsfordeler, f.eks. når det gjelder markedsføring eller adgangen til å tilby ulike former for tilleggsfordeler, med utgangspunkt i at forbrukerne skal kunne ta gode og veloverveide beslutninger om gjeldsopptak.»
Norsk Reiseliv kan ikke se noen argumentasjon i høringsnotatet for at det skulle være behov for å ramme slike kundelojalitetskort. Reguleringsforslaget vil ramme den norske reiselivs-næringens muligheter til å konkurrere med bl.a Online Travel Agents (OTA) og andre utenlandske konkurrenters bookingløsninger og kundelojalitetskonsepter.
Norsk Reiseliv sin vurdering av forslagene i høringsnotatet
Norsk Reiseliv mener forslagene er ubalansert og mangelfullt begrunnet. Slik vi leser høringsnotatet synes det klart at regjeringen i Finansmarkedsmeldingen ikke så for seg et forbud mot enhver tilleggsfordel knyttet til kredittavtale. Norsk Reiseliv mener derfor at det hadde vært nyttig med en vurdering i høringsnotatet om hva som kan være gode versus dårlige tilleggsfordeler.
Dessuten er ikke det å benytte et kredittkort nødvendigvis sammenfallende med det å pådra seg gjeld. Kreditt er å anse som en anerkjent betalingsmodell i hele verden og er en utsettelse av betaling. Forutsatt at forbruker betaler til forfall er det ingen gjeld. Å gripe inn mot denne betalingstjenesten slik forslaget gjør, vil utvilsomt være en restriksjon som rammer den frie flyten av kapital og tjenester. Norsk Reiseliv mener det er en for stor restriksjon, som ikke kan forsvares ut fra formålet med høringsnotatet.
Høringsnotatet inneholder for øvrig ingen vurderinger av om det er andre mindre inngripende tiltak som kan innføres (f.eks «cool off» perioder ved inngåelse av kredittavtaler, utvidet angrerett ved kredittkjøp, mer konkrete/strengere forbud mot aggressive former for markedsføring).
Det foreslåtte forslaget er problematisk sett opp mot EØS-retten og det er ikke slik vi leser notatet foretatt noen reell drøftelse av EØS-rettslige problemstillinger.
Finanstilsynet foreslår at det skal være forbudt å gjøre en avtale eller en fordel betinget av samtidig inngåelse eller utnyttelse av en kreditt. Den praktiske konsekvensen av forslaget er at det ikke lenger vil være mulig å tilby fordeler til kunder som kjøper varer og tjenester med kredittkort. Et slikt forbud vil utgjøre en restriksjon mot den frie flyten av kapital og tjenester som EØS-avtalen legger til rette for. Slike restriksjoner er i utgangspunktet forbudt, men kan likevel tillates på visse vilkår. Som også Finanstilsynet påpeker, må forslaget vurderes opp mot EØS-regelverket, med krav til «begrunnelse, egnethet, nødvendighet, forholdsmessighet (proporsjonalitet) og konsistens».
I Finanstilsynets forslag står det ikke at tilleggsfordeler skal forbys, men kunden må kunne oppnå de samme fordelene uavhengig av betalingsløsning. Dette vil diskriminere aktører som ikke kan tilby løsninger for debetbetaling til sine kunder.
Kredittkort i handelen er gjerne innrettet slik at de gir forbrukerne reelle fordeler som kundene også er fornøyd med. Kredittopptakene reflekterer i hovedsak kundenes reelle kredittbehov og ikke at noen blir «lurt» inn i rentebærende gjeld. Konsekvensene av forslaget fra Finanstilsynet er trolig at mange av disse fordelene vil forsvinne, og det vil bli mindre konkurranse i kredittkortmarkedet.
Høringsnotatet burde ha påpekt at bruk av kredittkort også medfører fordeler for forbrukeren. I tillegg til konkrete rabatter og andre tilleggsfordeler får forbrukeren en beskyttelse ved bruk av slike kredittkort. Kjøp med kredittkort gir kundene lovbestemt tilleggsbeskyttelse som debetkort ikke gir, f.eks. beskyttelse mot konkurs hos flyselskap eller reisebyrå ved kjøp av reiser på forskudd. Effektiv og billig tilgang på kredittkort er en forutsetning for at kundene kan få disse beskyttelsene.
Høringsnotatet burde tatt høyde for at forbrukere som i dag får gratis kreditt og tilleggsfordeler ved bruk av kredittkort og betaling av utestående beløp ved forfall vil miste et gode, og forbrukere som ikke har separat forsikring vil kunne miste reiseforsikringen sin hvis forslaget blir vedtatt.
Norsk Reiseliv mener det er viktig at norske reiselivsbedrifter kan konkurrere med store internasjonale aktører som Online Travel Agents (OTA) og andre utenlandske konkurrenters bookingløsninger og kundelojalitetskonsepter. Dette er selskaper som bruker betydelige virkemidler for å bygge kundelojalitet når kundene handler på plattformene deres. I tillegg til at de tar betydelige provisjoner fra norske reiselivsbedrifter som går ut av landet og i liten grad beskattes. Fjernes muligheten til å knytte kundelojalitet til kredittkortbruk i handelen, svekkes norske reiselivsbedrifters konkurranseevne. Det må unngås.
Oslo 31. oktober 2022
Tilleggsfordeler ved kredittopptak
Norsk Reiseliv er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Formålet med foreningen er å jobbe for en styrket norsk reiselivsnæring med global konkurransekraft og Norge som et ledende bærekraftig reisemål.
Våre medlemsbedrifter representerer hele bredden i reiselivet, dvs. overnatting, servering, transport (luft, sjø og land), opplevelser, formidling, destinasjons- og landsdelsselskap. Medlemmene er de største reiselivsbedriftene og reiselivsorganisasjonene i Norge med vel 40.000 ansatte over hele landet. Våre medlemsbedrifter står for vel 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen.
Verden forandrer seg, nye markeder, målgrupper, trender og ny teknologi er med på å gjøre den internasjonale konkurransen innen reiseliv stadig mer utfordrende. Dette krever en aktiv innsats både fra myndighetene og reiselivsnæringen innen produktutvikling, internasjonal markedsføring og distribusjon av reiselivstjenester.
Med kundelojalitetskort siktes det til kredittkort der det gis tilleggsfordeler til kunden ved bruk av kredittkortet. Dette er som regel en fordel i form av en rabatt eller bonuspoeng når man handler varen, f.eks når man fyller drivstoff, kjøper flybilletter eller bestiller hotellovernatting.
Finanstilsynet mottok 22. juni 2021 et oppdrag fra Finansdepartementet om å utarbeide et høringsnotat om behovet for nærmere regulering av tilleggsfordeler ved kredittopptak med utgangspunkt i at forbrukere skal kunne ta gode og veloverveide beslutninger om gjeldsopptak.
Med tilleggsfordeler ved kredittopptak menes alle fordeler kunden kan oppnå ved å skaffe seg eller benytte et kredittprodukt. Finanstilsynet foreslår at det i § 2-1 i den nye finansavtaleloven (lov 18. desember 2020 nr. 146) inntas en ny bestemmelse om at inngåelse av en kredittavtale, utnyttelse av en allerede inngått rammeavtale om kreditt eller annen kredittyting ikke må settes som vilkår for å kunne inngå en annen avtale eller for å få en annen vare eller tjeneste til bedre vilkår enn det forbrukeren ellers ville fått.
Bakgrunnen for Finanstilsynets høringsnotat er blant annet at «Forbrukere skal kunne ta gode og veloverveide beslutninger om gjeldsopptak». Om kundelojalitetskort i handelen/reiselivet skulle ha noen betydning for dette vurderes ikke i høringsnotatet.
Den årlige Finansmarkedsmeldingen kommenterer kundelojalitetskort slik:
«Mens noen typer tilleggsfordeler kan passe sammen med kredittopptak og være gunstig for forbrukerne, kan andre tilleggsfordeler være problematiske, f.eks. hvis de bidrar til uforsvarlig gjeldsopptak eller gjør det vanskelig for forbrukeren å danne seg et riktig bilde av priser og vilkår.»
«Regjeringen vil se på behovet for en nærmere regulering av tilleggsfordeler, f.eks. når det gjelder markedsføring eller adgangen til å tilby ulike former for tilleggsfordeler, med utgangspunkt i at forbrukerne skal kunne ta gode og veloverveide beslutninger om gjeldsopptak.»
Norsk Reiseliv kan ikke se noen argumentasjon i høringsnotatet for at det skulle være behov for å ramme slike kundelojalitetskort. Reguleringsforslaget vil ramme den norske reiselivs-næringens muligheter til å konkurrere med bl.a Online Travel Agents (OTA) og andre utenlandske konkurrenters bookingløsninger og kundelojalitetskonsepter.
Norsk Reiseliv sin vurdering av forslagene i høringsnotatet
Norsk Reiseliv mener forslagene er ubalansert og mangelfullt begrunnet. Slik vi leser høringsnotatet synes det klart at regjeringen i Finansmarkedsmeldingen ikke så for seg et forbud mot enhver tilleggsfordel knyttet til kredittavtale. Norsk Reiseliv mener derfor at det hadde vært nyttig med en vurdering i høringsnotatet om hva som kan være gode versus dårlige tilleggsfordeler.
Dessuten er ikke det å benytte et kredittkort nødvendigvis sammenfallende med det å pådra seg gjeld. Kreditt er å anse som en anerkjent betalingsmodell i hele verden og er en utsettelse av betaling. Forutsatt at forbruker betaler til forfall er det ingen gjeld. Å gripe inn mot denne betalingstjenesten slik forslaget gjør, vil utvilsomt være en restriksjon som rammer den frie flyten av kapital og tjenester. Norsk Reiseliv mener det er en for stor restriksjon, som ikke kan forsvares ut fra formålet med høringsnotatet.
Høringsnotatet inneholder for øvrig ingen vurderinger av om det er andre mindre inngripende tiltak som kan innføres (f.eks «cool off» perioder ved inngåelse av kredittavtaler, utvidet angrerett ved kredittkjøp, mer konkrete/strengere forbud mot aggressive former for markedsføring).
Det foreslåtte forslaget er problematisk sett opp mot EØS-retten og det er ikke slik vi leser notatet foretatt noen reell drøftelse av EØS-rettslige problemstillinger.
Finanstilsynet foreslår at det skal være forbudt å gjøre en avtale eller en fordel betinget av samtidig inngåelse eller utnyttelse av en kreditt. Den praktiske konsekvensen av forslaget er at det ikke lenger vil være mulig å tilby fordeler til kunder som kjøper varer og tjenester med kredittkort. Et slikt forbud vil utgjøre en restriksjon mot den frie flyten av kapital og tjenester som EØS-avtalen legger til rette for. Slike restriksjoner er i utgangspunktet forbudt, men kan likevel tillates på visse vilkår. Som også Finanstilsynet påpeker, må forslaget vurderes opp mot EØS-regelverket, med krav til «begrunnelse, egnethet, nødvendighet, forholdsmessighet (proporsjonalitet) og konsistens».
I Finanstilsynets forslag står det ikke at tilleggsfordeler skal forbys, men kunden må kunne oppnå de samme fordelene uavhengig av betalingsløsning. Dette vil diskriminere aktører som ikke kan tilby løsninger for debetbetaling til sine kunder.
Kredittkort i handelen er gjerne innrettet slik at de gir forbrukerne reelle fordeler som kundene også er fornøyd med. Kredittopptakene reflekterer i hovedsak kundenes reelle kredittbehov og ikke at noen blir «lurt» inn i rentebærende gjeld. Konsekvensene av forslaget fra Finanstilsynet er trolig at mange av disse fordelene vil forsvinne, og det vil bli mindre konkurranse i kredittkortmarkedet.
Høringsnotatet burde ha påpekt at bruk av kredittkort også medfører fordeler for forbrukeren. I tillegg til konkrete rabatter og andre tilleggsfordeler får forbrukeren en beskyttelse ved bruk av slike kredittkort. Kjøp med kredittkort gir kundene lovbestemt tilleggsbeskyttelse som debetkort ikke gir, f.eks. beskyttelse mot konkurs hos flyselskap eller reisebyrå ved kjøp av reiser på forskudd. Effektiv og billig tilgang på kredittkort er en forutsetning for at kundene kan få disse beskyttelsene.
Høringsnotatet burde tatt høyde for at forbrukere som i dag får gratis kreditt og tilleggsfordeler ved bruk av kredittkort og betaling av utestående beløp ved forfall vil miste et gode, og forbrukere som ikke har separat forsikring vil kunne miste reiseforsikringen sin hvis forslaget blir vedtatt.
Norsk Reiseliv mener det er viktig at norske reiselivsbedrifter kan konkurrere med store internasjonale aktører som Online Travel Agents (OTA) og andre utenlandske konkurrenters bookingløsninger og kundelojalitetskonsepter. Dette er selskaper som bruker betydelige virkemidler for å bygge kundelojalitet når kundene handler på plattformene deres. I tillegg til at de tar betydelige provisjoner fra norske reiselivsbedrifter som går ut av landet og i liten grad beskattes. Fjernes muligheten til å knytte kundelojalitet til kredittkortbruk i handelen, svekkes norske reiselivsbedrifters konkurranseevne. Det må unngås.
Oslo 31. oktober 2022