Høringsuttalelse fra Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus
Vår høringsuttalelse følger høringsspørsmålenes rekkefølge:
2. Vurdering og sensur
Departementet ber om tilbakemeldinger på hvordan de foreslåtte endringene i kravet om to sensorer vil påvirke institusjonene. Blant annet ønsker vi tilbakemelding på hvor mange eksamener som vil berøres, hvilket omfang det er på eksamenene og om det er særlige utfordringer med å oppfylle kravet ved noen typer vurderinger. Departementet ber dessuten høringsinstansene spesielt vurdere om det foreslåtte innslagspunktet på 15 studiepoeng er hensiktsmessig, eller om det er andre innslagspunkter som er mer hensiktsmessige.
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
3. Midlertidige ansettelser
Departementet foreslår å
− oppheve § 6-5 første ledd om at søkere kan ansettes midlertidig i inntil tre år dersom det ikke er kvalifiserte søkere
− oppheve § 6-5 andre ledd om at søkere kan ansettes i lavere stilling i inntil tre år dersom det ikke er kvalifiserte søkere
− oppheve § 6-5 tredje ledd om beregning av ansettelsestid
− endre § 6-5 fjerde ledd slik at åremålsperioden for vikarer for ledere i åremål begrenses til én åremålsperiode, dvs. 4 år
− oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger.
Departementet ber dessuten om innspill til
− om uhl. § 6-4 første ledd bokstav c om åremålsstillinger for leder for avdeling eller grunnenhet bør oppheves
− om hjemmelen i uhl. § 6-4 første ledd bokstav i for åremål for stillinger der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet, bør begrenses til én åremålsperiode eller oppheves
− om det er behov for endring i bestemmelsene om lengden på de ulike åremålsstillingene i uhl. § 6-4 andre og tredje ledd.
Svar: Helse Bergen har flere ansatte i både i faste og midlertidige bistillinger, som regel i 20% stillinger, og mener disse stillingene er viktig for å sikre mobilitet og kompetanseutveksling mellom helseforetakene og UH-sektoren. En endring i regelverket kan medføre vansker med å tiltrekke seg ulik kompetanse som begge parter har behov for. Vi støtter ikke at man fjerner hjemmelen for midlertidige bistillinger (opptil 20%) i loven og i stedet benytter seg av ordinære ansettelser. Vi anbefaler dermed at det ikke gjøres endringer i dagens praksis.
4. Nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag
Departementet foreslår å
− fastsette at nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning skal avgjøres av Kongen i statsråd, se forslaget til § 9-2 fjerde ledd. Departementet ber om høringsinstansens innspill på om forslaget bør begrenses til å gjelde studiesteder og sentrale profesjonsfag med stor regional betydning som allerede finnes i dag.
Svar: Helse Bergen støtter forslaget om at avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning, som også finnes i dag, ikke skal kunne avgjøres av styret ved institusjonen alene. Helseforetakene og utdanningsinstitusjonene bør ha tett dialog om endringer i utdanning og tilbud. For regionsykehuset er det særlig behov for forutsigbarhet spesielt knyttet til kritisk og sårbar kompetanse.
5. Felles klagenemnds adgang til å ilegge strengere reaksjoner
Departementet ber om innspill til følgende tre alternative forslag:
(1) Videreføre gjeldende regler i uhl. § 5-1 sjuende ledd slik at Felles klagenemnd bare kan omgjøre vedtak om fusk mv. til skade for studenten dersom endringen underrettes klageren senest tre måneder etter at underinstansen mottok klagen. Dette er i tråd med forvaltningslovens regler.
(2) Innføre en generell adgang i universitets- og høyskoleloven slik at Felles klagenemnd kan vedta en strengere reaksjon enn underinstansen, uavhengig av tidsfristen i forvaltningsloven § 34 tredje ledd andre punktum.
(3) Innføre en særregel i universitets- og høyskoleloven om forlengelse av fristen i forvaltningsloven § 34 tredje ledd andre punktum, slik at Felles klagenemnd kan vedta strengere reaksjon i ni måneder fra saken ble påklaget.
Høringsinstansene inviteres også til å gi innspill til om en eventuell utvidet adgang til å
vedta strengere reaksjon skal gjelde alle sakstypene som Felles klagenemnd behandler
eller bare utvalgte sakstyper.
Svar: Helseforetakene er årlig praksissted for mange tusen lærlinger og studenter som er i et utdanningsløp med praksisstudier. Det er viktig for Helse Bergen at i klagesaker som omhandler skikkethet, og der sykehuset vurderer det, må studenten avslutte praksisstudiene. Det kan for eksempel være i saker hvor studenten har en atferd som utgjør en risiko for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Felles klagenemd bør ikke få utvidet adgang til å endre vedtak i slike saker.
Departementet foreslår å
- endre begrepsbruken i loven slik at «generelt opptaksgrunnlag» brukes som en fellesbetegnelse for alle opptaksgrunnlagene, mens «generell studiekompetanse» forbeholdes opptak på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring med riktig fagsammensetning og timeantall, se forslaget til endringer i § 3-6 første, andre og fjerde ledd
- ta inn en ny lovhjemmel for forskriftsbestemmelser om positiv særbehandling, se forslaget til § 3-7 andre ledd
- fjerne bestemmelsen om adgang til åpne studier, se forslaget om å oppheve § 3-6 sjette ledd
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
Vi benytter anledningen til å presisere at særlig innen videreutdanningene i sykepleiefag er det avgjørende at de aktuelle utdanningsinstitusjonene ser helseforetakenes behov for kompetanse. Vi trenger spesialsykepleiere med solid yrkeserfaring som kan stå i tøffe kliniske situasjoner, med krav til handlingskompetanse og praktiske ferdigheter. Vi er kjent med at mange utdanningsinstitusjoner, her under Høgskulen på Vestlandet, har planer om å endre opptakskravene til disse utdanningene, slik at de reduseres til fullført bachelorgrad i sykepleie, altså uten krav om klinisk yrkespraksis. Vi er da redde for at mange nyutdannete spesialsykepleiere vil få «praksissjokk» når de begynner i jobb i klinikken, og vi vil få et stort press på supervisjon og veiledning av disse i sykehusene.
7. Norsk som fagspråk
Departementet foreslår å
− ta inn i loven at institusjoner som har et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk, se forslaget til § 1-7 første ledd tredje punktum
− innføre en hjemmel for å kunne fastsette nærmere krav i forskrift til norsk og samisk som fagspråk, se forslaget til § 1-7 første ledd tredje punktum.
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
Departementet mener at begrepet fusk ikke bør defineres i loven. Departementet foreslår heller ikke andre endringer i lovbestemmelsene om fusk. Departementet vil i omtalen av fuskebestemmelsene i lovproposisjonen om ny universitets- og høyskolelov gi eksempler på hva som kan være fusk og kriterier for dette. Departementet vil også vurdere om HK-dir, som også er sekretariat for Felles klagenemnd, bør få i oppdrag å utarbeide en nasjonal veileder for behandling av fuskesaker.
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
9. Forskriftshjemmel om disponering av tilskudd og avvikling
Departementet foreslår å
- presisere at forskriftshjemmelen i § 8-3 også omfatter regler om disponering av statstilskudd og egenbetaling, blant annet ved avvikling av akkreditert virksomhet, se forslaget til § 8-3 sjette ledd.
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
10. Tilsyn med kvalitetsarbeid i utdanningen mv.
Departementet foreslår å
- ta inn en bestemmelse i loven om tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid mv., se forslaget til § 3-3 a
- flytte bestemmelsen om institusjonenes bistands- og opplysningsplikt fra studiekvalitetsforskriften § 1-10 til ny § 3-3 a, se forslaget til § 3-3 a andre ledd
- flytte hjemler for NOKUT til å pålegge retting og trekke tilbake akkreditering fra § 3-1 til ny § 3-3 a, se forslaget til § 3-3 a tredje ledd
- flytte NOKUTs hjemmel til å vedta bortfall av retten til å søke om akkreditering fra studiekvalitetsforskriften § 2-3 til ny § 3-3 a i loven og knytte hjemmelen til manglende retting, se forslaget til ny § 3-3 a fjerde ledd
- flytte NOKUTs hjemmel for å ilegge søknadskarantene ved førstegangsakkreditering og ved tap av akkreditering fra studiekvalitetsforskriften § 3-10 til § 3-1 og ny § 3-3 a, se forslaget til § 3-1 fjerde ledd og § 3-3 a femte ledd andre punktum
- fjerne formulering i § 2-1 om at NOKUT kan «benytte andre virkemidler og gjennomføre andre tiltak så langt de er i samsvar med formålet med NOKUTs virksomhet», se forslaget til endring i § 2-1 tredje ledd
- endre ordlyden i § 3-1 fjerde ledd slik at NOKUT «kan» (i stedet for «skal») trekke institusjonens akkreditering tilbake hvis den ikke oppfyller fastsatte standarder og kriterier og ikke har rettet innen fristen, se forslaget til § 3-1 fjerde ledd
- ta inn en hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser er i forskrift i ny § 3-3 a, se forslaget til § 3-3 a sjette ledd.
Svar: Helse Bergen støtter de foreslåtte endringene.
Departementet foreslår å
− innføre en ny bestemmelse om gradssystemet i loven, se forslaget til ny § 3-1 a
− utvide og slå sammen forskriftshjemler for å kunne sette krav til alle grader, se forslaget til § 3-2 første ledd siste punktum
− overføre myndigheten til å etablere nye grader fra Kongen til departementet, se forslaget til ny § 3-x andre ledd første punktum
− presisere at akkreditering er et vilkår for rett til gradstildeling se forslaget til ny § 3-x andre ledd siste punktum.
Svar: Helse Bergen støtter det å ta hovedstrukturen (gradsstrukturen) inn i loven og en mer generell forskriftshjemmel.
Departementet foreslår å
− ta inn regler som tydeligere viser sammenhengen mellom kvalitetssikring og akkreditering og flytte bestemmelsen om at kvalitetssikringsarbeidet skal følge ESG fra studiekvalitetsforskriften til loven, se forslaget til § 1-6 nytt andre og tredje ledd
− å flytte regler fra § 1-2 andre ledd og § 3-2 første ledd til en egen paragraf om vedtak om institusjonskategori og gradstildeling, se forslaget til § 3-x 70
− erstatte begrepet «studietilbud» med «studieprogram» i reglene om akkreditering og faglige fullmakter, se forslaget til endringer i §§ 2-1, 3-2 og 3-3
− fjerne «eller tilsvarende» etter omtale av doktorgrad pga. etableringen av ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, se forslaget til endring § 3-2 nytt fjerde ledd og § 3-3 nytt tredje ledd
− stryke «og yrkesutdanninger» i forskriftshjemmelen om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og om institusjonenes adgang til å gi grader i samarbeid med andre institusjoner, se forslag til endringer i § 3-2 første ledd andre punktum
− flytte bestemmelsen om institusjonens faglige fullmakter fra § 3-1 tredje ledd til § 3-3 og omformulere den, se forslaget til § 3-3 første ledd
− endre ordlyden i reglene om de ulike institusjonenes fullmakter for å få tydeligere fram at det er vedtaket om innplassering i institusjonskategori som er avgjørende for hvilke fullmakter institusjonen har, se forslaget til § 3-3 nytt tredje ledd
− endre tittelen i regelen om uredelighet i doktorgradsarbeidet for at den skal gjenspeile innholdet i bestemmelsen, se forslaget til endringer i § 4-13.
Departementet vil dessuten gjerne ha høringsinstansenes innspill til behovet for å rydde i terminologien i loven for øvrig, jf. NOU 2020: 3 punkt 9.3.9. For eksempel om bruk av begrepene eksamen, vurdering, sensur, bedømmelse, kandidat, student, studieprogram, studietilbud, studium, studier, emner, fag, utdanning, utdanningstilbud.
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
Marta Ebbing, fagdirektør, Forskings- og utviklingsavdelinga
Kari Britt Hagen, spesialrådgiver, Seksjon for kompetanseutvkling
Vår høringsuttalelse følger høringsspørsmålenes rekkefølge:
2. Vurdering og sensur
Departementet ber om tilbakemeldinger på hvordan de foreslåtte endringene i kravet om to sensorer vil påvirke institusjonene. Blant annet ønsker vi tilbakemelding på hvor mange eksamener som vil berøres, hvilket omfang det er på eksamenene og om det er særlige utfordringer med å oppfylle kravet ved noen typer vurderinger. Departementet ber dessuten høringsinstansene spesielt vurdere om det foreslåtte innslagspunktet på 15 studiepoeng er hensiktsmessig, eller om det er andre innslagspunkter som er mer hensiktsmessige.
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
3. Midlertidige ansettelser
Departementet foreslår å
− oppheve § 6-5 første ledd om at søkere kan ansettes midlertidig i inntil tre år dersom det ikke er kvalifiserte søkere
− oppheve § 6-5 andre ledd om at søkere kan ansettes i lavere stilling i inntil tre år dersom det ikke er kvalifiserte søkere
− oppheve § 6-5 tredje ledd om beregning av ansettelsestid
− endre § 6-5 fjerde ledd slik at åremålsperioden for vikarer for ledere i åremål begrenses til én åremålsperiode, dvs. 4 år
− oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger.
Departementet ber dessuten om innspill til
− om uhl. § 6-4 første ledd bokstav c om åremålsstillinger for leder for avdeling eller grunnenhet bør oppheves
− om hjemmelen i uhl. § 6-4 første ledd bokstav i for åremål for stillinger der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet, bør begrenses til én åremålsperiode eller oppheves
− om det er behov for endring i bestemmelsene om lengden på de ulike åremålsstillingene i uhl. § 6-4 andre og tredje ledd.
Svar: Helse Bergen har flere ansatte i både i faste og midlertidige bistillinger, som regel i 20% stillinger, og mener disse stillingene er viktig for å sikre mobilitet og kompetanseutveksling mellom helseforetakene og UH-sektoren. En endring i regelverket kan medføre vansker med å tiltrekke seg ulik kompetanse som begge parter har behov for. Vi støtter ikke at man fjerner hjemmelen for midlertidige bistillinger (opptil 20%) i loven og i stedet benytter seg av ordinære ansettelser. Vi anbefaler dermed at det ikke gjøres endringer i dagens praksis.
4. Nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag
Departementet foreslår å
− fastsette at nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning skal avgjøres av Kongen i statsråd, se forslaget til § 9-2 fjerde ledd. Departementet ber om høringsinstansens innspill på om forslaget bør begrenses til å gjelde studiesteder og sentrale profesjonsfag med stor regional betydning som allerede finnes i dag.
Svar: Helse Bergen støtter forslaget om at avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning, som også finnes i dag, ikke skal kunne avgjøres av styret ved institusjonen alene. Helseforetakene og utdanningsinstitusjonene bør ha tett dialog om endringer i utdanning og tilbud. For regionsykehuset er det særlig behov for forutsigbarhet spesielt knyttet til kritisk og sårbar kompetanse.
5. Felles klagenemnds adgang til å ilegge strengere reaksjoner
Departementet ber om innspill til følgende tre alternative forslag:
(1) Videreføre gjeldende regler i uhl. § 5-1 sjuende ledd slik at Felles klagenemnd bare kan omgjøre vedtak om fusk mv. til skade for studenten dersom endringen underrettes klageren senest tre måneder etter at underinstansen mottok klagen. Dette er i tråd med forvaltningslovens regler.
(2) Innføre en generell adgang i universitets- og høyskoleloven slik at Felles klagenemnd kan vedta en strengere reaksjon enn underinstansen, uavhengig av tidsfristen i forvaltningsloven § 34 tredje ledd andre punktum.
(3) Innføre en særregel i universitets- og høyskoleloven om forlengelse av fristen i forvaltningsloven § 34 tredje ledd andre punktum, slik at Felles klagenemnd kan vedta strengere reaksjon i ni måneder fra saken ble påklaget.
Høringsinstansene inviteres også til å gi innspill til om en eventuell utvidet adgang til å
vedta strengere reaksjon skal gjelde alle sakstypene som Felles klagenemnd behandler
eller bare utvalgte sakstyper.
Svar: Helseforetakene er årlig praksissted for mange tusen lærlinger og studenter som er i et utdanningsløp med praksisstudier. Det er viktig for Helse Bergen at i klagesaker som omhandler skikkethet, og der sykehuset vurderer det, må studenten avslutte praksisstudiene. Det kan for eksempel være i saker hvor studenten har en atferd som utgjør en risiko for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Felles klagenemd bør ikke få utvidet adgang til å endre vedtak i slike saker.
Departementet foreslår å
- endre begrepsbruken i loven slik at «generelt opptaksgrunnlag» brukes som en fellesbetegnelse for alle opptaksgrunnlagene, mens «generell studiekompetanse» forbeholdes opptak på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring med riktig fagsammensetning og timeantall, se forslaget til endringer i § 3-6 første, andre og fjerde ledd
- ta inn en ny lovhjemmel for forskriftsbestemmelser om positiv særbehandling, se forslaget til § 3-7 andre ledd
- fjerne bestemmelsen om adgang til åpne studier, se forslaget om å oppheve § 3-6 sjette ledd
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
Vi benytter anledningen til å presisere at særlig innen videreutdanningene i sykepleiefag er det avgjørende at de aktuelle utdanningsinstitusjonene ser helseforetakenes behov for kompetanse. Vi trenger spesialsykepleiere med solid yrkeserfaring som kan stå i tøffe kliniske situasjoner, med krav til handlingskompetanse og praktiske ferdigheter. Vi er kjent med at mange utdanningsinstitusjoner, her under Høgskulen på Vestlandet, har planer om å endre opptakskravene til disse utdanningene, slik at de reduseres til fullført bachelorgrad i sykepleie, altså uten krav om klinisk yrkespraksis. Vi er da redde for at mange nyutdannete spesialsykepleiere vil få «praksissjokk» når de begynner i jobb i klinikken, og vi vil få et stort press på supervisjon og veiledning av disse i sykehusene.
7. Norsk som fagspråk
Departementet foreslår å
− ta inn i loven at institusjoner som har et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk, se forslaget til § 1-7 første ledd tredje punktum
− innføre en hjemmel for å kunne fastsette nærmere krav i forskrift til norsk og samisk som fagspråk, se forslaget til § 1-7 første ledd tredje punktum.
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
Departementet mener at begrepet fusk ikke bør defineres i loven. Departementet foreslår heller ikke andre endringer i lovbestemmelsene om fusk. Departementet vil i omtalen av fuskebestemmelsene i lovproposisjonen om ny universitets- og høyskolelov gi eksempler på hva som kan være fusk og kriterier for dette. Departementet vil også vurdere om HK-dir, som også er sekretariat for Felles klagenemnd, bør få i oppdrag å utarbeide en nasjonal veileder for behandling av fuskesaker.
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
9. Forskriftshjemmel om disponering av tilskudd og avvikling
Departementet foreslår å
- presisere at forskriftshjemmelen i § 8-3 også omfatter regler om disponering av statstilskudd og egenbetaling, blant annet ved avvikling av akkreditert virksomhet, se forslaget til § 8-3 sjette ledd.
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
10. Tilsyn med kvalitetsarbeid i utdanningen mv.
Departementet foreslår å
- ta inn en bestemmelse i loven om tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid mv., se forslaget til § 3-3 a
- flytte bestemmelsen om institusjonenes bistands- og opplysningsplikt fra studiekvalitetsforskriften § 1-10 til ny § 3-3 a, se forslaget til § 3-3 a andre ledd
- flytte hjemler for NOKUT til å pålegge retting og trekke tilbake akkreditering fra § 3-1 til ny § 3-3 a, se forslaget til § 3-3 a tredje ledd
- flytte NOKUTs hjemmel til å vedta bortfall av retten til å søke om akkreditering fra studiekvalitetsforskriften § 2-3 til ny § 3-3 a i loven og knytte hjemmelen til manglende retting, se forslaget til ny § 3-3 a fjerde ledd
- flytte NOKUTs hjemmel for å ilegge søknadskarantene ved førstegangsakkreditering og ved tap av akkreditering fra studiekvalitetsforskriften § 3-10 til § 3-1 og ny § 3-3 a, se forslaget til § 3-1 fjerde ledd og § 3-3 a femte ledd andre punktum
- fjerne formulering i § 2-1 om at NOKUT kan «benytte andre virkemidler og gjennomføre andre tiltak så langt de er i samsvar med formålet med NOKUTs virksomhet», se forslaget til endring i § 2-1 tredje ledd
- endre ordlyden i § 3-1 fjerde ledd slik at NOKUT «kan» (i stedet for «skal») trekke institusjonens akkreditering tilbake hvis den ikke oppfyller fastsatte standarder og kriterier og ikke har rettet innen fristen, se forslaget til § 3-1 fjerde ledd
- ta inn en hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser er i forskrift i ny § 3-3 a, se forslaget til § 3-3 a sjette ledd.
Svar: Helse Bergen støtter de foreslåtte endringene.
Departementet foreslår å
− innføre en ny bestemmelse om gradssystemet i loven, se forslaget til ny § 3-1 a
− utvide og slå sammen forskriftshjemler for å kunne sette krav til alle grader, se forslaget til § 3-2 første ledd siste punktum
− overføre myndigheten til å etablere nye grader fra Kongen til departementet, se forslaget til ny § 3-x andre ledd første punktum
− presisere at akkreditering er et vilkår for rett til gradstildeling se forslaget til ny § 3-x andre ledd siste punktum.
Svar: Helse Bergen støtter det å ta hovedstrukturen (gradsstrukturen) inn i loven og en mer generell forskriftshjemmel.
Departementet foreslår å
− ta inn regler som tydeligere viser sammenhengen mellom kvalitetssikring og akkreditering og flytte bestemmelsen om at kvalitetssikringsarbeidet skal følge ESG fra studiekvalitetsforskriften til loven, se forslaget til § 1-6 nytt andre og tredje ledd
− å flytte regler fra § 1-2 andre ledd og § 3-2 første ledd til en egen paragraf om vedtak om institusjonskategori og gradstildeling, se forslaget til § 3-x 70
− erstatte begrepet «studietilbud» med «studieprogram» i reglene om akkreditering og faglige fullmakter, se forslaget til endringer i §§ 2-1, 3-2 og 3-3
− fjerne «eller tilsvarende» etter omtale av doktorgrad pga. etableringen av ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, se forslaget til endring § 3-2 nytt fjerde ledd og § 3-3 nytt tredje ledd
− stryke «og yrkesutdanninger» i forskriftshjemmelen om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og om institusjonenes adgang til å gi grader i samarbeid med andre institusjoner, se forslag til endringer i § 3-2 første ledd andre punktum
− flytte bestemmelsen om institusjonens faglige fullmakter fra § 3-1 tredje ledd til § 3-3 og omformulere den, se forslaget til § 3-3 første ledd
− endre ordlyden i reglene om de ulike institusjonenes fullmakter for å få tydeligere fram at det er vedtaket om innplassering i institusjonskategori som er avgjørende for hvilke fullmakter institusjonen har, se forslaget til § 3-3 nytt tredje ledd
− endre tittelen i regelen om uredelighet i doktorgradsarbeidet for at den skal gjenspeile innholdet i bestemmelsen, se forslaget til endringer i § 4-13.
Departementet vil dessuten gjerne ha høringsinstansenes innspill til behovet for å rydde i terminologien i loven for øvrig, jf. NOU 2020: 3 punkt 9.3.9. For eksempel om bruk av begrepene eksamen, vurdering, sensur, bedømmelse, kandidat, student, studieprogram, studietilbud, studium, studier, emner, fag, utdanning, utdanningstilbud.
Svar: Helse Bergen har ikke kommentarer til de foreslåtte endringer.
Marta Ebbing, fagdirektør, Forskings- og utviklingsavdelinga
Kari Britt Hagen, spesialrådgiver, Seksjon for kompetanseutvkling