Dato: 11.08.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) viser til høringen av NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg . Utvalgets mandat har vært å evaluere tre strafferettslige særreaksjoner – forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og dom til tvungen omsorg – samt å utrede hvordan helsen til innsatte best kan ivaretas, med særlig vekt på personer med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Kriminalomsorgen er en sentral aktør i dette landskapet, både i gjennomføringen av særreaksjoner og ordinære fengselsstraffer, og NFF ønsker å komme med sine vurderinger og forslag. Forvaring og særreaksjoner Når det gjelder forvaring, er det avgjørende at kriminalomsorgen har tilstrekkelig kapasitet og at forvaringsdømte ikke soner i ordinære fengsler (jf. kap. 7.4, anbefaling 2: «Forvaringsdømte bør ikke plasseres i ordinære fengsler der dette kan unngås») . Forbundet støtter at det ved utslusing til åpen soning eller overgangsbolig alltid følger nødvendige ressurser med den innsatte (jf. kap. 7.4, anbefaling 6) . Vi er enige i at domstolene må ha bedre kunnskap om alternative løsninger for psykisk syke mennesker, slik at personer som antas å være utilregnelige på grunn av psykose eller bevisstløshet, ikke settes i varetekt i fengsel. Her bør psykisk helsevern pålegges en tydelig plikt til å ta imot slike personer (jf. kap. 10.3, anbefaling 4) . Økonomiske rammer og helhetlig styring Forbundet mener etatens økonomiske rammer må økes betraktelig. Utvalget peker på behovet for å redusere bruken av rettede midler, noe som vil gi en jevnere og mer forutsigbar ressursfordeling (jf. kap. 13.2, anbefaling 1: «Rettede midler bør reduseres til fordel for rammebevilgninger som gir lokal fleksibilitet») . Vi mener det er avgjørende å se kriminalomsorgen som en helhet, og ikke fragmentere den etter regioner. Budsjettet må økes for å sikre tilfredsstillende lokaler og en bemanning som ivaretar både kriminalomsorgens samfunnsoppdrag og sikkerheten for ansatte. Bemanning – kritisk for hele NOU-ens ambisjoner Vi er bekymret over den dokumenterte nedgangen i antall årsverk i fengslene. Antallet fengselsbetjenter har gått ned med 15 % de siste ti årene, mens administrative stillinger har økt med 31 % og ledelsesnivået med 27 % i samme periode (jf. kap. 13.3, anbefaling 4: «Bemanningen må styrkes for å ivareta sikkerhet, rehabilitering og aktivitetstilbud») . Tiltak rettet mot særskilte grupper kan beslaglegge en stor andel årsverk, selv om disse gruppene utgjør en liten del av totalpopulasjonen. Bemanningsutfordringene gjelder ikke bare høysikkerhetsfengsler. Innsatte i lavsikkerhetsfengsler stiller i dag langt større krav til oppfølging enn tidligere, uten at bemanningen er tilpasset dette. Det er helt essensielt for å oppfylle ambisjonene i NOU 2025:2 at kriminalomsorgen sikrer full bemanning av utdannede fengselsbetjenter . Andre yrkesgrupper må komme i tillegg til, ikke i stedet for, denne grunnbemanningen. Uten dette vil mål om økt tid utenfor cellen, tettere oppfølging, bedre sikkerhet og forebygging av vold og radikalisering være urealistiske. Manglende tydelighet om bemanning i stortingsmeldingen NFF konstaterer at stortingsmeldingen Straff som virker (Meld. St. 31 2024–2025) anerkjenner rekrutteringsutfordringene i kriminalomsorgen, men uten å løfte bemanningssituasjonen frem som den mest kritiske enkeltfaktoren for å kunne gjennomføre samfunnsoppdraget på en forsvarlig måte. Meldingen legger vekt på effektivisering og prioritering innenfor eksisterende rammer, men går ikke tilstrekkelig inn på den dokumenterte utviklingen. Denne skjevutviklingen svekker den operative tilstedeværelsen i soningsmiljøene, og får direkte konsekvenser for sikkerheten, kvaliteten i straffegjennomføringen og evnen til å forebygge vold, radikalisering og rømninger. NOU 2025:2 er tydeligere enn stortingsmeldingen på at grunnbemanningen må styrkes ( kapittel 13.4 ), for å realisere mål som økt tid utenfor cellen, bedre aktivitetstilbud, tettere oppfølging av innsatte med psykiske lidelser og tryggere arbeidsforhold for ansatte. NFF mener at uten en konkret og forpliktende opptrappingsplan for bemanning, vil de øvrige tiltakene i både stortingsmeldingen og NOU 2025:2 få begrenset effekt. Bemanning er ikke ett av mange problemer – det er grunnforutsetningen for at kriminalomsorgen skal kunne levere på alle andre målsettinger. Frivillige og særskilte grupper NFF støtter utvalgets vurdering av at frivillige organisasjoner er et supplement til kriminalomsorgens arbeid, ikke en erstatning (jf. kap. 11.2, anbefaling 2) . For å kunne dra nytte av frivilliges bidrag må det være tilstrekkelig bemanning til å ta imot dem på en forsvarlig måte. Vi ønsker også å løfte frem innsatte med lavt funksjonsnivå og svært utagerende atferd, som skaper store utfordringer i soningsmiljøet, og som krever målrettede tiltak (jf. kap. 9.5, anbefaling 3) . Helse og importmodellen Helsetjenestene i fengsel er basert på importmodellen, der kommuner og spesialisthelsetjenesten leverer tjenester. Denne modellen innebærer en risiko for at ingen aktør har helhetsansvar (jf. kap. 10.2, anbefaling 1) . Nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern har ført til at kriminalomsorgen står igjen med innsatte som er for syke til å være i fengsel, men ikke syke nok for tvangsinnleggelse. Dette er både et rettssikkerhetsmessig og etisk dilemma, som må løses gjennom bedre samhandling og økt kapasitet i helsevesenet (jf. kap. 10.4, anbefaling 2) . Progresjon og sikkerhetsboliger Progresjonsmulighetene for forvaringsdømte er for svake. Det bør etableres flere forvaringsplasser ved lavere sikkerhetsnivå, og sikkerhetsboliger bør være statlig drevet for å unngå økonomiske insentiver som kan påvirke løslatelsesvurderinger (jf. kap. 7.5, anbefaling 5) . Aktivitet, fellesskap og helsepersonell Forbundet støtter anbefalingene om minimum åtte timer daglig utenfor cellen (jf. kap. 9.4, anbefaling 1) , etablering av flere ressursteam og aktivitetsteam, og flere forsterkede fellesskapsavdelinger (jf. kap. 9.4, anbefaling 3) . Dette kan bare realiseres dersom grunnbemanningen er forsvarlig. Helsepersonell må være til stede i alle fengsler store deler av døgnet, inkludert kvelder og helger (jf. kap. 10.3, anbefaling 5) . Forebygging av radikalisering Forebygging av radikalisering i fengsel må løftes som en tydelig del av samfunnsvernet. Erfaringer fra våre naboland viser hvordan manglende forebygging kan få alvorlige konsekvenser. Hendelsen i København, der en tidligere innsatt radikalisert i fengsel sto bak et terrorangrep, viser alvoret. Dette krever nok kvalifiserte ansatte med tilstedeværelse i soningsmiljøene (jf. kap. 12.2, anbefaling 4: «Forebygging av radikalisering må inngå som en integrert del av kriminalomsorgens sikkerhetsarbeid») . Beredskap og samfunnskritisk funksjon Kriminalomsorgens rolle som samfunnskritisk funksjon må styrkes betydelig. Erfaringene fra pandemien viser at etaten mangler ressurser og fleksibilitet til å håndtere langvarige kriser uten at rettssikkerhet og sikkerhet svekkes (jf. kap. 14.3, anbefaling 2) . Kriminalomsorgen må være en formell del av nasjonale beredskapsplaner, med dedikerte ressurser, tydelig planverk og deltakelse i beredskapsøvelser. Lovhjemmel for transport under blålys må etableres for både akutte medisinske hendelser og sikkerhetstruende situasjoner (jf. kap. 14.4, anbefaling 5) . Bygg og infrastruktur Fremtidige bygg må legge til rette for fleksibilitet, sikkerhet, helsetjenester og aktivitetstilbud. M2015-modellen har vesentlige begrensninger og bør ikke brukes som standardmal for fremtidige prosjekter (jf. kap. 15.2, anbefaling 1) . Oppsummering Oppsummert mener NFF at de største utfordringene ligger i ressursmangel, uklare ansvarsforhold og et økende press fra innsattes psykiske helseutfordringer. Bemanningen må styrkes, ansvaret for psykisk helse fordeles tydelig mellom kriminalomsorgen, helsevesenet og kommunene, og beredskapsdimensjonen må gis en fremtredende plass både i videre behandling av NOU 2025:2 og i den kommende stortingsmeldingen om kriminalomsorgen. Med hilsen Asle Aase Forbundsleder/s/ Justis- og beredskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
