Høring av NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystemet
Høringsuttalelse fra LOP – Landsforbundet for offentlige pensjonister
LOP synes utvalget har et altfor snevert mandat, som ikke åpner for reell evaluering av pensjonsreformen. Mandatet spør om hvordan pensjonsreformen har blitt kommunisert ut. Selv om pensjonsreformen har en språklig form og innhold som er svært krevende for mange, inkludert noen stortingspolitikere LOP har snakket med, så har ikke utvalget lagt vekt på dette viktige punktet.
Utvalget ser ensidig på økonomiske konsekvenser, og i for liten grad på andre faglige dimensjoner som levekår, sosiale ulikheter, livsfaser, og et mer overordnet samfunnsperspektiv utover det økonomiske.
Offentlig tilsatte har akseptert moderat lønn sammenlignet med de som har tilsvarende utdanning i privat sektor. Forutsetningen for dette var at offentlig tilsatte skulle være sikret en tilfredsstillende og trygg pensjon. Pensjonsreformen har rokket ved denne premissen.
LOP mener at et en av utvalgets viktigste konklusjoner er at pensjonsreformen i dag er samfunnsmessig bærekraftig.
Det er viktig for LOP at det ikke gjøres noe med tjenestepensjonsvilkårene. Tjenestepensjonen må fortsatt reguleres med økningen i G, eller med lønns- og prisvekst, og at ordningen ellers bevares slik den er tenkt i det nye systemet.
LOP synes ordningen med etterlattepensjon/ektefellepensjon er uklare, sterkt svekket og slår uheldig ut for mange av våre medlemmer.
LOP mener at flyktninger, og de med opphold på humanitært grunnlag, bør få en pensjon å leve av. Selv om de har kortere botid enn 40 år, bør de uansett sidestilles med våre minstepensjonister. Målet må være at alle får minimum minste pensjonsytelse når rettigheter fra andre land inkluderes.
Det er stor urett i dagens ordning for årskullene 1959 – 1962. 1962-kullet får en garanti på bare 62% av sluttlønna, mens 1963 -kullet er estimert til 67%ved avgang ved 67 år. Det er en stor urettferdighet, og våre medlemmer reagerer veldig på dette når vi møter dem med orientering om pensjon. LOP mener at alle disse kullene skal ha 66% garanti slik som øvrige grupper i den gamle ordningen. De bør jo ikke bli straffet fordi man ikke klarte å få til en ny ordning tidsnok til å inkludere disse årskullene, som dermed falt mellom alle tenkelige stoler. Snakker vi om sosial bærekraft, så er dette den minst bærekraftige i hele pensjonsordningen.
Det er en mangel i rapporten å ikke rette søkelyset mot arbeidsgiver. Det må stilles langt større krav til seniortiltak og tilrettelegging hvis folk skal kunne stå lenger i jobb, noe som er hovedmålet for myndighetene. Slik det er nå, blir mange presset ut av arbeidslivet i stedet for å bli oppmuntret og gitt incentiver til å stå lenger i jobb. Uansett levealder, vil ganske mange slite med å stå så lenge som forventet. Dette kan føre til større grad av uførhet blant eldre, og det er vel ikke et sunt samfunn som har en stor gruppe uføre. Det er et stort paradoks når arbeidslinja står så sentralt.
Det er en del usikkerhet ved det nye, foreslåtte AFP-tillegget i offentlig sektor. Det skrives at det ikke er regelfestet, og at man venter på avklaring i privat sektor før man vurderer hvordan AFP- tillegget skal organiseres og finansieres. AFP-tillegget, og overgang fra tidligpensjon til et påslag/tillegg, ble vedtatt i 2018. Den er en viktig bestanddel i den nye ordningen, og størrelsen på den er helt avgjørende for at den nye ordningen kan kalles akseptabel. Blir betingelsene og størrelsen endret til det verre i forhold til eksemplene som foreligger, er vi nødt til å revurdere vår støtte til det nye systemet.
LOP mener at det er viktig at aldersgrensene for pensjonsavgang beholdes som de er. Vi mener helt klart at 62, 65 og 67 år fortsatt skal være de faste aldersgrensene i folketrygden og i tjenestepensjonsordningen.
LOP avviser pensjonsutvalgets forslag om årskullsspesifikke minsteytelser – minsteytelsene må være lik for alle. LOP mener det er viktig at minsteytelsene kommer opp på et nivå som er til å leve av. At vi skal ligge på minst EUs standard, kalt fattigdomsgrensa, burde være et minstemål.
LOP støtter utvalget i at garantipensjonen skal gi en trygghet for at tjenestepensjoner alltid skal gi en pensjon som er høyere enn minstepensjonen, og at opptjening av pensjonspoeng skal være fra første krone.
LOP støtter forslaget om at minsteytelsene og uførepensjoner skal reguleres med lønnsveksten.
LOP er enig med utvalget i å øke opptjeningsalder for uføre fra 62 år, men støtter mindretallet i at det skal være til 67 år, slik at uføre skjermes for levealdersjustering.
LOP mener også at den såkalte «uførefella» må fjernes omgående. Det er helt urimelig at uføre skal tape mye penger fordi det skal gjelde andre opptjeningsregler ved overgang fra delvis uføre fra pensjonskassene til over 50% uførhet fra NAV. Den første pensjonsberegningen for uførhet, i tillegg til opptjening underveis som delvis ufør, må ligge til grunn for utbetalingen ved mer enn 50% uførhet.
Pensjonsreformen rammer kvinnene hardere
Mange kvinner jobber deltid og er lavtlønnte. Noe som gjør at de har tjent så lite gjennom livet at de ikke få tatt ut alderspensjon før 67 år, og ender ofte opp med minsteytelsen (garantipensjonen). Denne krymper for hvert årskull som følge av levealdersjusteringen.
Det ligger et omfattende og godt arbeid bak denne rapporten, med de begrensningene og manglene vi påpekte i begynnelsen.
LOP registrerer at utvalget konkluderer med at pensjonssystemet vårt er samfunnsøkonomisk bærekraftig, selv med de økte utgiftene som den nye ordningen innebærer. LOP kan ikke forstå hvorfor utvalget og mange politikere stadig maner om at vi må være forsiktige med «for gode» pensjonsordninger, for da vil ikke velferdssamfunnet være bærekraftig. Denne rapporten konkluderer med at det ikke er tilfelle slik utviklingen har vært hittil, og for de nærmeste tiårene. Likevel legges det opp til den høyeste pensjonsalderen i Europa, med de dårligste muligheter for tidligavgang og et minstepensjonsnivå godt under EUs fattigdomsgrense.
Hvor er logikken i det? Hvorfor skal eldre etter årelang samfunnstjeneste som har lagt grunnlaget for verdens beste samfunn å leve i, bli straffet og mistenkeliggjort med at vi har det altfor godt? Hvorfor er det slik når vi håver inn store inntekter og har et gigantisk «pensjonsfond». Var det riktig at pensjonsfondet ikke forble pensjonsfond, men en gullgruve som forvaltes av bank og finans, ikke politikere med ansvar for et mer overordnet samfunnsperspektiv?
For å få en bedre pensjonsordning, ber LOP om at det nedsettes et utvalg med et bredere og mer adekvat mandat, der også eldreorganisasjonene er representerte.
Høringsuttalelse fra LOP – Landsforbundet for offentlige pensjonister
LOP synes utvalget har et altfor snevert mandat, som ikke åpner for reell evaluering av pensjonsreformen. Mandatet spør om hvordan pensjonsreformen har blitt kommunisert ut. Selv om pensjonsreformen har en språklig form og innhold som er svært krevende for mange, inkludert noen stortingspolitikere LOP har snakket med, så har ikke utvalget lagt vekt på dette viktige punktet.
Utvalget ser ensidig på økonomiske konsekvenser, og i for liten grad på andre faglige dimensjoner som levekår, sosiale ulikheter, livsfaser, og et mer overordnet samfunnsperspektiv utover det økonomiske.
Offentlig tilsatte har akseptert moderat lønn sammenlignet med de som har tilsvarende utdanning i privat sektor. Forutsetningen for dette var at offentlig tilsatte skulle være sikret en tilfredsstillende og trygg pensjon. Pensjonsreformen har rokket ved denne premissen.
LOP mener at et en av utvalgets viktigste konklusjoner er at pensjonsreformen i dag er samfunnsmessig bærekraftig.
Det er viktig for LOP at det ikke gjøres noe med tjenestepensjonsvilkårene. Tjenestepensjonen må fortsatt reguleres med økningen i G, eller med lønns- og prisvekst, og at ordningen ellers bevares slik den er tenkt i det nye systemet.
LOP synes ordningen med etterlattepensjon/ektefellepensjon er uklare, sterkt svekket og slår uheldig ut for mange av våre medlemmer.
LOP mener at flyktninger, og de med opphold på humanitært grunnlag, bør få en pensjon å leve av. Selv om de har kortere botid enn 40 år, bør de uansett sidestilles med våre minstepensjonister. Målet må være at alle får minimum minste pensjonsytelse når rettigheter fra andre land inkluderes.
Det er stor urett i dagens ordning for årskullene 1959 – 1962. 1962-kullet får en garanti på bare 62% av sluttlønna, mens 1963 -kullet er estimert til 67%ved avgang ved 67 år. Det er en stor urettferdighet, og våre medlemmer reagerer veldig på dette når vi møter dem med orientering om pensjon. LOP mener at alle disse kullene skal ha 66% garanti slik som øvrige grupper i den gamle ordningen. De bør jo ikke bli straffet fordi man ikke klarte å få til en ny ordning tidsnok til å inkludere disse årskullene, som dermed falt mellom alle tenkelige stoler. Snakker vi om sosial bærekraft, så er dette den minst bærekraftige i hele pensjonsordningen.
Det er en mangel i rapporten å ikke rette søkelyset mot arbeidsgiver. Det må stilles langt større krav til seniortiltak og tilrettelegging hvis folk skal kunne stå lenger i jobb, noe som er hovedmålet for myndighetene. Slik det er nå, blir mange presset ut av arbeidslivet i stedet for å bli oppmuntret og gitt incentiver til å stå lenger i jobb. Uansett levealder, vil ganske mange slite med å stå så lenge som forventet. Dette kan føre til større grad av uførhet blant eldre, og det er vel ikke et sunt samfunn som har en stor gruppe uføre. Det er et stort paradoks når arbeidslinja står så sentralt.
Det er en del usikkerhet ved det nye, foreslåtte AFP-tillegget i offentlig sektor. Det skrives at det ikke er regelfestet, og at man venter på avklaring i privat sektor før man vurderer hvordan AFP- tillegget skal organiseres og finansieres. AFP-tillegget, og overgang fra tidligpensjon til et påslag/tillegg, ble vedtatt i 2018. Den er en viktig bestanddel i den nye ordningen, og størrelsen på den er helt avgjørende for at den nye ordningen kan kalles akseptabel. Blir betingelsene og størrelsen endret til det verre i forhold til eksemplene som foreligger, er vi nødt til å revurdere vår støtte til det nye systemet.
LOP mener at det er viktig at aldersgrensene for pensjonsavgang beholdes som de er. Vi mener helt klart at 62, 65 og 67 år fortsatt skal være de faste aldersgrensene i folketrygden og i tjenestepensjonsordningen.
LOP avviser pensjonsutvalgets forslag om årskullsspesifikke minsteytelser – minsteytelsene må være lik for alle. LOP mener det er viktig at minsteytelsene kommer opp på et nivå som er til å leve av. At vi skal ligge på minst EUs standard, kalt fattigdomsgrensa, burde være et minstemål.
LOP støtter utvalget i at garantipensjonen skal gi en trygghet for at tjenestepensjoner alltid skal gi en pensjon som er høyere enn minstepensjonen, og at opptjening av pensjonspoeng skal være fra første krone.
LOP støtter forslaget om at minsteytelsene og uførepensjoner skal reguleres med lønnsveksten.
LOP er enig med utvalget i å øke opptjeningsalder for uføre fra 62 år, men støtter mindretallet i at det skal være til 67 år, slik at uføre skjermes for levealdersjustering.
LOP mener også at den såkalte «uførefella» må fjernes omgående. Det er helt urimelig at uføre skal tape mye penger fordi det skal gjelde andre opptjeningsregler ved overgang fra delvis uføre fra pensjonskassene til over 50% uførhet fra NAV. Den første pensjonsberegningen for uførhet, i tillegg til opptjening underveis som delvis ufør, må ligge til grunn for utbetalingen ved mer enn 50% uførhet.
Pensjonsreformen rammer kvinnene hardere
Mange kvinner jobber deltid og er lavtlønnte. Noe som gjør at de har tjent så lite gjennom livet at de ikke få tatt ut alderspensjon før 67 år, og ender ofte opp med minsteytelsen (garantipensjonen). Denne krymper for hvert årskull som følge av levealdersjusteringen.
Det ligger et omfattende og godt arbeid bak denne rapporten, med de begrensningene og manglene vi påpekte i begynnelsen.
LOP registrerer at utvalget konkluderer med at pensjonssystemet vårt er samfunnsøkonomisk bærekraftig, selv med de økte utgiftene som den nye ordningen innebærer. LOP kan ikke forstå hvorfor utvalget og mange politikere stadig maner om at vi må være forsiktige med «for gode» pensjonsordninger, for da vil ikke velferdssamfunnet være bærekraftig. Denne rapporten konkluderer med at det ikke er tilfelle slik utviklingen har vært hittil, og for de nærmeste tiårene. Likevel legges det opp til den høyeste pensjonsalderen i Europa, med de dårligste muligheter for tidligavgang og et minstepensjonsnivå godt under EUs fattigdomsgrense.
Hvor er logikken i det? Hvorfor skal eldre etter årelang samfunnstjeneste som har lagt grunnlaget for verdens beste samfunn å leve i, bli straffet og mistenkeliggjort med at vi har det altfor godt? Hvorfor er det slik når vi håver inn store inntekter og har et gigantisk «pensjonsfond». Var det riktig at pensjonsfondet ikke forble pensjonsfond, men en gullgruve som forvaltes av bank og finans, ikke politikere med ansvar for et mer overordnet samfunnsperspektiv?
For å få en bedre pensjonsordning, ber LOP om at det nedsettes et utvalg med et bredere og mer adekvat mandat, der også eldreorganisasjonene er representerte.