Høringssvar fra Fokus på Barnevernet 21.10.22
Ad høringsnotat forskrift om samtaleprosess
Ad pkt. 3.9 Sakkyndige i samtaleprosess, mener Fokus på Barnevernet at det på bakgrunn av tidligere avsløringer om tette bånd mellom barneverntjenesten og sakkyndige ( https://www.aftenposten.no/norge/i/ME5E/bekymringsmelding-om-barnevernet ), bør sistnevnte hentes ut av en pool/gruppe. Videre mener vi at den sakkyndige også må godkjennes av den private part.
Ad pkt. 4.2 Krav til samtykke, mener vi det må være den private part som avgjør hvorvidt en samtaleprosess skal avbrytes eller ikke. Dette av hensyn til barnets rettssikkerhet.
Det er sterkt betenkelig at barneverntjenesten, som de facto er å anse som motpart, får avgjøre hvorvidt prosessen skal fortsette. Ut ifra dagens formulering, gis barneverntjenesten anledning til å bryte prosessen til tross for at de er den profesjonelle part som plikter skape et godt klima for dialog og samarbeid. Offentlig part må ikke kunne bryte uten vektige grunner, så lenge privat part ønsker fortsette. Følgelig er ren skjønnsmessig vurdering ikke tilstrekkelig. I tilfeller der privat part kun ønsker kverulere og hindre nødvendig hjelp til barnet, bør det slik Fokus på Barnevernet ser det kun være administrator som gis anledning til å avbryte samtaleprosessen.
Ad pkt. 4.3, Barns medvirkning: “Barn kan gis anledning til å ha med seg en …” (side. 19) Må endres til Barn SKAL gis anledning
Fokus på Barnevernet mener dessuten at barn skal ha advokat som representerer og ivaretar barnets stemme uansett om barnet selv er til stede eller ikke. Videre savner vi egne retningslinjer for oppnevning av advokat til barn som ikke er samtykkekompetente.
Vi vil også å påpeke at det bør presiseres spesielt at nemndsleder sørger for at ikke PRIVAT part utsettes for utilbørlig press.
Ad pkt. 4.8 Midlertidig ordning, verdsetter vi at det i høringsnotatet minnes om at eksisterende lov har krav om oppfølging og evaluering av hjelpetiltak. Vi tillater oss likevel å tilføye at dette pr i dag alt for sjelden skjer I praksis.
Ad pkt. 4.10 Møtebok, møtebok bør leses opp på slutten av møtet, slik at møtets innhold og temaer er i friskt minne. Deretter kan det sendes til prosessfullmektig.
Av hensyn til rettssikkerhet for barnet mener vi at departementets spørsmål om hvorvidt administrator i en samtaleprosess skal videreføres som nemndsleder, hovedsakelig bør adresseres til privat part. Om privat part ønsker ny administrator/nemndsleder ved brudd i samtaleprosess, skal denne byttes ut. Bytte bør ikke skje automatisk eller på bakgrunn av at offentlig part ønsker en annen.
Slik Fokus på Barnevernet ser det, synliggjør pkt. 3.11 Behandling av klagesak, og pkt. 4.11 samtaleprosess I klagesak, at akuttvedtak med dagens praksis tas på for tynt grunnlag. Videre ser vi her et stort behov for at myndighetene gir klare restriksjoner og rammer knyttet til akuttvedtak. Akuttsaker med reell mistanke om vold og overgrep er uegnet som utgangspunkt for en samtaleprosess. Vi mener at det i slike saker er avgjørende å la politiet uforstyrret bruke sin etterforskningskompetanse, slik at barneverntjenesten ikke gis anledning til å overprøve denne ved vurdering basert på skjønn.
For øvrig mener vi at det må bli mulig å påklage saker der barneverntjenesten unnlater å gjøre pålagte undersøkelser. I slike situasjoner kan samtaleprosess være egnet for bedre å få opplyst saken.
Ad Høringsnotat om medvirkning – endelig versjon.
Fokus på Barnevernet ser svært kritisk på at barneverntjenesten skal kunne foreta en skjønnsvurdering om hvorvidt barnet har tilstrekkelig alder og modenhet for å selv kunne delta i en barnevernssak. Vi mener en i slike situasjoner bør benytte samtykkekompetansevurdering hos barnet, på lik linje med de vurderinger som foretas av voksne innenfor helsesektor. Slike vurderinger baseres på kompetanse fra kvalifisert helsepersonell. Barnevernansatte kan i sammenhengen ikke oppfattes som dette. Dersom vi ser på studieoppbyggingen ved f.eks. Oslo Met, går det tydelig fram at både Bachelor og Master innenfor barnevernstudiet hovedsakelig gir utdannelse i finne/gjenkjenne omsorgssvikt uten at det gis nevneverdig grunnleggende kompetanse verken om barn, barns normale utvikling eller hva tilstrekkelig god omsorg innebærer.
https://www.oslomet.no/studier/sam/barnevern-master og https://www.oslomet.no/studier/sam/barnevern
Vi er på generelt nivå skeptiske til barnets beste vurdering basert på barneverntjenestens skjønn. Spesielt med tanke på mangel av krav for reell barnefaglig kompetanse hos den barnevernansatte. I sammenhengen siterer vi tidligere Bufdirektør Mari Trommald:
“… det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barns og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet” Mari Trommald 08.10.2019 https://juristen.no/nyheter/2019/10/%E2%80%93-stilles-i-dag-ingen-krav-om-juss-i-barnevernet?fbclid=IwAR01RcmRwCqKjgSViu-K29Y2CAQMeZmC1T89sWCvAlh-fpiBd4wffRQhyQI
Vi undrer oss videre hvordan departementet skal forsikre seg at barnets mening ikke utsettes for utilbørlig påvirkning, verken fra foreldre eller fra barneverntjenesten. Sistnevnte da vi kjenner til en rekke saker hvor dette har vært og fortsatt er et omfattende problem. Som et forslag vil vi her trekke fram muligheten for å innkalle og rådføre seg med andre habile fagpersoner og nærpersoner tilknyttet barnet og som har kjent barnet og gjerne også familien over lengre tid.
Ad høringsnotat med forslag til ny godkjennings- og kvalitetsforskrift og ny forskrift for sentre for foreldre og barn
Fokus på Barnevernet verdsetter at regjeringen ser behovet for å presisere at familiene skal gis hensynsfull behandling. Vi savner imidlertid at det også presiseres behov for positive holdninger og personlig egnethet hos personalet.
Forsvarlig drift blir nevnt, men vi savner kriterier for hva forsvarlighet innebærer.
Videre ser Fokus på Barnevernet meget problematisk på at opphold på senter for foreldre og barn blir presentert som frivillige for familien, mens mange foreldre i praksis trues av barneverntjenesten med at de vil bli fratatt barna om de ikke aksepterer oppholdet.
Det framgår videre av høringsnotat at oppholdet kun er ment for å vurdere foreldrenes omsorgsevner. Slik vi ser det, gir denne type vurdering familien kunstige rammer, og medfører en ekstrem situasjon for hele familien, og dermed også barnet. Ettersom det dessuten framkommer at oppholdet ikke skal inneholde veiledning eller annen form for støtte til familien, vil vi konkludere med å stille spørsmål om hva som da er den reelle hensikt med oppholdet. Samtidig undres vi over hvilken type kvalifikasjoner personale skal besitte, som skal kunne gjøre redelige vurderinger av en familie som presses inn i en kunstig akutt situasjon. For sammenligningens skyld tillater vi å nevne at BUP av prinsipp ikke foretar vurdering av behov for behandling av et barn så lenge de befinner seg i en akuttsituasjon, f.eks. barn i beredskapshjem.
For alle høringene samlet sett:
Fokus på Barnevernet verdsetter at regjeringen har oppfattet behov for å gjøre budskap i lovteksten tydeligere, samt intensjon om derigjennom å redusere uheldig praksis.
I alle tre høringsnotatene fremheves likevel at det til enhver tid er barnevernets skjønn som vil være avgjørende. Det stilles ingen krav, gis ingen rammer eller restriksjoner knyttet til dette "skjønnet". Ved å gi barneverntjenesten denne typen blanko fullmakt, som de færreste yrkesgrupper er forunt, risikeres at den uheldige praksis og uaktsomme beslutninger vil bli flere, i stedet for færre. Vi registrerer videre at det ikke i noen av høringsnotatene framkommer sanksjonsmuligheter overfor uheldig praksis fra barnevernansatte. Vi undrer oss samtidig hvorfor ikke barnevernansatte selv etterlyser rammer og restriksjoner, slik at de skal kunne redusere uheldig praksis. Andre yrkesgrupper slik som politi, lærer, sykepleiere får til dels store konsekvenser dersom de blir iakttatt for å vise uheldig dømmekraft. Og det burde være av interesse også blant barnevernansatte å slå ned på uheldig praksis.
Ad høringsnotat forskrift om samtaleprosess
Ad pkt. 3.9 Sakkyndige i samtaleprosess, mener Fokus på Barnevernet at det på bakgrunn av tidligere avsløringer om tette bånd mellom barneverntjenesten og sakkyndige ( https://www.aftenposten.no/norge/i/ME5E/bekymringsmelding-om-barnevernet ), bør sistnevnte hentes ut av en pool/gruppe. Videre mener vi at den sakkyndige også må godkjennes av den private part.
Ad pkt. 4.2 Krav til samtykke, mener vi det må være den private part som avgjør hvorvidt en samtaleprosess skal avbrytes eller ikke. Dette av hensyn til barnets rettssikkerhet.
Det er sterkt betenkelig at barneverntjenesten, som de facto er å anse som motpart, får avgjøre hvorvidt prosessen skal fortsette. Ut ifra dagens formulering, gis barneverntjenesten anledning til å bryte prosessen til tross for at de er den profesjonelle part som plikter skape et godt klima for dialog og samarbeid. Offentlig part må ikke kunne bryte uten vektige grunner, så lenge privat part ønsker fortsette. Følgelig er ren skjønnsmessig vurdering ikke tilstrekkelig. I tilfeller der privat part kun ønsker kverulere og hindre nødvendig hjelp til barnet, bør det slik Fokus på Barnevernet ser det kun være administrator som gis anledning til å avbryte samtaleprosessen.
Ad pkt. 4.3, Barns medvirkning: “Barn kan gis anledning til å ha med seg en …” (side. 19) Må endres til Barn SKAL gis anledning
Fokus på Barnevernet mener dessuten at barn skal ha advokat som representerer og ivaretar barnets stemme uansett om barnet selv er til stede eller ikke. Videre savner vi egne retningslinjer for oppnevning av advokat til barn som ikke er samtykkekompetente.
Vi vil også å påpeke at det bør presiseres spesielt at nemndsleder sørger for at ikke PRIVAT part utsettes for utilbørlig press.
Ad pkt. 4.8 Midlertidig ordning, verdsetter vi at det i høringsnotatet minnes om at eksisterende lov har krav om oppfølging og evaluering av hjelpetiltak. Vi tillater oss likevel å tilføye at dette pr i dag alt for sjelden skjer I praksis.
Ad pkt. 4.10 Møtebok, møtebok bør leses opp på slutten av møtet, slik at møtets innhold og temaer er i friskt minne. Deretter kan det sendes til prosessfullmektig.
Av hensyn til rettssikkerhet for barnet mener vi at departementets spørsmål om hvorvidt administrator i en samtaleprosess skal videreføres som nemndsleder, hovedsakelig bør adresseres til privat part. Om privat part ønsker ny administrator/nemndsleder ved brudd i samtaleprosess, skal denne byttes ut. Bytte bør ikke skje automatisk eller på bakgrunn av at offentlig part ønsker en annen.
Slik Fokus på Barnevernet ser det, synliggjør pkt. 3.11 Behandling av klagesak, og pkt. 4.11 samtaleprosess I klagesak, at akuttvedtak med dagens praksis tas på for tynt grunnlag. Videre ser vi her et stort behov for at myndighetene gir klare restriksjoner og rammer knyttet til akuttvedtak. Akuttsaker med reell mistanke om vold og overgrep er uegnet som utgangspunkt for en samtaleprosess. Vi mener at det i slike saker er avgjørende å la politiet uforstyrret bruke sin etterforskningskompetanse, slik at barneverntjenesten ikke gis anledning til å overprøve denne ved vurdering basert på skjønn.
For øvrig mener vi at det må bli mulig å påklage saker der barneverntjenesten unnlater å gjøre pålagte undersøkelser. I slike situasjoner kan samtaleprosess være egnet for bedre å få opplyst saken.
Ad Høringsnotat om medvirkning – endelig versjon.
Fokus på Barnevernet ser svært kritisk på at barneverntjenesten skal kunne foreta en skjønnsvurdering om hvorvidt barnet har tilstrekkelig alder og modenhet for å selv kunne delta i en barnevernssak. Vi mener en i slike situasjoner bør benytte samtykkekompetansevurdering hos barnet, på lik linje med de vurderinger som foretas av voksne innenfor helsesektor. Slike vurderinger baseres på kompetanse fra kvalifisert helsepersonell. Barnevernansatte kan i sammenhengen ikke oppfattes som dette. Dersom vi ser på studieoppbyggingen ved f.eks. Oslo Met, går det tydelig fram at både Bachelor og Master innenfor barnevernstudiet hovedsakelig gir utdannelse i finne/gjenkjenne omsorgssvikt uten at det gis nevneverdig grunnleggende kompetanse verken om barn, barns normale utvikling eller hva tilstrekkelig god omsorg innebærer.
https://www.oslomet.no/studier/sam/barnevern-master og https://www.oslomet.no/studier/sam/barnevern
Vi er på generelt nivå skeptiske til barnets beste vurdering basert på barneverntjenestens skjønn. Spesielt med tanke på mangel av krav for reell barnefaglig kompetanse hos den barnevernansatte. I sammenhengen siterer vi tidligere Bufdirektør Mari Trommald:
“… det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barns og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet” Mari Trommald 08.10.2019 https://juristen.no/nyheter/2019/10/%E2%80%93-stilles-i-dag-ingen-krav-om-juss-i-barnevernet?fbclid=IwAR01RcmRwCqKjgSViu-K29Y2CAQMeZmC1T89sWCvAlh-fpiBd4wffRQhyQI
Vi undrer oss videre hvordan departementet skal forsikre seg at barnets mening ikke utsettes for utilbørlig påvirkning, verken fra foreldre eller fra barneverntjenesten. Sistnevnte da vi kjenner til en rekke saker hvor dette har vært og fortsatt er et omfattende problem. Som et forslag vil vi her trekke fram muligheten for å innkalle og rådføre seg med andre habile fagpersoner og nærpersoner tilknyttet barnet og som har kjent barnet og gjerne også familien over lengre tid.
Ad høringsnotat med forslag til ny godkjennings- og kvalitetsforskrift og ny forskrift for sentre for foreldre og barn
Fokus på Barnevernet verdsetter at regjeringen ser behovet for å presisere at familiene skal gis hensynsfull behandling. Vi savner imidlertid at det også presiseres behov for positive holdninger og personlig egnethet hos personalet.
Forsvarlig drift blir nevnt, men vi savner kriterier for hva forsvarlighet innebærer.
Videre ser Fokus på Barnevernet meget problematisk på at opphold på senter for foreldre og barn blir presentert som frivillige for familien, mens mange foreldre i praksis trues av barneverntjenesten med at de vil bli fratatt barna om de ikke aksepterer oppholdet.
Det framgår videre av høringsnotat at oppholdet kun er ment for å vurdere foreldrenes omsorgsevner. Slik vi ser det, gir denne type vurdering familien kunstige rammer, og medfører en ekstrem situasjon for hele familien, og dermed også barnet. Ettersom det dessuten framkommer at oppholdet ikke skal inneholde veiledning eller annen form for støtte til familien, vil vi konkludere med å stille spørsmål om hva som da er den reelle hensikt med oppholdet. Samtidig undres vi over hvilken type kvalifikasjoner personale skal besitte, som skal kunne gjøre redelige vurderinger av en familie som presses inn i en kunstig akutt situasjon. For sammenligningens skyld tillater vi å nevne at BUP av prinsipp ikke foretar vurdering av behov for behandling av et barn så lenge de befinner seg i en akuttsituasjon, f.eks. barn i beredskapshjem.
For alle høringene samlet sett:
Fokus på Barnevernet verdsetter at regjeringen har oppfattet behov for å gjøre budskap i lovteksten tydeligere, samt intensjon om derigjennom å redusere uheldig praksis.
I alle tre høringsnotatene fremheves likevel at det til enhver tid er barnevernets skjønn som vil være avgjørende. Det stilles ingen krav, gis ingen rammer eller restriksjoner knyttet til dette "skjønnet". Ved å gi barneverntjenesten denne typen blanko fullmakt, som de færreste yrkesgrupper er forunt, risikeres at den uheldige praksis og uaktsomme beslutninger vil bli flere, i stedet for færre. Vi registrerer videre at det ikke i noen av høringsnotatene framkommer sanksjonsmuligheter overfor uheldig praksis fra barnevernansatte. Vi undrer oss samtidig hvorfor ikke barnevernansatte selv etterlyser rammer og restriksjoner, slik at de skal kunne redusere uheldig praksis. Andre yrkesgrupper slik som politi, lærer, sykepleiere får til dels store konsekvenser dersom de blir iakttatt for å vise uheldig dømmekraft. Og det burde være av interesse også blant barnevernansatte å slå ned på uheldig praksis.