Grunnlag for ny universitets- og høyskolelov
Norsk logopedlags (NLL) uttalelse om Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven. Uttalelsen gjelder punkt 4. Nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag .
Prinsipielt støtter NLL universiteters og høyskolers behov for autonomi, men ønsker å påpeke at hensynet til ivaretakelse av ikke bare sentrale, men også små og sårbare profesjonsfag, må sikres. Logopedi er en slik sårbar profesjonsutdanning. Vi kan ikke risikere å komme i en situasjon der det ikke lenger utdannes logopeder i Norge fordi ingen av institusjonene ser seg tjent med å opprettholde studietilbudet.
NLL er Norges eneste faglige organisasjon for logopeder og har per i dag om lag 1200 medlemmer. Logopeder jobber både innenfor utdannings- og helsesektoren, og er ansatt statlig, kommunalt og i private virksomheter. Logopediske tjenester gis til alle aldersgrupper, og retter seg mot språk-, tale- og kommunikasjonsbehov som følge av utviklingsmessige eller ervervede tilstander, som for eksempel utviklingsmessige språkforstyrrelser, dysleksi, stamming , spise- og svelgevansker og afasi (språkvansker etter hjerneslag). Flere utredninger finner at det er stor mangel på logopeder i Norge: I Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 og i evalueringen av opptrappingsplanen (2020), trekkes logoped fram som en av yrkesgruppene det er størst mangel på.
NLL er kjent med at fire av dagens fem logopedutdanninger er under sterkt press, og trues med nedleggelse eller nedskalering. Det er behov for å sikre at det også for fremtiden utdannes logopeder i alle landsdeler, for å ivareta samfunnets behov for logopediske tjenester.
Et viktig moment er at den sårbare situasjonen studieprogrammene opplever, er direkte knyttet til finansieringssituasjonen. Programmene finansieres i dag i kategori D. Dette er ikke tilstrekkelig gitt at en moderne logopedutdanning på internasjonalt nivå, krever omfattende klinisk opplæring og høy grad av spisskompetanse i fagmiljøene. Tvert imot bør satsningen på logopedutdanningene styrkes. NLL mener tiden er inne for å etablere et femårig profesjonsløp i logopedi. Dette vil kreve aktive, og ikke nedlagte fagmiljø.
NLL mener derfor at lovverket bør sikre at det finnes mekanismer som åpner for en viss styring av fagporteføljen, men at dette samtidig forutsetter at de aktuelle utdanningene finansieres på en forsvarlig måte.
Leder Norsk logopedlag
Norsk logopedlags (NLL) uttalelse om Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven. Uttalelsen gjelder punkt 4. Nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag .
Prinsipielt støtter NLL universiteters og høyskolers behov for autonomi, men ønsker å påpeke at hensynet til ivaretakelse av ikke bare sentrale, men også små og sårbare profesjonsfag, må sikres. Logopedi er en slik sårbar profesjonsutdanning. Vi kan ikke risikere å komme i en situasjon der det ikke lenger utdannes logopeder i Norge fordi ingen av institusjonene ser seg tjent med å opprettholde studietilbudet.
NLL er Norges eneste faglige organisasjon for logopeder og har per i dag om lag 1200 medlemmer. Logopeder jobber både innenfor utdannings- og helsesektoren, og er ansatt statlig, kommunalt og i private virksomheter. Logopediske tjenester gis til alle aldersgrupper, og retter seg mot språk-, tale- og kommunikasjonsbehov som følge av utviklingsmessige eller ervervede tilstander, som for eksempel utviklingsmessige språkforstyrrelser, dysleksi, stamming , spise- og svelgevansker og afasi (språkvansker etter hjerneslag). Flere utredninger finner at det er stor mangel på logopeder i Norge: I Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 og i evalueringen av opptrappingsplanen (2020), trekkes logoped fram som en av yrkesgruppene det er størst mangel på.
NLL er kjent med at fire av dagens fem logopedutdanninger er under sterkt press, og trues med nedleggelse eller nedskalering. Det er behov for å sikre at det også for fremtiden utdannes logopeder i alle landsdeler, for å ivareta samfunnets behov for logopediske tjenester.
Et viktig moment er at den sårbare situasjonen studieprogrammene opplever, er direkte knyttet til finansieringssituasjonen. Programmene finansieres i dag i kategori D. Dette er ikke tilstrekkelig gitt at en moderne logopedutdanning på internasjonalt nivå, krever omfattende klinisk opplæring og høy grad av spisskompetanse i fagmiljøene. Tvert imot bør satsningen på logopedutdanningene styrkes. NLL mener tiden er inne for å etablere et femårig profesjonsløp i logopedi. Dette vil kreve aktive, og ikke nedlagte fagmiljø.
NLL mener derfor at lovverket bør sikre at det finnes mekanismer som åpner for en viss styring av fagporteføljen, men at dette samtidig forutsetter at de aktuelle utdanningene finansieres på en forsvarlig måte.
Leder Norsk logopedlag