Dato: 08.08.2025 Svartype: Med merknad Ressurssenter om Vold, Traumatisk Stress og Selvmordsforebygging (RVTS) har følgende kommentarer: RVTS mener at det i dag finnes systemer som i stor grad skal ivareta målgruppen(e). Men de fungerer ikke optimalt på grunn av mangel på økonomiske og menneskelige ressurser. Disse systemene må styrkes. Dette gjelder både kriminalomsorgen, den kommunale fengselshelsetjenesten og det kommunale tjenesteapparatet som jobber med målgruppen(e). Å flytte ansvar over fra kommune til spesialisthelsetjeneste vil ikke nødvendigvis bedre ressurssituasjonen hvis det ikke følger økte midler med. Samtidig trenger kommunene å bygge opp egen kompetanse og spesialisthelsetjenesten vil i stor grad være premissleverandør for varigheten av disse tjenestene. Kommunen må på et eller annet tidspunkt med stor sannsynlighet forholde seg til disse personene og da være i stand til å fortløpende vurdere risikobildet hos den enkelte. Dette kan bli vanskelig å gjøre hvis man ikke bygger opp denne type kompetanse i det kommunale tjenesteapparatet, slik som forutsatt i Nasjonal veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne: Kommunen skal samarbeide med spesialist-helsetjenesten om en tverrfaglig voldsrisikoutredning ved antagelse om at en bruker eller pasient har forhøyet voldrisiko. Legg til rette for at kartlegging og utredning kan utføres der brukeren eller pasienten oppholder seg til daglig, eller ved at informasjon innhentes. Ved antatt forhøyet voldrisiko skal kommunen samarbeide med spesialisthelsetjenesten om utarbeidelsen av en voldsrisikohåndteringsplan , med konkrete tiltak for å redusere voldsrisiko. Det gjelder også mennesker som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Det er mulig det er behov for endringer i tilbudet til målgruppen(e), men det bør komplementere eksisterende tilbud og ikke erstatte det. Vi anbefaler at eventuelle endringer i forhold til kommunenes oppgaver og ansvar samsvarer med anbefalingene i tidligere NOU om kommunesystemet (NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet). Personene i målgruppen omfatter flere kjønn og er både barn og voksne. De har til felles at de med stor sannsynlighet har en historikk med traumer. Da helsemyndighetene i staten Texas i 2007 startet arbeidet med å endre seg til å bli en traumebevisst organisasjon så var det på grunn av erkjennelse om dette behovet: «We need to presume that the clients we serve have a history of traumatic stress and exercise “universal precautions” by creating systems of care that are trauma informed» (Hodas, 2005) Begrunnelsen for å involvere hele systemet bygger på kunnskap om utbredelse av traumer som fenomen i denne gruppen: «Statistics suggest that most people receiving mental health services have been significantly traumatized, with “trauma” defined as the experience of violence and victimization including sexual abuse, physical abuse, severe neglect, loss, domestic violence, and/or the witnessing of violence, terrorism, or disasters (NASMHPD, 2006). Vi foreslår at tjenestene som skal jobbe med målgruppen(e) i denne NOUen har en traumebevisst tilnærming som en grunnpilar for arbeidet. Vi har flere eksempler nasjonalt og internasjonalt på at systemer som forvalter mye makt på vegne av samfunnet kan komme til å vektlegge hensyn til egen sikkerhet og samfunnssikkerhet på bekostning av individets grunnleggende menneskerettigheter. Det bør etableres systemer som kan bidra til at tjenesteapparatet får anledning til å drøfte og evaluere driften sin årlig. Utover det tilsynsmyndigheter bidrar med. Vi foreslår at tjenesteapparatet som hjelper personer hvor samfunnssikkerhet er en prioritering har en årlig evaluering av drift og behandling. Brukerrepresentanter og andre eksterne samarbeidsaktører bør være deltakere på slike evalueringer. Justis- og beredskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
