Trondheim kommune viser til høring av 24. august 2022 og har følgende innspill:
1. Generell tilbakemelding
Høringsnotatet oppleves å ha en usystematisk oppbygging, noe som bidrar til at prosessen med å sette seg inn i og gi tilbakemelding på høringen oppleves som mer omstendelig enn nødvendig. Høringen fremstår mer til informasjon enn en høring der tilbakemeldinger og innspill er ønsket.
Det synes som om forslagene allerede er behandlet i de fora som skal medvirke. Samtidig gir høringsnotatet inntrykk av at disse medvirkningsforaene fremdeles trenger å finne riktig form for hensiktsmessig og god nok involvering.
Det synes som om forslagene allerede er behandlet i de fora som skal medvirke. Samtidig gir høringsnotatet inntrykk av at disse medvirkningsforaene fremdeles trenger å finne riktig form for hensiktsmessig og god nok involvering.
2. Helseplattformen må være en del av det nasjonale arbeidet
Midtnorske kommuner i Regionalt Helseforetak Midt-Norge, dvs. fylkene Trøndelag og Møre og Romsdal, har anledning til å ta i bruk Helseplattformen. Helseplattformen er et pasientjournalsystem felles for helseforetak, kommuner, fastleger og avtalespesialister, og skal gi en samhandling om pasientene som oppfyller visjonen Én innbygger - én journal. Helseplattformen involverer 4 helseforetak, 7 sykehus, 66 kommuner, potensielt 750 fastleger og avtalespesialister, og en befolkning på til sammen 740 000. Løsningen skal gi mange av de samme samhandlingsgevinstene som de nasjonale e-helseløsningene ønsker å bidra til. Trondheim kommune er forundret over at Helseplattformen ikke er nevnt spesifikt i høringen.
Vi er bekymret for at nasjonale myndigheter ikke hensyntar arbeidet og kostnadene Helseplattformen innebærer for kommuner i Midt-Norge, gjennom utviklingen og kostnadsfordelingen av de nasjonale e-helseløsningene som kommer.
Trondheim kommune har forståelse for kostnadene ved utvikling, drift og forvaltning av nasjonale e-helseløsninger og har ingen innvendinger mot at kommunen skal være med å betale.
Vi viser likevel til og stiller oss bak KS sitt innspill i saken som understreker betydningen av å vurdere den faktiske nytteverdien av de nasjonale e-helseløsninger som kommunene faktureres for, og som poengterer at kommuner kan komme i en situasjon hvor det påløper kostnader uten at gevinster kan realiseres. Midtnorske kommuner med Helseplattformen forventer å realisere store gevinster for bedre samhandling, økt pasientsikkerhet og mer effektive tjenester. For midtnorske kommuner som allerede tar kostnadene for innføring av Helseplattformen, vil forventet gevinstpotensial av nasjonale e-helseløsninger sannsynligvis være mindre enn for øvrige kommuner i landet. Disse forholdene må tas med inn i grunnlaget for videre drøfting om prioritering, støtte til innføring, kostnadsfordeling og ikke minst økt kompensasjon.
Prinsipielt mener vi at staten, ikke kommunene, bør bære kostnadene for de nasjonale e-helseløsningene. Videre vil betaling for nasjonale e-helseløsninger oppleves som dobbeltbetaling for midtnorske kommuner med Helseplattformen, idet disse allerede får en del av den samme nytten gjennom Helseplattformen. Vi tar derfor til orde for en differensiering i kostnadene, der kommuner med Helseplattformen belastes med en mindre sum enn øvrige kommuner. Midtnorske kommuner med Helseplattformen vil ha mindre behov for integrasjoner mot nasjonale e-helseløsninger enn kommuner i andre deler av landet, idet integrasjonene mot de nasjonale løsningene allerede er på plass i Helseplattformen.
Vi er bekymret for at nasjonale myndigheter ikke hensyntar arbeidet og kostnadene Helseplattformen innebærer for kommuner i Midt-Norge, gjennom utviklingen og kostnadsfordelingen av de nasjonale e-helseløsningene som kommer.
Trondheim kommune har forståelse for kostnadene ved utvikling, drift og forvaltning av nasjonale e-helseløsninger og har ingen innvendinger mot at kommunen skal være med å betale.
Vi viser likevel til og stiller oss bak KS sitt innspill i saken som understreker betydningen av å vurdere den faktiske nytteverdien av de nasjonale e-helseløsninger som kommunene faktureres for, og som poengterer at kommuner kan komme i en situasjon hvor det påløper kostnader uten at gevinster kan realiseres. Midtnorske kommuner med Helseplattformen forventer å realisere store gevinster for bedre samhandling, økt pasientsikkerhet og mer effektive tjenester. For midtnorske kommuner som allerede tar kostnadene for innføring av Helseplattformen, vil forventet gevinstpotensial av nasjonale e-helseløsninger sannsynligvis være mindre enn for øvrige kommuner i landet. Disse forholdene må tas med inn i grunnlaget for videre drøfting om prioritering, støtte til innføring, kostnadsfordeling og ikke minst økt kompensasjon.
Prinsipielt mener vi at staten, ikke kommunene, bør bære kostnadene for de nasjonale e-helseløsningene. Videre vil betaling for nasjonale e-helseløsninger oppleves som dobbeltbetaling for midtnorske kommuner med Helseplattformen, idet disse allerede får en del av den samme nytten gjennom Helseplattformen. Vi tar derfor til orde for en differensiering i kostnadene, der kommuner med Helseplattformen belastes med en mindre sum enn øvrige kommuner. Midtnorske kommuner med Helseplattformen vil ha mindre behov for integrasjoner mot nasjonale e-helseløsninger enn kommuner i andre deler av landet, idet integrasjonene mot de nasjonale løsningene allerede er på plass i Helseplattformen.
3. Standardisering støttes
Trondheim kommune støtter forslaget om meldingsstandardene for epikrise og utskrivningsrapport.
En epikrise fra helseinstitusjoner, også i kommunen, vil være hensiktsmessig og et løft kvalitetsmessig. Det å forpliktes til å sende standardiserte tilbakemeldinger, til for eksempel fastlege etter et korttidsopphold, vil bedre informasjonsflyt og pasientsikkerhet. Vi opplever at kvaliteten og bruken av elektronisk meldingsutveksling per i dag er svært varierende rundt om i landet. En obligatorisk meldingsstandard er viktig å for få alle aktører opp på samme kvalitetsnivå.
enhetsleder Enhet for service og internkontroll - ESIKT
En epikrise fra helseinstitusjoner, også i kommunen, vil være hensiktsmessig og et løft kvalitetsmessig. Det å forpliktes til å sende standardiserte tilbakemeldinger, til for eksempel fastlege etter et korttidsopphold, vil bedre informasjonsflyt og pasientsikkerhet. Vi opplever at kvaliteten og bruken av elektronisk meldingsutveksling per i dag er svært varierende rundt om i landet. En obligatorisk meldingsstandard er viktig å for få alle aktører opp på samme kvalitetsnivå.
enhetsleder Enhet for service og internkontroll - ESIKT