Høringssvar- Forskrift om barns medvirkning i barnevernet
Barneverntjenesten i Stavanger kommune har gjennomgått Barne- og familiedepartementet sitt forslag til ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet. For på sikre at barneperspektivet i den nye forskriften blir ivaretatt, er Stavanger kommune sitt høringssvar utarbeidet og gjennomgått i samarbeid med en representant fra ungdomsrådgiverne i barneverntjenesten.
Barneverntjenesten i Stavanger har følgende kommentarer til forskriften.
Kapittel 2. Barnets rett til medvirkning i barnevernet
I høringsnotatet er det i innledningen kortfattet oppsummert for at barn og unge skal kunne forstå hovedinnholdet i forskriften og hvilken betydning det har for barn og deres medvirkning. På side fem i notatet, siste avsnitt står det uthevet «At barn har rett til å medvirke betyr at»:
· Barnevernet skal hjelpe deg til å føle deg trygg når du skal snakke med dem
· Du skal få vite hva som skjer med det du har fortalt til barnevernet, og hvem andre som får vite hva som skjer med det du har fortalt til barnevernet, og hvem andre som får vite hva du har sagt, for eksempel om foreldrene dine får vite
Barneverntjenesten er av den oppfatning av at disse punktene i større grad bør konkretiseres i forskriften.
I § 3, 4 § og § 5 er barnets rett til å bli hørt, barnets rett til å få forståelig informasjon og barnets rett til å uttrykke seg fritt beskrevet. Etter barneverntjenesten sin vurdering kommer det ikke tydelig nok frem i noen av de overnevnte paragrafene hvordan barnevernet konkret skal hjelpe barn å føle seg trygge når de er i kontakt med barnevernet.
Det samme gjelder punktet som omtaler at barnet skal vite hva som skjer med det barnet har fortalt barnevernet og hvem som får vite hva barnet har sagt.
Barneverntjenesten i Stavanger ønsker at punkt f) i § 4 konkretiseres ytterligere, slik at det fremkommer tydelig hvem som får vite barnets uttalelser, og hva som kommer frem i deres sak ellers.
Ungdomsrådgiver i barneverntjenesten påpeker at barnet så tidlig som mulig må få vite konkret hvem som får vite hva om dem. Dette kan være svært viktig med henhold til hvilken trygghet barnet vil føle, og et grunnlag for hvilken tillit det kan skape eventuelt tillit det kan miste til voksne.
Det foreslås at det innledningsvis i kapittel 2 beskrives på hvilken måte det kan lages trygge rammer for barn i møte med barnevernet.
Kapittel 2. Barnets tillitsperson
Barneverntjenesten i Stavanger vurderer det som svært positivt at barn og unge gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til i alle faser av en barnevernssak. Dette vil kunne styrke muligheten for at barn er trygge i kontakt med barnevernet, og i større grad vil klare å medvirke i egen sak.
Barneverntjenesten stiller seg likevel spørrende til hvordan ordningen i praksis skal kunne gjennomføres. Barneverntjenesten i Stavanger har per dags dato en utbredt praksis der barn får tilbud om å ha med seg en støtteperson eller en person som de har tillit til i alle faser av en barnevernssak.
Ofte velger barnet en offentlig ansatt som ansatt i skole eller i skolehelsetjenesten. Dette er stort sett ansatte som allerede har fremlagt politiattest og som har taushetsplikt. Vil en slik støtteperson etter ny forskrift, måtte omtales som en tillitsperson, med påfølgende arbeid med å innhente politiattest og underskrift av samtykkeerklæring etter den nye forskriften?
Barneverntjenesten er enig i Probas anbefaling om at det som hovedregel skal innhentes politiattest. Å innhente en politiattest vil kunne ta lang tid med tanke på politiets saksbehandlingstid. Et krav om politiattest vil kunne vanskeliggjøre muligheten til at barn kan ha med seg en tillitsperson i akutte situasjoner og ved andre plutselige behov.
Barneverntjenesten stiller også spørsmål hvordan en eventuell uegnethet hos tillitsperson skal dokumenteres, jf. barnets rett til informasjon i egen sak.
Barneverntjenesten foreslår at det skal åpnes for å innhente politiattest dersom det vurderes som nødvendig.
I § 7 står det at foreldre med omsorg for eget barn må samtykke til barnets valg av tillitsperson. Ungdomsrådgivere i tjenesten stiller seg svært kritiske til foreldres mulighet til å nekte barnet å ha med seg en som barnet har særlig tillit til. Barneverntjenesten foreslår at det i forskriften heller står at, foreldre skal informeres om hvilken tillitsperson barnet velger.
Barneverntjenesten ser behov for at det utarbeides et nasjonalt skriv som gjelder tillitspersoner sin rolle både for barn, foreldre og tillitspersoner.
Kapittel 4, Gjennomføring av barnets rett til medvirkning i barneverns- og helsenemnda
Det er positivt at barns rett til medvirkning i nemda konkretiseres og styrkes. I § 14 står det beskrevet at den oppnevnte tillitsperson eller sakkyndige har ansvar for at en slik samtale skal skje på en ivaretakende og tillitsskapende måte for barnet, og at barnet får tilpasset informasjon, og får forklart hva det innebærer å uttale seg, jf. § 4-5.
Jf. overnevnte innspill om manglende konkretisering av barns trygghet i kapittel 2, vurderer barneverntjenesten at det også her er behov for en konkretisering av hvordan barneverns- og helsenemnda, sakkyndig eller talsperson kan skape trygghet for det enkelte barn.
Det bør også fremkomme tydelig hva som skal skje dersom barnet for eksempel uttaler at det vil uttale seg direkte for barneverns- og helsenemnda, men ombestemmer seg.
Ungdomsrådgiver i barneverntjenesten har særlig pekt på at det bør legges til rette for flere samtaler. Det bør derfor stå i forskriften at barn skal ha rett og mulighet til å gjennomføre flere samtaler med barneverns- og helsenemnda, talsperson eller sakkyndig dersom det vurderes som hensiktsmessig. Dette vil være med å sikre barnets reelle medvirkning.
Barneverntjenesten i Stavanger kommune har gjennomgått Barne- og familiedepartementet sitt forslag til ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet. For på sikre at barneperspektivet i den nye forskriften blir ivaretatt, er Stavanger kommune sitt høringssvar utarbeidet og gjennomgått i samarbeid med en representant fra ungdomsrådgiverne i barneverntjenesten.
Barneverntjenesten i Stavanger har følgende kommentarer til forskriften.
Kapittel 2. Barnets rett til medvirkning i barnevernet
I høringsnotatet er det i innledningen kortfattet oppsummert for at barn og unge skal kunne forstå hovedinnholdet i forskriften og hvilken betydning det har for barn og deres medvirkning. På side fem i notatet, siste avsnitt står det uthevet «At barn har rett til å medvirke betyr at»:
· Barnevernet skal hjelpe deg til å føle deg trygg når du skal snakke med dem
· Du skal få vite hva som skjer med det du har fortalt til barnevernet, og hvem andre som får vite hva som skjer med det du har fortalt til barnevernet, og hvem andre som får vite hva du har sagt, for eksempel om foreldrene dine får vite
Barneverntjenesten er av den oppfatning av at disse punktene i større grad bør konkretiseres i forskriften.
I § 3, 4 § og § 5 er barnets rett til å bli hørt, barnets rett til å få forståelig informasjon og barnets rett til å uttrykke seg fritt beskrevet. Etter barneverntjenesten sin vurdering kommer det ikke tydelig nok frem i noen av de overnevnte paragrafene hvordan barnevernet konkret skal hjelpe barn å føle seg trygge når de er i kontakt med barnevernet.
Det samme gjelder punktet som omtaler at barnet skal vite hva som skjer med det barnet har fortalt barnevernet og hvem som får vite hva barnet har sagt.
Barneverntjenesten i Stavanger ønsker at punkt f) i § 4 konkretiseres ytterligere, slik at det fremkommer tydelig hvem som får vite barnets uttalelser, og hva som kommer frem i deres sak ellers.
Ungdomsrådgiver i barneverntjenesten påpeker at barnet så tidlig som mulig må få vite konkret hvem som får vite hva om dem. Dette kan være svært viktig med henhold til hvilken trygghet barnet vil føle, og et grunnlag for hvilken tillit det kan skape eventuelt tillit det kan miste til voksne.
Det foreslås at det innledningsvis i kapittel 2 beskrives på hvilken måte det kan lages trygge rammer for barn i møte med barnevernet.
Kapittel 2. Barnets tillitsperson
Barneverntjenesten i Stavanger vurderer det som svært positivt at barn og unge gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til i alle faser av en barnevernssak. Dette vil kunne styrke muligheten for at barn er trygge i kontakt med barnevernet, og i større grad vil klare å medvirke i egen sak.
Barneverntjenesten stiller seg likevel spørrende til hvordan ordningen i praksis skal kunne gjennomføres. Barneverntjenesten i Stavanger har per dags dato en utbredt praksis der barn får tilbud om å ha med seg en støtteperson eller en person som de har tillit til i alle faser av en barnevernssak.
Ofte velger barnet en offentlig ansatt som ansatt i skole eller i skolehelsetjenesten. Dette er stort sett ansatte som allerede har fremlagt politiattest og som har taushetsplikt. Vil en slik støtteperson etter ny forskrift, måtte omtales som en tillitsperson, med påfølgende arbeid med å innhente politiattest og underskrift av samtykkeerklæring etter den nye forskriften?
Barneverntjenesten er enig i Probas anbefaling om at det som hovedregel skal innhentes politiattest. Å innhente en politiattest vil kunne ta lang tid med tanke på politiets saksbehandlingstid. Et krav om politiattest vil kunne vanskeliggjøre muligheten til at barn kan ha med seg en tillitsperson i akutte situasjoner og ved andre plutselige behov.
Barneverntjenesten stiller også spørsmål hvordan en eventuell uegnethet hos tillitsperson skal dokumenteres, jf. barnets rett til informasjon i egen sak.
Barneverntjenesten foreslår at det skal åpnes for å innhente politiattest dersom det vurderes som nødvendig.
I § 7 står det at foreldre med omsorg for eget barn må samtykke til barnets valg av tillitsperson. Ungdomsrådgivere i tjenesten stiller seg svært kritiske til foreldres mulighet til å nekte barnet å ha med seg en som barnet har særlig tillit til. Barneverntjenesten foreslår at det i forskriften heller står at, foreldre skal informeres om hvilken tillitsperson barnet velger.
Barneverntjenesten ser behov for at det utarbeides et nasjonalt skriv som gjelder tillitspersoner sin rolle både for barn, foreldre og tillitspersoner.
Kapittel 4, Gjennomføring av barnets rett til medvirkning i barneverns- og helsenemnda
Det er positivt at barns rett til medvirkning i nemda konkretiseres og styrkes. I § 14 står det beskrevet at den oppnevnte tillitsperson eller sakkyndige har ansvar for at en slik samtale skal skje på en ivaretakende og tillitsskapende måte for barnet, og at barnet får tilpasset informasjon, og får forklart hva det innebærer å uttale seg, jf. § 4-5.
Jf. overnevnte innspill om manglende konkretisering av barns trygghet i kapittel 2, vurderer barneverntjenesten at det også her er behov for en konkretisering av hvordan barneverns- og helsenemnda, sakkyndig eller talsperson kan skape trygghet for det enkelte barn.
Det bør også fremkomme tydelig hva som skal skje dersom barnet for eksempel uttaler at det vil uttale seg direkte for barneverns- og helsenemnda, men ombestemmer seg.
Ungdomsrådgiver i barneverntjenesten har særlig pekt på at det bør legges til rette for flere samtaler. Det bør derfor stå i forskriften at barn skal ha rett og mulighet til å gjennomføre flere samtaler med barneverns- og helsenemnda, talsperson eller sakkyndig dersom det vurderes som hensiktsmessig. Dette vil være med å sikre barnets reelle medvirkning.