Norges idrettshøgskole (NIH) takker for anledningen til å la seg høre i forbindelse med forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven.
Forslagene dekker en rekke ulike områder, der mange berører virksomheten i sektoren generelt. NIH vil innledningsvis benytte anledningen til å stille seg bak høringsinnspillet fra universitets- og høgskolerådet.
Endringsforslagene har vært drøftet grundig i våre ledergrupper, og vi vil videre i vårt svar adressere noen utvalgte punkter i høringsnotatet.
Studentenes rett til god vurdering og faglig betryggende vurderinger er viktige prinsipper som er nedfelt i lovverket. Institusjonene har et selvstendig ansvar for utdanningenes kvalitet, herunder de vurderingsformer som benyttes. NIH er av den oppfatning at den lovfestede reguleringen av vurdering og sensur ikke bør være så detaljert at dette selvstendige ansvaret påvirkes på en negativ måte.
NIH vil gi honnør departementet for å ha lyttet til bekymringene fra sektoren knyttet til mulige negative konsekvenser av tidligere vedtak om sensorordningen. Forslaget samsvarer i grove trekk med etablert praksis ved NIH, og bør i liten grad kreve inngripende endringer hos oss. Vi vurderer at forslaget gir fagmiljøene fortsatte muligheter til å utvikle gode og læringsstøttende vurderingsformer, uten å måtte ta uforholdsmessige hensyn til f.eks. økonomi eller tilgang på sensorer.
Det foreslåtte innslagspunktet på 15 studiepoeng vil ikke påvirke NIH i større grad, da de fleste av våre emner har et omfang på inntil 10 studiepoeng. Med utgangspunkt i sammensetting av vår studieportefølje vil vi påpeke at innslagspunktet ikke bør være lavere enn 15 studiepoeng.
NIH gjør oppmerksom på at det forrige vedtaket, så vel som dette endringsforslaget, kan få store konsekvenser for noen fagmiljøer. I den forbindelse skulle vi gjerne sett at det ble foretatt en grundig utredning av effekt og konsekvenser som kan følge av nye regler. Slik endringsforslaget legges frem i høringen kan vi ikke se at det bygger på et godt utredet saksgrunnlag.
Midlertidige ansettelser
NIH ser positivt på tiltak som har til hensikt å redusere omfanget av midlertidige ansettelser i sektoren, og vi imøteser også hensiktsmessige forenklinger av regelverket som handler om ansettelsesforhold. Vi anser likevel at de foreslåtte endringene i UH-loven i liten grad er egnet til å få ned uønsket midlertidig ansettelse, da de bestemmelsene man foreslår at tas ut fra UH-loven utgjør et lite antall av de midlertidige ansettelsesforholdene i sektoren. Vi anser at utfordringene ved bruk av midlertidige stillinger har større sammenheng med midlertidig ekstern finansiering i sektoren, og at tiltak som retter seg mot denne utfordringen vil ha større effekt.
Til forslaget om å oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger, ønsker NIH å videreføre nåværende fleksibilitet med hensyn til bistillingenes varighet. Statsansattelovens begrensning til tre års midlertidig ansettelse synes lite hensiktsmessig. Vi ser heller ikke at det knytter seg vesentlige utfordringer til særreglene for bistillinger slik de nå foreligger, og vi kan ikke se at endringsforslaget gir noen gevinst med tanke på å få ned uønsket midlertidighet i sektoren.
NIH mener videre at institusjonene bør ha anledning til å ha en viss fleksibilitet ved valg av varighet på åremålsstillingene (§ 6-4 andre og tredje ledd), og ønsker dermed at handlingsrommet de nåværende bestemmelsene hjemler videreføres.
I høringsnotatet opplyser departementet at de går videre med forslaget om å begrense åremålsperioden for postdoktorer i § 6-4 bokstav e til bare en periode. NIH registrerer at det har vært uklart om begrensningen gjelder per institusjon eller i Norge, og ser at departementet i etterkant av NOU 2020:3 har presisert at det fremdeles vil gjelde per institusjon. Imidlertid fremgår ikke dette i det utsendte høringsnotatet, og vi vil påpeke at denne manglende presiseringen fremdeles kan gi grunnlag for usikkerhet om departementets intensjon. NIH legger til grunn at det følger en presisering når endelig lovforslag legges frem.
Nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag
Universitets- og høyskoleloven legger tydelig til grunn at universiteter og høgskoler i Norge skal ha stor grad av autonomi. Norges idrettshøgskole anser dette som et viktig prinsipp som bidrar til at gode faglige og strategiske vurderinger til beste for institusjon og region kan gjøres på rett nivå.
Den foreslåtte endringen gir etter vår mening uttrykk for en svekket tillit til styrenes rolle. Forslaget bryter med den etablerte ansvarsdelingen i sektoren, og kan bidra til å skape usikkerhet rundt et velfungerende styringssystem.
Det beste for sektoren vil være en videreføring av eksisterende lovtekst, uten de foreslåtte endringer.
Forslagene dekker en rekke ulike områder, der mange berører virksomheten i sektoren generelt. NIH vil innledningsvis benytte anledningen til å stille seg bak høringsinnspillet fra universitets- og høgskolerådet.
Endringsforslagene har vært drøftet grundig i våre ledergrupper, og vi vil videre i vårt svar adressere noen utvalgte punkter i høringsnotatet.
Studentenes rett til god vurdering og faglig betryggende vurderinger er viktige prinsipper som er nedfelt i lovverket. Institusjonene har et selvstendig ansvar for utdanningenes kvalitet, herunder de vurderingsformer som benyttes. NIH er av den oppfatning at den lovfestede reguleringen av vurdering og sensur ikke bør være så detaljert at dette selvstendige ansvaret påvirkes på en negativ måte.
NIH vil gi honnør departementet for å ha lyttet til bekymringene fra sektoren knyttet til mulige negative konsekvenser av tidligere vedtak om sensorordningen. Forslaget samsvarer i grove trekk med etablert praksis ved NIH, og bør i liten grad kreve inngripende endringer hos oss. Vi vurderer at forslaget gir fagmiljøene fortsatte muligheter til å utvikle gode og læringsstøttende vurderingsformer, uten å måtte ta uforholdsmessige hensyn til f.eks. økonomi eller tilgang på sensorer.
Det foreslåtte innslagspunktet på 15 studiepoeng vil ikke påvirke NIH i større grad, da de fleste av våre emner har et omfang på inntil 10 studiepoeng. Med utgangspunkt i sammensetting av vår studieportefølje vil vi påpeke at innslagspunktet ikke bør være lavere enn 15 studiepoeng.
NIH gjør oppmerksom på at det forrige vedtaket, så vel som dette endringsforslaget, kan få store konsekvenser for noen fagmiljøer. I den forbindelse skulle vi gjerne sett at det ble foretatt en grundig utredning av effekt og konsekvenser som kan følge av nye regler. Slik endringsforslaget legges frem i høringen kan vi ikke se at det bygger på et godt utredet saksgrunnlag.
Midlertidige ansettelser
NIH ser positivt på tiltak som har til hensikt å redusere omfanget av midlertidige ansettelser i sektoren, og vi imøteser også hensiktsmessige forenklinger av regelverket som handler om ansettelsesforhold. Vi anser likevel at de foreslåtte endringene i UH-loven i liten grad er egnet til å få ned uønsket midlertidig ansettelse, da de bestemmelsene man foreslår at tas ut fra UH-loven utgjør et lite antall av de midlertidige ansettelsesforholdene i sektoren. Vi anser at utfordringene ved bruk av midlertidige stillinger har større sammenheng med midlertidig ekstern finansiering i sektoren, og at tiltak som retter seg mot denne utfordringen vil ha større effekt.
Til forslaget om å oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger, ønsker NIH å videreføre nåværende fleksibilitet med hensyn til bistillingenes varighet. Statsansattelovens begrensning til tre års midlertidig ansettelse synes lite hensiktsmessig. Vi ser heller ikke at det knytter seg vesentlige utfordringer til særreglene for bistillinger slik de nå foreligger, og vi kan ikke se at endringsforslaget gir noen gevinst med tanke på å få ned uønsket midlertidighet i sektoren.
NIH mener videre at institusjonene bør ha anledning til å ha en viss fleksibilitet ved valg av varighet på åremålsstillingene (§ 6-4 andre og tredje ledd), og ønsker dermed at handlingsrommet de nåværende bestemmelsene hjemler videreføres.
I høringsnotatet opplyser departementet at de går videre med forslaget om å begrense åremålsperioden for postdoktorer i § 6-4 bokstav e til bare en periode. NIH registrerer at det har vært uklart om begrensningen gjelder per institusjon eller i Norge, og ser at departementet i etterkant av NOU 2020:3 har presisert at det fremdeles vil gjelde per institusjon. Imidlertid fremgår ikke dette i det utsendte høringsnotatet, og vi vil påpeke at denne manglende presiseringen fremdeles kan gi grunnlag for usikkerhet om departementets intensjon. NIH legger til grunn at det følger en presisering når endelig lovforslag legges frem.
Nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag
Universitets- og høyskoleloven legger tydelig til grunn at universiteter og høgskoler i Norge skal ha stor grad av autonomi. Norges idrettshøgskole anser dette som et viktig prinsipp som bidrar til at gode faglige og strategiske vurderinger til beste for institusjon og region kan gjøres på rett nivå.
Den foreslåtte endringen gir etter vår mening uttrykk for en svekket tillit til styrenes rolle. Forslaget bryter med den etablerte ansvarsdelingen i sektoren, og kan bidra til å skape usikkerhet rundt et velfungerende styringssystem.
Det beste for sektoren vil være en videreføring av eksisterende lovtekst, uten de foreslåtte endringer.
Med vennlig hilsen
Lars Tore Ronglan
Lars Tore Ronglan