Høringsuttalelse fra Oslo universitetssykehus vedrørende grunnlag for ny universitets- og høyskolelov
Det vises til høringsbrev av 22.6.2022. Oslo universitetssykehus (OUS) vil med dette gi innspill knyttet til ett av punktene i høringsnotatet, nærmere bestemt forslaget om å oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger, (jf. høringsnotat punkt 3.4).
Begrunnelsen for endringen
Det er vanskelig for OUS å se behovet for den foreslåtte endringen, som primært begrunnes i uklare rettigheter for innehavere av bistilling, jf. kap. 3.3.4.1: « bistillingskategorien er uklart definert og skaper utfordringer for ansattes rettigheter ved sykdom, permisjoner, pensjon, omorganiseringer mv. Dette gjelder spesielt dersom hovedstillingen og bistillingen er i to ulike sektorer og dermed omfattes av ulike regelverk .» Videre begrunnes det i rapporteringsproblemer knyttet til bistillinger. OUS er i liten eller ingen grad gjort kjent med at våre mange ansatte med bistillinger ved universiteter og høyskoler (professor 2/førsteamanuensis) har opplevd problemer med rettigheter, og vi har omlag 250 kombinerte stillinger mellom OUS og Universitetet i Oslo og også ansatte med bistilling ved andre universiteter og høyskoler. Rapporteringsproblemene i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) synes å være av administrativ art, noe som bør kunne løses på annen måte enn å endre regelen om bistillinger.
Vi merker oss at departementet fortsatt ønsker utstrakt bruk av kombinerte stillinger mellom UH-sektoren og andre sektorer. Dette er positivt. Videre forstår vi at forslaget åpner for mer fleksible stillingsbrøker, ut over 20 prosent i biervervet. Dette er også positivt, så lenge det skal forstås å gjelde innenfor rammen av en normal total stillingsbrøk på 120% (se nærmere omtale nedenfor).
Praksis ved Oslo universitetssykehus - kombinerte stillinger og bierverv i UH-sektoren
OUS og Universitetet i Oslo, ved Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin, praktiserer per i dag en ordning med faste bistillinger (i all hovedsak), som er i tråd med det som nå foreslås lovregulert. Oslo universitetssykehus finansierer om lag 100 av disse bistillingene, og stiller derfor også krav til oppfølging og hvordan ordningen skal følges opp, og hvorvidt fornyelse av finansieringen skal skje når den ansatte slutter i sin stilling. Dette er avtalefestet mellom institusjonene og tilpasset institusjonenes behov for både forutsigbarhet og en viss fleksibilitet. Mindre bruk av åremål for det som er varige behov, gir også redusert administrasjon knyttet til fornyelser av stillinger. Tilsvarende ordning har vi derimot ikke med andre institutter ved Det medisinske fakultet, og heller ikke med andre fakulteter, universiteter/høyskoler der OUS finansierer en del slike bistillinger på åremålsbasis. Dette gjelder eksempelvis ulike realfag og psykologi. Det vil heller ikke være aktuelt for sykehuset å garantere for permanent finansiering for andre fakulteter og institusjoner ut over Institutt for klinisk medisin, som er tett knyttet til sykehusets forpliktelser som universitetssykehus og medisinutdanningen. Så langt vi er kjent med, er tilsvarende finansiering fra andre helseforetak åremålsbaserte overfor medisinske fakulteter i andre regioner. Krav om faste ansettelser i deltidsstillinger for alle professor 2 og førsteamanuensis i bistilling vil dermed velte en økonomisk risiko over på universitetene/høyskolene, noe vi frykter kan bidra til å redusere deres villighet til å inngå avtaler om kombinerte stillinger med eksterne finansiører som eksempelvis helseforetak. Færre slike akademiske samarbeid og kombinerte stillinger/bistillinger vil svekke tverrfagligheten i forskning og UH-sektorens mulighet for å tiltrekke seg undervisningsressurser med oppdatert kunnskap fra andre sektorer. Departementet understreker behovet for praksisnær kompetanse og mobilitet mellom sektorer i høringen, kap. 3.3.4.2., og mener forslaget vil bidra til økt mobilitet.
Et absolutt krav om fast tilsetting i slike bierverv støttes derfor ikke, siden muligheten til midlertidig ansettelse for inntil 3 år er begrenset av flere forhold. Vi støtter at det legges til rette for fleksibilitet i ordningen for bistillinger, og med stillingsbrøker som kan variere mer enn i dag, men behovet for fast ansettelse versus åremål bør vurderes i det enkelte tilfelle og av hver institusjon. Den utstrakte eksterne finansieringen av bistillinger virker rett og slett ikke tatt høyde for eller problematisert i høringsnotatet. Uklare rettigheter og rapporteringsproblemer bør løses på annen måte.
Vedrørende samlet stillingsprosent og forutsetninger
I høringsnotatet står at « Det er en forutsetning at den som ansettes i bistilling, har en ordinær, fast 100 prosent stilling hos en annen arbeidsgiver i tillegg .» Vår erfaring er at universiteter/høyskoler ikke etterspør dokumentasjon på at vedkommende har 100 prosent stilling og hvorvidt hovedstillingen er en fast stilling, selv om det som regel er slik det forholder seg. Som regel lyses stillingene ut sammen når det er snakk om stillinger som overlege kombinert med professor 2.
Det er imidlertid enkelte tilfeller der personer har kombinasjonen av 80 + 20 prosent stilling, eller 90 + 10 prosent, og ergo ikke har 100 prosent hovedstilling. Vi mener det bør være større grad av fleksibilitet her, da det kan være arbeidstakere som ikke ønsker en arbeidsmengde som overstiger 100 prosent stilling samlet sett. Disse bør ikke være avskåret fra å inneha en bistilling i UH-sektoren. Det er uklart hvordan departementet ser for seg dette kravet hvis det åpnes for større stillingsbrøker i deltidsstillinger som amanuensis/professor ved UH-institusjoner (eksempelvis 40 prosent stilling ved et universitet) og om departementet da samtidig frafaller kravet om 100 prosent hovedstilling – av høringsnotatets punkt 3.3.4.4. synes det fortsatt som forutsetningen skal være 100 prosent hovedstilling. Dette er ikke konsistent med argumentasjonen om at « Det har lenge vært praksis for at hovedarbeidsgivere generelt godtar at en medarbeider innehar arbeid i inntil 20 prosent ved siden av sin hovedstilling. Dette anses som grensen for hva som er realistisk å håndtere ved siden av en 100 prosent stilling »
Oslo universitetssykehus støtter at det blir større fleksibilitet i bruken av bistillinger/deltidsstillinger i universitets- og høyskolesektoren, og at det tilstrebes faste ansettelser i bistilling der dette anses hensiktsmessig mellom partene i sektorsamarbeidet. Fast ansettelse versus åremål bør imidlertid vurderes i hvert tilfelle, og ikke lovreguleres ved å oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger. Ved krav om fast ansettelse i bistilling for professor 2/førsteamanuensis i deltidsstillinger, frykter vi dette vil ramme sektorsamarbeidet fordi det er omfattende ekstern, midlertidig finansiering av disse stillingene. Dersom forslaget likevel gjennomføres, må det også tydeliggjøres hva som menes med krav om at hovedstillinger skal være 100 prosent faste stillinger.
Erlend B. Smeland, Direktør forskning, innovasjon og utdanning
Det vises til høringsbrev av 22.6.2022. Oslo universitetssykehus (OUS) vil med dette gi innspill knyttet til ett av punktene i høringsnotatet, nærmere bestemt forslaget om å oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger, (jf. høringsnotat punkt 3.4).
Begrunnelsen for endringen
Det er vanskelig for OUS å se behovet for den foreslåtte endringen, som primært begrunnes i uklare rettigheter for innehavere av bistilling, jf. kap. 3.3.4.1: « bistillingskategorien er uklart definert og skaper utfordringer for ansattes rettigheter ved sykdom, permisjoner, pensjon, omorganiseringer mv. Dette gjelder spesielt dersom hovedstillingen og bistillingen er i to ulike sektorer og dermed omfattes av ulike regelverk .» Videre begrunnes det i rapporteringsproblemer knyttet til bistillinger. OUS er i liten eller ingen grad gjort kjent med at våre mange ansatte med bistillinger ved universiteter og høyskoler (professor 2/førsteamanuensis) har opplevd problemer med rettigheter, og vi har omlag 250 kombinerte stillinger mellom OUS og Universitetet i Oslo og også ansatte med bistilling ved andre universiteter og høyskoler. Rapporteringsproblemene i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) synes å være av administrativ art, noe som bør kunne løses på annen måte enn å endre regelen om bistillinger.
Vi merker oss at departementet fortsatt ønsker utstrakt bruk av kombinerte stillinger mellom UH-sektoren og andre sektorer. Dette er positivt. Videre forstår vi at forslaget åpner for mer fleksible stillingsbrøker, ut over 20 prosent i biervervet. Dette er også positivt, så lenge det skal forstås å gjelde innenfor rammen av en normal total stillingsbrøk på 120% (se nærmere omtale nedenfor).
Praksis ved Oslo universitetssykehus - kombinerte stillinger og bierverv i UH-sektoren
OUS og Universitetet i Oslo, ved Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin, praktiserer per i dag en ordning med faste bistillinger (i all hovedsak), som er i tråd med det som nå foreslås lovregulert. Oslo universitetssykehus finansierer om lag 100 av disse bistillingene, og stiller derfor også krav til oppfølging og hvordan ordningen skal følges opp, og hvorvidt fornyelse av finansieringen skal skje når den ansatte slutter i sin stilling. Dette er avtalefestet mellom institusjonene og tilpasset institusjonenes behov for både forutsigbarhet og en viss fleksibilitet. Mindre bruk av åremål for det som er varige behov, gir også redusert administrasjon knyttet til fornyelser av stillinger. Tilsvarende ordning har vi derimot ikke med andre institutter ved Det medisinske fakultet, og heller ikke med andre fakulteter, universiteter/høyskoler der OUS finansierer en del slike bistillinger på åremålsbasis. Dette gjelder eksempelvis ulike realfag og psykologi. Det vil heller ikke være aktuelt for sykehuset å garantere for permanent finansiering for andre fakulteter og institusjoner ut over Institutt for klinisk medisin, som er tett knyttet til sykehusets forpliktelser som universitetssykehus og medisinutdanningen. Så langt vi er kjent med, er tilsvarende finansiering fra andre helseforetak åremålsbaserte overfor medisinske fakulteter i andre regioner. Krav om faste ansettelser i deltidsstillinger for alle professor 2 og førsteamanuensis i bistilling vil dermed velte en økonomisk risiko over på universitetene/høyskolene, noe vi frykter kan bidra til å redusere deres villighet til å inngå avtaler om kombinerte stillinger med eksterne finansiører som eksempelvis helseforetak. Færre slike akademiske samarbeid og kombinerte stillinger/bistillinger vil svekke tverrfagligheten i forskning og UH-sektorens mulighet for å tiltrekke seg undervisningsressurser med oppdatert kunnskap fra andre sektorer. Departementet understreker behovet for praksisnær kompetanse og mobilitet mellom sektorer i høringen, kap. 3.3.4.2., og mener forslaget vil bidra til økt mobilitet.
Et absolutt krav om fast tilsetting i slike bierverv støttes derfor ikke, siden muligheten til midlertidig ansettelse for inntil 3 år er begrenset av flere forhold. Vi støtter at det legges til rette for fleksibilitet i ordningen for bistillinger, og med stillingsbrøker som kan variere mer enn i dag, men behovet for fast ansettelse versus åremål bør vurderes i det enkelte tilfelle og av hver institusjon. Den utstrakte eksterne finansieringen av bistillinger virker rett og slett ikke tatt høyde for eller problematisert i høringsnotatet. Uklare rettigheter og rapporteringsproblemer bør løses på annen måte.
Vedrørende samlet stillingsprosent og forutsetninger
I høringsnotatet står at « Det er en forutsetning at den som ansettes i bistilling, har en ordinær, fast 100 prosent stilling hos en annen arbeidsgiver i tillegg .» Vår erfaring er at universiteter/høyskoler ikke etterspør dokumentasjon på at vedkommende har 100 prosent stilling og hvorvidt hovedstillingen er en fast stilling, selv om det som regel er slik det forholder seg. Som regel lyses stillingene ut sammen når det er snakk om stillinger som overlege kombinert med professor 2.
Det er imidlertid enkelte tilfeller der personer har kombinasjonen av 80 + 20 prosent stilling, eller 90 + 10 prosent, og ergo ikke har 100 prosent hovedstilling. Vi mener det bør være større grad av fleksibilitet her, da det kan være arbeidstakere som ikke ønsker en arbeidsmengde som overstiger 100 prosent stilling samlet sett. Disse bør ikke være avskåret fra å inneha en bistilling i UH-sektoren. Det er uklart hvordan departementet ser for seg dette kravet hvis det åpnes for større stillingsbrøker i deltidsstillinger som amanuensis/professor ved UH-institusjoner (eksempelvis 40 prosent stilling ved et universitet) og om departementet da samtidig frafaller kravet om 100 prosent hovedstilling – av høringsnotatets punkt 3.3.4.4. synes det fortsatt som forutsetningen skal være 100 prosent hovedstilling. Dette er ikke konsistent med argumentasjonen om at « Det har lenge vært praksis for at hovedarbeidsgivere generelt godtar at en medarbeider innehar arbeid i inntil 20 prosent ved siden av sin hovedstilling. Dette anses som grensen for hva som er realistisk å håndtere ved siden av en 100 prosent stilling »
Oslo universitetssykehus støtter at det blir større fleksibilitet i bruken av bistillinger/deltidsstillinger i universitets- og høyskolesektoren, og at det tilstrebes faste ansettelser i bistilling der dette anses hensiktsmessig mellom partene i sektorsamarbeidet. Fast ansettelse versus åremål bør imidlertid vurderes i hvert tilfelle, og ikke lovreguleres ved å oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger. Ved krav om fast ansettelse i bistilling for professor 2/førsteamanuensis i deltidsstillinger, frykter vi dette vil ramme sektorsamarbeidet fordi det er omfattende ekstern, midlertidig finansiering av disse stillingene. Dersom forslaget likevel gjennomføres, må det også tydeliggjøres hva som menes med krav om at hovedstillinger skal være 100 prosent faste stillinger.
Erlend B. Smeland, Direktør forskning, innovasjon og utdanning