Helse Sør-Øst RHF viser til utsendte høring om endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger og kommer med dette med høringssvar.
Departementet foreslår til sammen en økning i betalingen på 28 millioner kroner for helsenorge.no og 7 millioner kroner for grunndata og helseID. Det foreslås ingen endringer i de samlede kostnadene til forvaltning og drift av helsenettet, kjernejournal og e-resept fra 2022 til 2023 utover ordinær prisjustering. Alle beløpene vil bli prisjustert før forskriften fastsettes. Det foreslås i tillegg justeringer i fordeling av kostnadsveksten for helsenorge.no og kjernejournal der kommunenes andel av betalingen økes fra 40 prosent til 45 prosent.
Videre foreslås endringer i to meldingsstandarder; for epikrise (HIS 80226:2014) og utskrivningsrapport (HIS 1148:2014).
Kommentar til økning i betalingen
Helse Sør-Øst RHF mener at det nå er en betydelig økonomi knyttet til de nasjonale e-helseløsningene. For å realisere økt digital samhandling med og rundt pasienten på tvers av den kommunale primærhelsetjenesten, fastlegene og spesialisthelsetjenesten, både offentlig og privat, er det nødvendig med et tydelig nasjonalt målbilde og veikart. Dette eksisterer per i dag ikke. Vi har en e-helsestrategi som nettopp har vært ute på høring, og som peker i riktig retning. Men, det er ikke tydelig hvilke teknologikomponenter som skal etableres av hvilke aktører med hvilken utforming, slik at pasienten kan få en bedre helsetjeneste, vår felles helsetjeneste, også når det gjelder digital samhandling.
De endringene som er beskrevet i høringen berører kun en mindre del av denne økonomien. I tillegg til utgifter til drift og forvaltning kommer utgifter til deltakelse og forberedelser til nasjonale prosjekter, samt utgifter til lokal og regional IKT-utvikling som skal fungere sammen med nasjonale e-helseløsninger, inkludert utgifter til utvikling av integrasjonskomponenter på nasjonal side og testing av disse.
Den ene økningen som foreslås, er 28 millioner kroner mer til forvaltning og drift av Helsenorge.no med begrunnelsen «som følge av økte kostnader til forvaltning og drift i 2023». Dette er en betydelig økning i en tid med realnedgang i neste års budsjett for spesialisthelsetjenesten. Det er ikke presisert hvilke forhold ved Helsenorge-plattformen økningen gjelder Noe som gjør det vanskelig å ta stilling til kostnadsøkningen.
Den andre økningen som foreslås, er at regionale helseforetaks og kommuners betaling for grunndata og helseID øker med totalt 7 millioner kroner. Det foreligger heller ingen mer detaljert begrunnelse for hva som ligger bak denne økningen. Det arbeides med flere prosjektbaserte IKT-utviklinger som er sentrale i sektorens strategi og økonomi, blant annet Felles språk og Modernisert folkeregister. Da det ikke foreligger nærmere begrunnelse, blir det vanskelig å kommentere foreslått økning.
Som nevnt er utgiftene til drift og forvaltning kun en del av det økonomiske bildet på digitaliseringen av samhandlingen i sektoren. Andre viktige og betydelige utgifter, som også kan påvirke utgiftene til drift og forvaltning i neste omgang, omfatter arbeidet med Modernisert Folkeregister, Pasientens legemiddelliste og arbeidet med felles språk. Det foreligger i liten grad målbilder for IKT-arkitektur på tvers av utvikling og drift og på tvers av løsningsområdene som viser oversikten over digitaliseringen de nærmeste årene. Det er også uklart hvilke avhengigheter som eksisterer på tvers av disse områdene og hvilke konkrete kjeder av IKT-utvikling og innføring som vil utløse hvilke gevinster og forbedringer.
Helse Sør-Øst RHF er derfor svært bekymret for utviklingen i de økonomiske utgiftene knyttet til de nasjonale e-helseløsningene, spesielt gitt den realnedgangen som er foreslått for neste års statsbudsjett for spesialisthelsetjenesten.
Helse Sør-Øst RHF ser det som positivt at Direktoratet for e-helse i tildelingsbrevet for 2022 har fått i oppdrag å legge til rette for at prinsipper for fordeling av kostnader til forvaltning og drift drøftes i rådsmodellen. Helse Sør-Øst RHF vil påpeke at det må legges til rette for at disse diskusjonene kan få en klar strategisk og taktisk kontekst. Fragmenterte diskusjoner om betalingsforpliktelser uten tydelige sammenhenger mellom drift, forvaltning og utvikling av de ulike lokale, regionale og nasjonale IKT-løsningene innebærer en risiko for at en ikke har den gode, totale fremdriften og nok fokus på avhengigheter som er kritiske for viktige gevinstrealiseringer og reelle forbedringer i hverdagen.
Helse Sør-Øst RHF støtter forslaget om at kommunene må ta en større andel av kostnadene og at denne andelen må utvikles videre. Videre er Helse Sør-Øst RHF positive til forskriften når det gjelder plikten til betaling fra regionale helseforetak og kommuner skal være uavhengig av om løsningene faktisk er gjort tilgjengelig i den enkelte virksomhet.
Helse Øst RHF støtter forskriften når det gjelder at betalingen kan fastsettes på bakgrunn av forventede kostnader i det kommende budsjettåret, men anbefaler at forskriften setter krav til åpenhet og transparens mht. ubrukte midler. Forskriften bør sette krav om at Teknisk beregningsutvalg skal forelegges rapport på ubrukte midler i foregående år innenfor hvert av de nasjonale løsningene og hvordan disse tas hensyn til i budsjetteringen for det enkelte år, en samlet oversikt over årets budsjett og ubrukte midler.
En lik finansiering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene kan være et incitament for at kommunal helsetjeneste i større grad tar i bruk nasjonale tjenester og standarder.
Etableringen av teknisk beregningsutvalg er et skritt i riktig retning for å etablere og holde økonomiske oversikter. Det er viktig at blant annet det nasjonale fag- og arkitekturutvalget aktivt benyttes til å etablere og holde tilsvarende oversikter over leveransene og nytteeffektene av utvikling og videreutvikling av nasjonale e-helseløsninger og avhengigheter på tvers som er kritiske for gevinstrealiseringer og reelle forbedringer. Det må være tydelig for alle hva som er formålet med utvikling og videreutvikling av ulike IKT-komponenter, hvem som skal finansiere hva og hvilke relevante avhengigheter mellom de ulike helseaktørene og de ulike IKT-komponentene som eksisterer. Dersom de omtalte gevinster (kap. 3.1.2, tredje avsnitt; side 14, siste avsnitt) knyttet til Helsenorge.no og andre nasjonale e-helseløsninger skal være reelle for helseregionen Helse Sør-Øst, må det være tydeligere beskrevet hvordan de ulike IKT-komponentene skal utformes og utnyttes til å forbedre hverdagen til pasientene og helsetjenestene. En måte å legge til rette for gode diskusjoner og konsensus på området er ved felles diskusjon av tydelige målbilder, veikart og gevinstplaner som setter krav til utvikling, videreutvikling og utforming av relevante lokale, regionale og nasjonale IKT-løsninger for helse. Generelt etterlyses større transparens fra Norsk helsenett SF, for hva pengene som kommer fra spesialisthelsetjenesten til nasjonale felleskomponenter, faktisk benyttes til.
Kommentar til endringer i meldingsstandardene
Endringene i meldingsstandardene medfører ingen større endring i praksis i regionens helseforetak, og Helse Sør-Øst RHF ser derfor endringene som et positivt bidrag til en tydeligere standardisering i bruk av elektroniske meldingsformater. At meldingsstandarder gjøres obligatoriske for alle aktører i helsetjenesten ønskes velkomment. Dette vil bidra til å redusere behovet for såkalt mapping (kobling) mellom ulike versjoner av meldingsstandardene ved sending og mottak, basert på hva samhandlende parter kan sende / motta. Det vil også redusere behovet for doble rutiner og håndtering av papir i samhandlingen med aktører som enda ikke har innført elektronisk meldingsutveksling.
Departementet foreslår til sammen en økning i betalingen på 28 millioner kroner for helsenorge.no og 7 millioner kroner for grunndata og helseID. Det foreslås ingen endringer i de samlede kostnadene til forvaltning og drift av helsenettet, kjernejournal og e-resept fra 2022 til 2023 utover ordinær prisjustering. Alle beløpene vil bli prisjustert før forskriften fastsettes. Det foreslås i tillegg justeringer i fordeling av kostnadsveksten for helsenorge.no og kjernejournal der kommunenes andel av betalingen økes fra 40 prosent til 45 prosent.
Videre foreslås endringer i to meldingsstandarder; for epikrise (HIS 80226:2014) og utskrivningsrapport (HIS 1148:2014).
Kommentar til økning i betalingen
Helse Sør-Øst RHF mener at det nå er en betydelig økonomi knyttet til de nasjonale e-helseløsningene. For å realisere økt digital samhandling med og rundt pasienten på tvers av den kommunale primærhelsetjenesten, fastlegene og spesialisthelsetjenesten, både offentlig og privat, er det nødvendig med et tydelig nasjonalt målbilde og veikart. Dette eksisterer per i dag ikke. Vi har en e-helsestrategi som nettopp har vært ute på høring, og som peker i riktig retning. Men, det er ikke tydelig hvilke teknologikomponenter som skal etableres av hvilke aktører med hvilken utforming, slik at pasienten kan få en bedre helsetjeneste, vår felles helsetjeneste, også når det gjelder digital samhandling.
De endringene som er beskrevet i høringen berører kun en mindre del av denne økonomien. I tillegg til utgifter til drift og forvaltning kommer utgifter til deltakelse og forberedelser til nasjonale prosjekter, samt utgifter til lokal og regional IKT-utvikling som skal fungere sammen med nasjonale e-helseløsninger, inkludert utgifter til utvikling av integrasjonskomponenter på nasjonal side og testing av disse.
Den ene økningen som foreslås, er 28 millioner kroner mer til forvaltning og drift av Helsenorge.no med begrunnelsen «som følge av økte kostnader til forvaltning og drift i 2023». Dette er en betydelig økning i en tid med realnedgang i neste års budsjett for spesialisthelsetjenesten. Det er ikke presisert hvilke forhold ved Helsenorge-plattformen økningen gjelder Noe som gjør det vanskelig å ta stilling til kostnadsøkningen.
Den andre økningen som foreslås, er at regionale helseforetaks og kommuners betaling for grunndata og helseID øker med totalt 7 millioner kroner. Det foreligger heller ingen mer detaljert begrunnelse for hva som ligger bak denne økningen. Det arbeides med flere prosjektbaserte IKT-utviklinger som er sentrale i sektorens strategi og økonomi, blant annet Felles språk og Modernisert folkeregister. Da det ikke foreligger nærmere begrunnelse, blir det vanskelig å kommentere foreslått økning.
Som nevnt er utgiftene til drift og forvaltning kun en del av det økonomiske bildet på digitaliseringen av samhandlingen i sektoren. Andre viktige og betydelige utgifter, som også kan påvirke utgiftene til drift og forvaltning i neste omgang, omfatter arbeidet med Modernisert Folkeregister, Pasientens legemiddelliste og arbeidet med felles språk. Det foreligger i liten grad målbilder for IKT-arkitektur på tvers av utvikling og drift og på tvers av løsningsområdene som viser oversikten over digitaliseringen de nærmeste årene. Det er også uklart hvilke avhengigheter som eksisterer på tvers av disse områdene og hvilke konkrete kjeder av IKT-utvikling og innføring som vil utløse hvilke gevinster og forbedringer.
Helse Sør-Øst RHF er derfor svært bekymret for utviklingen i de økonomiske utgiftene knyttet til de nasjonale e-helseløsningene, spesielt gitt den realnedgangen som er foreslått for neste års statsbudsjett for spesialisthelsetjenesten.
Helse Sør-Øst RHF ser det som positivt at Direktoratet for e-helse i tildelingsbrevet for 2022 har fått i oppdrag å legge til rette for at prinsipper for fordeling av kostnader til forvaltning og drift drøftes i rådsmodellen. Helse Sør-Øst RHF vil påpeke at det må legges til rette for at disse diskusjonene kan få en klar strategisk og taktisk kontekst. Fragmenterte diskusjoner om betalingsforpliktelser uten tydelige sammenhenger mellom drift, forvaltning og utvikling av de ulike lokale, regionale og nasjonale IKT-løsningene innebærer en risiko for at en ikke har den gode, totale fremdriften og nok fokus på avhengigheter som er kritiske for viktige gevinstrealiseringer og reelle forbedringer i hverdagen.
Helse Sør-Øst RHF støtter forslaget om at kommunene må ta en større andel av kostnadene og at denne andelen må utvikles videre. Videre er Helse Sør-Øst RHF positive til forskriften når det gjelder plikten til betaling fra regionale helseforetak og kommuner skal være uavhengig av om løsningene faktisk er gjort tilgjengelig i den enkelte virksomhet.
Helse Øst RHF støtter forskriften når det gjelder at betalingen kan fastsettes på bakgrunn av forventede kostnader i det kommende budsjettåret, men anbefaler at forskriften setter krav til åpenhet og transparens mht. ubrukte midler. Forskriften bør sette krav om at Teknisk beregningsutvalg skal forelegges rapport på ubrukte midler i foregående år innenfor hvert av de nasjonale løsningene og hvordan disse tas hensyn til i budsjetteringen for det enkelte år, en samlet oversikt over årets budsjett og ubrukte midler.
En lik finansiering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene kan være et incitament for at kommunal helsetjeneste i større grad tar i bruk nasjonale tjenester og standarder.
Etableringen av teknisk beregningsutvalg er et skritt i riktig retning for å etablere og holde økonomiske oversikter. Det er viktig at blant annet det nasjonale fag- og arkitekturutvalget aktivt benyttes til å etablere og holde tilsvarende oversikter over leveransene og nytteeffektene av utvikling og videreutvikling av nasjonale e-helseløsninger og avhengigheter på tvers som er kritiske for gevinstrealiseringer og reelle forbedringer. Det må være tydelig for alle hva som er formålet med utvikling og videreutvikling av ulike IKT-komponenter, hvem som skal finansiere hva og hvilke relevante avhengigheter mellom de ulike helseaktørene og de ulike IKT-komponentene som eksisterer. Dersom de omtalte gevinster (kap. 3.1.2, tredje avsnitt; side 14, siste avsnitt) knyttet til Helsenorge.no og andre nasjonale e-helseløsninger skal være reelle for helseregionen Helse Sør-Øst, må det være tydeligere beskrevet hvordan de ulike IKT-komponentene skal utformes og utnyttes til å forbedre hverdagen til pasientene og helsetjenestene. En måte å legge til rette for gode diskusjoner og konsensus på området er ved felles diskusjon av tydelige målbilder, veikart og gevinstplaner som setter krav til utvikling, videreutvikling og utforming av relevante lokale, regionale og nasjonale IKT-løsninger for helse. Generelt etterlyses større transparens fra Norsk helsenett SF, for hva pengene som kommer fra spesialisthelsetjenesten til nasjonale felleskomponenter, faktisk benyttes til.
Kommentar til endringer i meldingsstandardene
Endringene i meldingsstandardene medfører ingen større endring i praksis i regionens helseforetak, og Helse Sør-Øst RHF ser derfor endringene som et positivt bidrag til en tydeligere standardisering i bruk av elektroniske meldingsformater. At meldingsstandarder gjøres obligatoriske for alle aktører i helsetjenesten ønskes velkomment. Dette vil bidra til å redusere behovet for såkalt mapping (kobling) mellom ulike versjoner av meldingsstandardene ved sending og mottak, basert på hva samhandlende parter kan sende / motta. Det vil også redusere behovet for doble rutiner og håndtering av papir i samhandlingen med aktører som enda ikke har innført elektronisk meldingsutveksling.