Høringssvar "Endring i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger (økning i betalingen for nasjonale e-helseløsninger mv)
Bakgrunn: Loven gir departementet hjemmel til å pålegge virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten plikt til å ta i bruk de fire nasjonale e-helseløsningene, og å betale for forvaltning og drift av disse. Årlige endringer i betalingen for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene, med unntak for ordinær prisstigning, skal fastsettes gjennom endringer i forskriften.
Departementet foreslår nå en økning i betalingen på 28 mill kroner for helsenorge.no og 7 mill kroner for grunndata og helseID. Det foreslås ingen endringer i de samlede kostnadene til forvaltning og drift av helsenettet, kjernejournal og e-resept fra 2022 til 2023 utover ordinær prisjustering. Alle beløpene vil bli prisjustert før forskriften fastsettes. Det foreslås i tillegg justeringer i fordeling av kostnadsveksten for helsenorge.no og kjernejournal der kommunenes andel av betalingen økes fra 40 prosent til 45 prosent.
Videre henvises det til vedtak 89 i forbindelse med behandling av loven hvor det står:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningene innen 2024, og at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»
Både kommuner og regionale helseforetak er i statsbudsjettet for 2022 kompensert for eksisterende kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene. Dette er en varig endring som en følge av innføring av plikt til betaling. I tillegg er det bevilget kompensasjon og for en tredjedel av kostnadsveksten i 2022.
Videre foreslås endringer i to meldingsstandarder for epikrise og utskrivningsrapport.
Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse for Oslo kommune:
Staten har gjennom lov og forskrift fastsatt at helseforetak og kommuner har en plikt til å ta i bruk og betale for nasjonale e-helseløsninger, og gitt seg selv fullmakter til fastsette hvor mye løsningene skal koste. Helseforetak og kommuner har således ingen påvirkningsmulighet på betalingsplikten. Oslo kommune gav sine høringsinnspill ved behandling av selve loven og våre hovedinnvendinger knyttet til organisering, styring og finasiering av kommunene gjelder fortsatt. Plikt til betaling inntrer uavhengig av om man har tatt løsningene i bruk eller ikke, og om det er mulig å ta ut gevinster lokalt.
Selve om ordningen skal evalueres innen 2024 og i høringsnotatet står det at man allerede nå skal ta hensyn til at flere av løsningene brukes i noe mindre grad av den kommunale helse- og omsorgstjenesten enn av spesialisthelsetjenesten. Vi stiller derfor spørsmål om hvilke kriterier som er lagt til grunn for en økning fra 40 til 45 prosent for kommunenes andel fra 2023 for helsenorge.no og kjernejournal all den tid majoriteten av ferdig utviklede innbyggertjenester på helsenorge.no ikke er rettet mot kommunene. Selv om flere kommuner har tatt i bruk kjernejournal betyr ikke dette nødvendigvis at løsningen er tilgjengelig for alle deler av kommunal helse og omsorgstjeneste, eksempelvis helsestasjonstjenesten og tannhelse. Det tar også tid å endre arbeidsprosesser slik at man kan ta ut reell nytte lokalt. Hvilke kriterier som er lagt til grunn bør derfor komme tydeligere fram i høringen.
Det står at kostnadene skal behandles i den nasjonale rådsmodellen og i teknisk beregningsutvalg. Gjennom disse foraene kan man forsøke å påvirke beslutningene, men det er fortsatt staten som beslutter. Det samme gjelder utvikling av nye eller videreutvikling av eksisterende nasjonale e-helseløsninger som vil genere økte drift og forvaltningsutgifter framover. Vår oppfatning er at vi i svært liten grad kan påvirke prioriteringer og kostnader gjennom denne strukturen.
Vi ser positivt på at man kompenseres for en stor andel av kostnadene, men mener at nye pålagte oppgaver og endringer i lovverk må kompenseres fullt ut. Vi stiller også spørsmål ved om det er hensiktsmessig å bruke ressurser på å flytte midler mellom stat og kommune og om det hadde vært mer rasjonelt å øke rammefinansieringen av Norsk Helsenett.
Prinsipielt mener vi at de nasjonale e-helseløsningene må ansees som kritisk infrastruktur på lik linje med jernbane, veier og telefoni og bør bekostes av staten. For staten er dette små utgifter og vi må begynne å fokusere på kvalitet framfor effektivitet i norsk helsevesen, hvor staten tar det økonomiske ansvaret og kommunene det operasjonelle ansvaret.
Vi har ellers ingen kommentarer til foreslåtte endringer i meldingsstandard for epikrise og utskrivningsrapport.
Bakgrunn: Loven gir departementet hjemmel til å pålegge virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten plikt til å ta i bruk de fire nasjonale e-helseløsningene, og å betale for forvaltning og drift av disse. Årlige endringer i betalingen for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene, med unntak for ordinær prisstigning, skal fastsettes gjennom endringer i forskriften.
Departementet foreslår nå en økning i betalingen på 28 mill kroner for helsenorge.no og 7 mill kroner for grunndata og helseID. Det foreslås ingen endringer i de samlede kostnadene til forvaltning og drift av helsenettet, kjernejournal og e-resept fra 2022 til 2023 utover ordinær prisjustering. Alle beløpene vil bli prisjustert før forskriften fastsettes. Det foreslås i tillegg justeringer i fordeling av kostnadsveksten for helsenorge.no og kjernejournal der kommunenes andel av betalingen økes fra 40 prosent til 45 prosent.
Videre henvises det til vedtak 89 i forbindelse med behandling av loven hvor det står:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningene innen 2024, og at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»
Både kommuner og regionale helseforetak er i statsbudsjettet for 2022 kompensert for eksisterende kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene. Dette er en varig endring som en følge av innføring av plikt til betaling. I tillegg er det bevilget kompensasjon og for en tredjedel av kostnadsveksten i 2022.
Videre foreslås endringer i to meldingsstandarder for epikrise og utskrivningsrapport.
Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse for Oslo kommune:
Staten har gjennom lov og forskrift fastsatt at helseforetak og kommuner har en plikt til å ta i bruk og betale for nasjonale e-helseløsninger, og gitt seg selv fullmakter til fastsette hvor mye løsningene skal koste. Helseforetak og kommuner har således ingen påvirkningsmulighet på betalingsplikten. Oslo kommune gav sine høringsinnspill ved behandling av selve loven og våre hovedinnvendinger knyttet til organisering, styring og finasiering av kommunene gjelder fortsatt. Plikt til betaling inntrer uavhengig av om man har tatt løsningene i bruk eller ikke, og om det er mulig å ta ut gevinster lokalt.
Selve om ordningen skal evalueres innen 2024 og i høringsnotatet står det at man allerede nå skal ta hensyn til at flere av løsningene brukes i noe mindre grad av den kommunale helse- og omsorgstjenesten enn av spesialisthelsetjenesten. Vi stiller derfor spørsmål om hvilke kriterier som er lagt til grunn for en økning fra 40 til 45 prosent for kommunenes andel fra 2023 for helsenorge.no og kjernejournal all den tid majoriteten av ferdig utviklede innbyggertjenester på helsenorge.no ikke er rettet mot kommunene. Selv om flere kommuner har tatt i bruk kjernejournal betyr ikke dette nødvendigvis at løsningen er tilgjengelig for alle deler av kommunal helse og omsorgstjeneste, eksempelvis helsestasjonstjenesten og tannhelse. Det tar også tid å endre arbeidsprosesser slik at man kan ta ut reell nytte lokalt. Hvilke kriterier som er lagt til grunn bør derfor komme tydeligere fram i høringen.
Det står at kostnadene skal behandles i den nasjonale rådsmodellen og i teknisk beregningsutvalg. Gjennom disse foraene kan man forsøke å påvirke beslutningene, men det er fortsatt staten som beslutter. Det samme gjelder utvikling av nye eller videreutvikling av eksisterende nasjonale e-helseløsninger som vil genere økte drift og forvaltningsutgifter framover. Vår oppfatning er at vi i svært liten grad kan påvirke prioriteringer og kostnader gjennom denne strukturen.
Vi ser positivt på at man kompenseres for en stor andel av kostnadene, men mener at nye pålagte oppgaver og endringer i lovverk må kompenseres fullt ut. Vi stiller også spørsmål ved om det er hensiktsmessig å bruke ressurser på å flytte midler mellom stat og kommune og om det hadde vært mer rasjonelt å øke rammefinansieringen av Norsk Helsenett.
Prinsipielt mener vi at de nasjonale e-helseløsningene må ansees som kritisk infrastruktur på lik linje med jernbane, veier og telefoni og bør bekostes av staten. For staten er dette små utgifter og vi må begynne å fokusere på kvalitet framfor effektivitet i norsk helsevesen, hvor staten tar det økonomiske ansvaret og kommunene det operasjonelle ansvaret.
Vi har ellers ingen kommentarer til foreslåtte endringer i meldingsstandard for epikrise og utskrivningsrapport.