Dato: 21.10.2022 Høring av NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem Vi viser til NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem, sendt på høring med høringsfrist 21. oktober 2022. Forslagene i NOUen gjelder folketrygdens alderspensjon. SPK har ingen merknader til endringene som foreslås for folketrygden, og konsentrer høringsinnspillene til hvilken betydning forslagene har for SPKs tjenestepensjonsordning. SPKs ytelser og regelverk bygger i stor grad på lov om folketrygd. Endringer i folketrygdens alderspensjon får derfor betydning for tjenestepensjonen fra SPK. SPKs regelverk må derfor endres og tilpasses endringene i folketrygdloven. Utvalgets forslag reiser imidlertid noen utfordringer som vi vil redegjøre nærmere for. SPK har konsentrert seg om konsekvensene for tjenestepensjonsordningen relatert til de tre hovedpunktene som utvalget har foreslått: Aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes Minsteytelsene i pensjonssystemet bør regulering i tak med lønnsveksten Uføre bør delvis skjermes for virkningen av levealdersjustering Vi vil i det følgende redegjøre for hvordan endringene i folketrygden på disse områdene vil påvirke tjenestepensjon fra SPK. Vi nevner at begrepet aldersgrense i dagligtalen ofte er brukt som en beskrivelse på hvor mange år en person må være for å oppnå en rettighet. Når det gjelder arbeidsrettslige forhold brukes aldersgrense om den alder en ansatt må fratre sin stilling. Pensjonsalder beskriver det tidspunktet man kan ta ut eller tar ut alderspensjon, og vil etter vår oppfatning gi en mer faglig presis beskrivelse av tematikken slik begrepene normalt er brukt. Tilpasninger i SPKs regelverk 1. Aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes Utvalget foreslår økt aldersgrensen for uttak av alderspensjon. Dette gjøres ved å knytte aldersgrensene til normert pensjonsalder. Normert pensjoneringsalder er 67 år for personer født i 1963 og skal økes gradvis for yngre årskull med to tredeler av økningen i forventet levealder. Grensen for nedre og øvre alder for uttak og opptjening av pensjon øker parallelt med normalder. For SPK medfører dette forslaget at det må gjøres tilpasninger i reglene for opptjening og uttak av bruttopensjon og påslagspensjon/AFP i tråd med endringene i folketrygden. SPK vil peke på at det utfordringer ved beregning av premie for premiefritaksdekningen hvis det innføres gradvis endring av aldersgrenser. Premiefritak er en dekning der forsikringsselskapet overtar ansvaret for å betale premie til alderspensjon for ansatte som blir uføre. Arbeidsgiver betaler en forsikringspremie på forhånd for premiefritak. For å kunne beregne en premie for dette produktet er man avhengig av et måletidspunkt - en aldersgrense. Et tilsvarende tilfelle er uførepensjon – man er da avhengig av å ha en alder hvor utbetalingen av uførepensjon stopper, for å kunne beregne en korrekt premie. Disse to problemsstillingene er også nevnt av Aktuarforeningen i NOU-en. Det vil videre være nødvendig å vurdere tilpasninger i øvrige særskilte lovfestede tjenestepensjonsordninger som for eksempel apotekpensjonsordningen. Vi nevner at det er mulighet for avgang opp til tre år før særaldersgrensen, dersom man oppfyller den såkalte 85 års-regelen. Denne regelen motvirker arbeidslinja og er et fordyrende element for arbeidsgiverne i offentlig sektor. Det kan være hensiktsmessig å også vurdere behovet for denne regelen i forbindelse med en endring av aldersgrensene. 2. Minsteytelsene i pensjonssystemet bør regulering i tak med lønnsveksten Utvalget forslår at minsteytelsene skal reguleres med lønnsveksten. Alle andre løpende pensjoner skal reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Endret regulering av minsteytelsene har ikke direkte betydning for pensjonsytelsene fra SPK. Gunstigere regulering av minsteytelsene medfører imidlertid at utbetalt minsteytelse fra folketrygden blir høyere og at ytelsen fra SPK blir tilsvarende lavere ved samordning av bruttopensjoner. 3. Uføre bør delvis skjermes for virkningen av levealdersjustering Aldersgrensen i SPK er i dag 70 år, og pensjonsalder er 67 år. Enkelte yrkesgrupper har særaldersgrenser og lavere aldersgrense for når de tidligst kan fratre, eksempelvis 65, 63 og 60 år. Utvalget foreslår at uføre får opptjening til 65 år i ny opptjeningsmodell, og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering. Uførepensjon fra SPK omregnes til alderspensjon måneden etter fylte 67 år. Alderspensjonen beregnes med opptjeningstid fram til aldersgrensen, eller senest ut måneden man fyller 67 år. Det er forskjellige regler for opptjening av uførepensjon i SPK og folketrygden, og utvalgets forslag påvirker ikke uførepensjonen fra SPK. Dersom uførepensjon fra SPK skal tilpasses endringene i folketrygden slik at de bli sammenfallende, vil det medført lavere opptjeningstid i SPK enn tilfellet er i dag, altså en senkning av opptjeningsalder fra 67 år til 65 år. Vi legger til grunn av det ikke er aktuelt. Økonomiske og administrative konsekvenser For SPK er endringer av regelverk og implementering av systemer både utfordrende og ressurskrevende. For større systemendringer har SPK behov for at regelverket er klart opp mot to år før ikrafttredelse. Det pågår for tiden flere prosesser innenfor regelverket om offentlig tjenestepensjon, blant annet etterlattepensjon, særalderspensjon og offentlig AFP. SPK anbefaler at de ulike prosessene i størst mulig grad ses i sammenheng med endringer i folketrygdloven. I forlengelsen av dette peker vi på at hyppige justeringer og endringer av pensjonsregelverket er utfordrende. Det er viktig med forutsigbarhet for både våre medlemmer og våre medlemsvirksomheter, og å avverge behov for stadige systemtekniske tilpasninger er positivt. Hyppige justeringer skaper premiemessig uforutsigbarhet, usikkerhet hos medlemsvirksomhetene og usikkerhet hos medlemmer med tanke på å kunne planlegge uttak av alderspensjon. Utvalget foreslår evaluering hvert 10. år. SPK støtter regelmessige evalueringer som er satt i system, heller enn hyppigere ad hoc-endringer. SPK er positive til utvalgets forslag om at det bør utarbeides en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet, og at dette arbeidet bør involvere alle hovedaktørene. Vi ser at pensjonssystemet er komplisert og at våre medlemmer har behov for konkret rådgivning for å ta gode og riktige valg. Det å se sine forventede pensjoner (etter skatt) samlet er en forutsetning for dette. SPK vil nevne at det er behov for en reformering av lov om Statens pensjonskasse, og at det bør vurderes å påbegynne en slik gjennomgang i sammenheng med oppfølgingen. Med vennlig hilsen Statens pensjonskasse Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
