Høringssvar til Forskrift barns medvirkning i barnevernet
· Introduksjonen til høringsnotatet som er skrevet til barn i en god form selv om det ikke omhandler selve forskriften.
· Overordnet anser vi at nye forskriften er mer konkret på mange viktige punkter enn tidligere som vurderes positivt og som drøftes i høringsutkastet, og kan være til hjelp når tjenestene skal forbedre sin utøvelse av medvirkning.
Vi har ikke så mange kritiske innvendinger bortsett fra at en reell gjenomføring av forskriften vil nødvendigvis medføre økt tidsbruk for tjenestene, selv om det gjøres forsøk på å moderere dette i høringsutkastet.
I høringsutkastet (side 22 andre avsnitt) står det
... Samtidig har departementet lagt vekt på at kravene i ny forskrift må balanseres på en slik måte at barnevernet ikke bindes opp i nye rutiner som er tidkrevende og skaper unødvendig forsinkelse i en god saksbehandling .
Videre understrekes viktigheten av dokumentasjon (side 35-36 siste avsnitt)
Samtidig er departementet opptatt av at barnevernstjenesten ikke må få en så stor byrde med å dokumentere at den får for liten tid til hovedoppgaven som er å ivareta barnet. Dokumentasjonskrav er dermed en balansegang.
Vi mener at denne henstillingen vanskelig kan imøtekommes blant annet ut fra realisering av disse forholdene/paragrafene:
· § 3. Gi informasjon og involvere barnet i hele sakens forløp
· § 4. Rett til forståelig informasjon. Punktene gir god utdyping av hva tilrettelegging for medvirkning innebærer. Kravet om fortløpende informasjon krever mer tidsbruk
· § 7. Bruk av tillitsperson fra undersøkelsen starter og ikke kun ved omsorgsovertakelser (var mulig gi unntak tidligere).
Vi merket oss at det står Et barn kan i møte med bv gis mulighet... og i neste setning Barneverntjenesten skal så tidlig som mulig informere barnet om...
Bør det ikke stå SKAL i begge setningene?
§ 8. Tillitspersonens rolle. Ellers reagerte vi på at det står lite om hvordan tillitspersonen skal utøve sin rolle utover å være en trygghet og støtte. Men det presiseres at personen ikke skal gi uttrykk for egne meninger og heller ikke tolke hva barnet sier.
Hva gjenstår av personens handlingsrom utover å være fysisk tilstede?
Økt tidsbruk omtales i høringsutkastet (side 63 fjerde avsnitt kap.6.3) under Konsekvenser og gevinster for kommunene vedr. medvirkning:
For å imøtekomme de kravene som forskriften stiller kan barneverntjenesten se det som nødvendig å bruke mer tid på retten til medvirkning enn det den gjør i dag.
Forskriften vil blant annet kunne medføre praksisendringer og mer bruk av tid til forberedelser, gjennomføring og dokumentasjon av samtaler med barn
Medvirkning til barnets beste (side 26 siste avsnitt).
Gitt bvtj vurderer at et barn ikke skal høres med begrunnelse i bb og det aktuelle barnet: ... Dersom barnevernet etter en faglig og objektiv vurdering , vurderer at barnet kan ta skade av å få informasjon eller gjennomføre en samtale skal barnet ikke høres.....
Vi reagerte på bruk av begrepet objektiv, da en vurdering sjelden er objektiv i barnevernsammenheng. Begrepet er ikke benyttet i selve forskriften.
Barneverntjenesten har hatt en tendens til å vekte beskyttelse av barnet i sin vurdering og begrunnelse for å ikke la barnet medvirke.
Vi vurderer at det er krevende for barnevernansatte å sette forskriftens føringer ut i praksis, da den rommer en rekke dilemmaer og ulike motsetninger.
Vi har derfor en sterk oppfordring avslutningsvis at grunnutdanningen må styrkes i håndtering av konflikter – som blir mer en betraktning
Høringssvar til Forskrift om samtaleprosess
Ad. pkt.3.9 og 4.6 (§ 7)
Fagkyndig i fylkesnemnda som deltar i samtaleprosess omtales her som sakkyndig – dette skaper uklarheter da den som tradisjonelt ivaretar sakkyndigrollen har en vesentlig annen funksjon i barnevernssaker. Sakkyndige i barnevernssaker har en etablert rolle og må ikke forveksles med fagkyndiges rolle i samtaleprosess. Benevnelsen fagkyndig kan benyttes også i samtaleprosess.
Ad. pkt. 4.3 (§§ 2 og 3)
Det bør framgå eksplisitt at barns samtykke til samtaleprosess ikke innebærer at de plikter å delta. Det samme gjelder barns rett, ikke plikt til å uttale seg.
Forslag til forskrift inneholder ingen særskilte krav til opplæring eller ny kompetanse for nemndleder. Det samme gjelder fagkyndig/sakkyndig. Dette står i kontrast til de utfordringer og nye roller som beskrives i høringsutkastet og i forslag til forskriften.
· Introduksjonen til høringsnotatet som er skrevet til barn i en god form selv om det ikke omhandler selve forskriften.
· Overordnet anser vi at nye forskriften er mer konkret på mange viktige punkter enn tidligere som vurderes positivt og som drøftes i høringsutkastet, og kan være til hjelp når tjenestene skal forbedre sin utøvelse av medvirkning.
Vi har ikke så mange kritiske innvendinger bortsett fra at en reell gjenomføring av forskriften vil nødvendigvis medføre økt tidsbruk for tjenestene, selv om det gjøres forsøk på å moderere dette i høringsutkastet.
I høringsutkastet (side 22 andre avsnitt) står det
... Samtidig har departementet lagt vekt på at kravene i ny forskrift må balanseres på en slik måte at barnevernet ikke bindes opp i nye rutiner som er tidkrevende og skaper unødvendig forsinkelse i en god saksbehandling .
Videre understrekes viktigheten av dokumentasjon (side 35-36 siste avsnitt)
Samtidig er departementet opptatt av at barnevernstjenesten ikke må få en så stor byrde med å dokumentere at den får for liten tid til hovedoppgaven som er å ivareta barnet. Dokumentasjonskrav er dermed en balansegang.
Vi mener at denne henstillingen vanskelig kan imøtekommes blant annet ut fra realisering av disse forholdene/paragrafene:
· § 3. Gi informasjon og involvere barnet i hele sakens forløp
· § 4. Rett til forståelig informasjon. Punktene gir god utdyping av hva tilrettelegging for medvirkning innebærer. Kravet om fortløpende informasjon krever mer tidsbruk
· § 7. Bruk av tillitsperson fra undersøkelsen starter og ikke kun ved omsorgsovertakelser (var mulig gi unntak tidligere).
Vi merket oss at det står Et barn kan i møte med bv gis mulighet... og i neste setning Barneverntjenesten skal så tidlig som mulig informere barnet om...
Bør det ikke stå SKAL i begge setningene?
§ 8. Tillitspersonens rolle. Ellers reagerte vi på at det står lite om hvordan tillitspersonen skal utøve sin rolle utover å være en trygghet og støtte. Men det presiseres at personen ikke skal gi uttrykk for egne meninger og heller ikke tolke hva barnet sier.
Hva gjenstår av personens handlingsrom utover å være fysisk tilstede?
Økt tidsbruk omtales i høringsutkastet (side 63 fjerde avsnitt kap.6.3) under Konsekvenser og gevinster for kommunene vedr. medvirkning:
For å imøtekomme de kravene som forskriften stiller kan barneverntjenesten se det som nødvendig å bruke mer tid på retten til medvirkning enn det den gjør i dag.
Forskriften vil blant annet kunne medføre praksisendringer og mer bruk av tid til forberedelser, gjennomføring og dokumentasjon av samtaler med barn
Medvirkning til barnets beste (side 26 siste avsnitt).
Gitt bvtj vurderer at et barn ikke skal høres med begrunnelse i bb og det aktuelle barnet: ... Dersom barnevernet etter en faglig og objektiv vurdering , vurderer at barnet kan ta skade av å få informasjon eller gjennomføre en samtale skal barnet ikke høres.....
Vi reagerte på bruk av begrepet objektiv, da en vurdering sjelden er objektiv i barnevernsammenheng. Begrepet er ikke benyttet i selve forskriften.
Barneverntjenesten har hatt en tendens til å vekte beskyttelse av barnet i sin vurdering og begrunnelse for å ikke la barnet medvirke.
Vi vurderer at det er krevende for barnevernansatte å sette forskriftens føringer ut i praksis, da den rommer en rekke dilemmaer og ulike motsetninger.
Vi har derfor en sterk oppfordring avslutningsvis at grunnutdanningen må styrkes i håndtering av konflikter – som blir mer en betraktning
Høringssvar til Forskrift om samtaleprosess
Ad. pkt.3.9 og 4.6 (§ 7)
Fagkyndig i fylkesnemnda som deltar i samtaleprosess omtales her som sakkyndig – dette skaper uklarheter da den som tradisjonelt ivaretar sakkyndigrollen har en vesentlig annen funksjon i barnevernssaker. Sakkyndige i barnevernssaker har en etablert rolle og må ikke forveksles med fagkyndiges rolle i samtaleprosess. Benevnelsen fagkyndig kan benyttes også i samtaleprosess.
Ad. pkt. 4.3 (§§ 2 og 3)
Det bør framgå eksplisitt at barns samtykke til samtaleprosess ikke innebærer at de plikter å delta. Det samme gjelder barns rett, ikke plikt til å uttale seg.
Forslag til forskrift inneholder ingen særskilte krav til opplæring eller ny kompetanse for nemndleder. Det samme gjelder fagkyndig/sakkyndig. Dette står i kontrast til de utfordringer og nye roller som beskrives i høringsutkastet og i forslag til forskriften.