Utdanningsforbundet takker for muligheten til å kommentere og gi våre innspill til forslag til ny lov om universiteter og høyskoler. Utdanningsforbundet støtter arbeidet med å forenkle og tydeliggjøre lovverket. Vi er glade for at alle partnere i sektoren er involvert i dette arbeidet.
Utdanningsforbundet er en profesjonsorganisasjon med i overkant av 190 000 medlemmer i barnehage, skole, det faglig- administrative støttesystemet og i høyere utdanning. Vi er den største fagforeningen i utdanningssystemet. De fleste medlemmene våre i høyere utdanning jobber i lærerutdanningene. Vårt innspill vil, naturlig nok, omhandle hvordan forslagene kan påvirke lærerutdanningene.
Departementet foreslår at kravet om to sensorer skal gjelde ved sensur av
Ved bruk av to sensorer ved alle skriftlige, muntlige og praktiske eksamener sikres en pålitelig vurdering. Sensorene må få tilstrekkelig opplæring i hvordan de faglig og rettferdig vurderer studentenes prestasjoner. Gode sensorveiledninger avklarer hvilken kunnskap som er viktig og hva som skal vurderes. En to-sensorordning vil styrke sensorenes vurderingskompetanse over tid.
Departementet foreslår at ved alle eksamener og selvstendig arbeid av 15 studiepoengs omfang og mer benyttes to sensorer. Utdanningsforbundet mener det skal være to sensorer ved alle eksamener og at innslagspunktet bør være så lavt som mulig. Vi stiller spørsmål ved om en grense for to sensorer på eksamener av 15 studiepoeng eller mer er hensiktsmessig. Ønsker en å komme unna bruk av to sensorer kan institusjonen utarbeide emner med færre studiepoeng.
Videre foreslår departementet å oppheve kravet om at minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.
Utdanningsforbundet er skuffet over at departementet ønsker å oppheve dette kravet om at minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor. Etter vårt syn skal en to-sensorordning blant annet bidra til å kalibrere sensuren og å skape nettverk mellom ansatte på institusjonene. Vi er bekymret for at dette forslaget kan bli brukt som en del av økonomiske prioriteringer ved enkelte institusjoner. Vi foreslår derfor at i de tilfeller der sensor kommer fra den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor, må institusjonen grunngi valget.
Midlertidige ansettelser
§ 6-5 Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
Departementet foreslår å oppheve paragrafer i uhl. som gir unntak fra statsansatteloven. Dette gjelder §§ 6-5 første, andre, tredje og fjerde ledd.
Utdanningsforbundet mener at arbeidstakere må sikres hele og faste stillinger. Dette gir den enkelte trygghet og en mer forutsigbar hverdag. Faste stillinger er derfor mer attraktive og tiltrekker seg flere søkere. Midlertidige ansettelser svekker det organiserte arbeidsliv som helhet og fører til stor usikkerhet om lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte. Det er av stor betydning at uhl. ikke legger til rette for midlertidighet. Det er derfor positivt at regjeringen ønsker å redusere midlertidigheten ved å vurdere hvordan endringer i lovverket kan bidra. Vi er imidlertid usikre på om de foreslåtte lovendringene er tilstrekkelige tiltak for å løse utfordringene for universitetene og høyskolene. Store utfordringer knyttes til sammenhengen mellom uforutsigbar finansiering i form av eksterne midler. En uforutsigbar økonomi bidrar til institusjonene er tilbakeholdne med faste ansettelser.
Om § 6-5 fjernes reguleres midlertidige stillinger av statsansatteloven § 9, der det står: «Statsansatte skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås a. når arbeidet er av midlertidig karakter, b. ved arbeid i stedet for en annen (vikar), c. …». Med grunnlag i statsansatteloven vil fremdeles en del stillinger være midlertidig fordi ansatte er vikarer eller er del av midlertidig arbeid, for eksempel forskningsprosjekt. De foreslåtte endringene vil være positive i det de styrker rettighetene til den enkelte ansatte. Samtidig vil de trolig ikke bidra til en tilstrekkelig reduksjon av midlertidigheten og i tillegg bidra til nye vanskeligheter for sektoren. Ønsker regjeringen å styrke forutsigbarheten for institusjonene må andelen av virksomheten som dekkes av eksterne midler reduseres, og basisbevilgningen øke. Større økonomisk forutsigbarhet vil bidra til flere faste stillinger.
§ 6-6 Særregler for visse typer stillinger
Departementet foreslår å oppheve paragraf 6-6 i uhl. som gir unntak fra statsansatteloven.
Utdanningsforbundet mener det er viktig å rydde opp i hvordan bistillinger benyttes, avlønning, arbeidsvilkår, rettigheter og plikter. Alle ansatte i staten skal lønnes etter Hovedtariffavtalen i staten. Dette betyr at alle ansatte skal innrapporteres på en hensiktsmessig måte. Videre skal bistillinger ikke dekke et permanent behov ved institusjonen.
Formålet med bistillingen er at institusjonen skal kunne knytte til seg ønsket spesialkompetanse for en avgrenset periode, som et tilskudd til egen faggruppe, og samtidig bidra med kompetanseutveksling mellom ulike virksomheter innenfor sektoren eller på tvers av sektorene. Den ansatte i bistilling får samtidig en mulighet til å vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse og nettverk. Midlertidig ansettelse i bistilling er normalt ønskelig fra den enkelte ansattes side. Av den grunn mener Utdanningsforbundet at bistillinger bør bestå. Utfordringer må løses innenfor gjeldende regelverk.
Åremål for ansatte med skapende eller kunstnerisk kompetanse
Departementet ber om innspill fra høringsinstansene om bruk av åremål i skapende eller kunstnerisk kompetanse bør begrenses til en periode eller om hjemmelen bør oppheves.
Åremål for postdoktor
Utdanningsforbundet er opptatt av å tydeliggjøre postdoktorstillingen som en kvalifiseringsstilling til førstestillinger. Vi ønsker å kommentere betydningen av at postdoktorperioden må tilrettelegges slik at en periode kan danne grunnlag for opprykk til høyere stilling.
Nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag
Departementet foreslår å fastsette i uhl. at nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning skal avgjøres av Kongen i statsråd.
I Utdanningsforbundet har vi stilt oss spørsmålet om regjeringens forslag er et riktig grep for å sikre tilbud om lærerutdanning i hele landet, at fagtilbudet er bredt og holder høy kvalitet. Vi mener spørsmålet må ses i sammenheng med andre tiltak i utdanningssektoren for å sikre og styrke høyt kvalifiserte yrkesutøvere i hele landet. Et slikt tiltak er arbeidet med etablering av studiesentra. I tillegg samarbeider universiteter og høyskoler med lokale myndigheter om desentraliserte og samlingsbaserte lærerutdanninger utenfor studiestedene, for eksempel i Sortland, Kongsvinger og Kvam mfl. Etter- og videreutdanningstilbud organiseres som fleksible utdanninger, legges regionalt, kommunalt eller for en enkelt skole eller barnehage.
Uavhengig av de foreslåtte endringene i universitet- og høyskoleloven, kan Stortinget gjøre de vedtak det selv ønsker. Utdanningsforbundet er av den oppfatning av at arbeidsdelingen mellom Stortinget og institusjonene må tydeliggjøres og avklares. Vi mener det bør etableres strukturer som ivaretar institusjonenes autonomi, kvalitet og attraktivitet samt en sentral koordinering for å ivareta viktige profesjonsfag som lærerutdanning. Vi har i dag to sentrale forskrifter; studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften, med regler for etablering av institusjoner og studietilbud. Utdanningsforbundet er av den oppfatning at det bør settes ned et utvalg med oppdrag å vurdere regler for prosessen med nedleggelse eller flytting av studiesteder og sentrale profesjonsfag.
Felles klagenemnds adgang til å ilegge strengere reaksjoner
Det bes i høringen om innspill til tre framlagte alternative forslag når det gjelder Felles klagenemnds muligheter til å kunne ilegge strengere reaksjoner ved fusk.
Utdanningsforbundet hadde gjerne sett at en kunne ha opprettholdt dagens regler, dvs. at Felles klagenemnd kun kan omgjøre vedtak om fusk til skade for studenten dersom endringen underrettes klager seinest tre måneder etter at underinstansen mottok klagen. Dette tilsvarer reglene i forvaltningsloven. Etter vårt syn skal det gode grunner til før en fraviker prinsippene nedfelt i loven. Vi kan ikke se at det foreligger mange slike «gode grunner» i dette tilfellet, men en god grunn kan her være hensynet til lik praksis. Likebehandling innebærer en ensartet reaksjonspraksis slik at klagenemnda i noen tilfeller kan gi strengere reaksjoner og i andre tilfeller mildere.
Argumentet som er brukt for å vedta en lengre frist knyttes til dagens praksis; tiden fra underinstansen mottar klagen til den oversendes Felles klagenemnd tar i praksis opptil fire måneder, klagenemnda har mange saker og møtes sjelden. Etter vårt syn bør dette arbeidet tilføres mer ressurser, slik at en får behandlet klagene raskere. Ni måneder vil imidlertid ofte være svært belastende for den som skal få behandlet spørsmålet om en eventuell strengere reaksjon og kan få store konsekvenser for studentene. Derfor foreslås det et nytt alternativ om en frist på seks måneder. Dette vil fortsatt ikke samsvare med forvaltningsloven, men en vil avvike mindre fra den. I tillegg ser en at ferdigstillelse innen tre måneder, uavhengig av om det tilføres mer ressurser eller ikke, kan få enkelte uheldige konsekvenser.
Utdanningsforbundet støtter departementets forslag om en opprydning i bruken av begrepene «generell studiekompetanse» og «generelt opptaksgrunnlag». I dagens regelverk brukes «generell studiekompetanse” både om fullført og bestått videregående opplæring og om andre opptaksgrunnlag, som for eksempel fullført toårig fagskoleutdanning, hvor det ikke er krav om bestått eller riktig timeantall i fellesfagene. Til støtte for forslaget anfører departementet, i tillegg til at det vil gjøre selve begrepet «generell studiekompetanse» mer presist, at endringen vil få fram en relevant forskjell, nemlig at «generell studiekompetanse» oppnådd på bakgrunn av videregående opplæring innebærer en oppnådd kvalifisering for opptak som påføres dokumentasjonen fra opplæringen, mens man med de andre opptaksgrunnlagene først blir vurdert for om man er kvalifisert for opptak i det øyeblikk man søker.
Slik departementet foreslår, mener vi at begrepet «generell studiekompetanse» heretter bør forbeholdes opptaksgrunnlaget fullført og bestått videregående opplæring med riktig fagsammensetning og timeantall. «Generelt opptaksgrunnlag» brukes heretter som fellesbetegnelse for ulike opptaksgrunnlag, inkludert generell studiekompetanse.
Etter vårt syn signaliserer imidlertid setningen “Generell studiekompetanse er ett av de generelle opptaksgrunnlagene” i forslaget til ny § 3.6, andre setning, en devaluering av generell studiekompetanse sammenliknet med formuleringen i dagens paragraf. I dagens § 3.6 nevnes generell studiekompetanse først og som “Det generelle grunnlag for opptak som student ...”. På denne bakgrunn mener vi at generell studiekompetanse med den foreslåtte nye lovteksten vil gå fra å være et opptaksgrunnlag som løftes fram som en hovedvei inn i høyere utdanning, til å være et av mange opptaksgrunnlag. Utdanningsforbundet foreslår derfor at setningen “Generell studiekompetanse er ett av de generelle opptaksgrunnlagene” erstattes med “ Generell studiekompetanse er generelt opptaksgrunnlag og normalveien til opptak som student.” i forslaget til ny §3.6. Utdanningsforbundet støtter departementets forslag om at begrepet “generell studiekompetanse” forbeholdes opptaksgrunnlaget bestått videregående opplæring med riktig fagsammensetning og timetall. Utdanningsforbundet foreslår at setningen “Generell studiekompetanse er ett av de generelle opptaksgrunnlagene” erstattes med “ Generell studiekompetanse er generelt opptaksgrunnlag og normalveien til opptak som student.” i forslaget til ny §3.6.
Som del av oppfølgingen av NOU 2020:3 foreslår departementet at det tas inn en hjemmel i uhl. for å kunne fastsette nærmere krav om norsk som fagspråk i forskrift.
Utdanningsforbundet opplever at norsk fagspråk i akademia i dag er under et sterkt press. Uavhengig av om publiseringen i hovedsak skjer nasjonalt eller internasjonalt, er det viktig at fagmiljøene bidrar til å bevare og videreutvikle norsk som fagspråk. Sammendrag på norsk i doktorgradsavhandlinger og master- og bacheloroppgaver som er skrevet på et fremmedspråk er et tiltak som vil bidra til å utvikle norsk fagterminologi og styrke arbeidet med norsk fagspråk som grunnlag for formidling av forskning. Det bør tas inn en hjemmel i uhl. til å fastsette nærmere krav i forskrift.
Etter dagens lov § 1-7 har universitetene og høyskolene ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk som fagspråk. Loven regulerer ikke eksplisitt bruk av samisk som fagspråk. I sameloven § 1-5 er det fastsatt at norsk og samisk er likeverdige språk. Departementet har bedt Samisk høyskole, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Nord universitet ta et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, og at de også i sitt samarbeid bør ha oppmerksomhet om rekruttering av flere ansatte med forskerkompetanse i samiske språk.
Utdanningsforbundet er av den oppfatning at det er viktig at alle universiteter og høyskole med samisk utdanning og forskning er særlig oppmerksomme på utfordringer ved samisk som både forsknings- og undervisningsspråk, og at det iverksettes tiltak for å støtte opp om de samiske språkene. Samisk som fagspråk danner grunnlag for samiske læreplaner, læreverk og andre pedagogiske verktøy. Det vil da være naturlig at institusjoner som har et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, herunder samisk lærerutdanning, også har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk.
Departementet ber om innspill på om det er behov for å definere hva fusk er i loven og om det er behov for andre endringer i lovbestemmelsen om fusk.
Utdanningsforbundet mener at det bør fastsettes kriterier for når noe er å anse som fusk. Vi er kjent med at institusjonene vurderer hva som er fusk forskjellig, noe som medfører at studentene rammes svært ulikt. Departementets forslag om en veileder er velbegrunnet og er et skritt i riktig retning. Vi er likevel usikre på om en nasjonal veileder er tilstrekkelig for å sikre at institusjonene heretter foretar mer likeartede vurderinger av hva som er å anse som fusk.
Departementet foreslår i høringsnotatet at begrepet fusk ikke bør defineres i loven, og foreslår heller ikke andre endringer i lovbestemmelsene om fusk. Utdanningsforbundet mener derimot at det bør vurderes å gi en lovhjemmel for å fastsette kriterier for vurderingen av hvorvidt fusk skal straffes med utestenging, og eventuelt i hvilket omfang (opptil ett år). Utestenging vil innebære betydelige negative konsekvenser for studenten – hvilket gjenspeiles i det skjerpede beviskravet og kravet om kvalifisert flertall i det besluttende organet etter dagens lov – og felles vurderingskriterier kan bidra til bedre kvalitet og økt likebehandling i institusjonenes fastsettelse av reaksjoner i fuskesaker. Utdanningsforbundet foreslår at det vurderes å enten hjemle en ikke-uttømmende liste over hvilke momenter som er relevante i en utestengingsvurdering i loven, eller om en slik liste kan tas inn i en nasjonal veileder som nevnt ovenfor.
Tilsyn med kvalitetsarbeid i utdanningen mv.
Departementet foreslår i høringsnotatet at deler av regelverket for NOKUTs tilsynsvirksomhet bør flyttes fra forskrift (studietilsynsforskriften) til lov. Dette gjelder særlig de delene av regelverket som omhandler sanksjoner mot institusjonene som resultat av underkjente systemer for kvalitetssikring eller ikke oppfylte krav for akkreditering. Departementet viser her gjennomgående til legalitetsprinsippet i Grunnloven, som sier at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å kunne gjøre inngrep overfor private. Jo større inngrepet er, desto tydeligere hjemmelsgrunnlag må forvaltningen ha.
Det foreslås også at enkelte andre deler av regelverket flyttes fra forskrift til lov, men det foreslås ingen endringer i regelverket som sådan. Utdanningsforbundets posisjon er at viktige forhold generelt bør reguleres i lov, og vi støtter departementets endringsforslag. Vi noterer samtidig at det kan synes noe paradoksalt at loven gjøres mer detaljert i en tid der departementet ellers har gitt signaler om økt tillit og mer overordnet styring.
Departementet foreslår en bestemmelse om beskrivelse av gradssystemet i uhl. Utdanningsforbundet er enig i at det kan være hensiktsmessig å lovfeste hovedstrukturen. I tillegg mener vi at det er avgjørende at også unntak fra hovedstrukturen synliggjøres i uhl. og reguleres i forskrift med hjemmel i lov. Vi tenker at det er viktig å ivareta femårige integrerte mastergradsstudier og spesielt de femårige integrerte lærerutdanningene.
Myndighet til å etablere nye grader
Departementet foreslår å overføre myndigheten til å etablere nye grader i loven fra Kongen til departementet.
Utdanningsforbundet er enig i at de foreslåtte endringene er hensiktsmessig for å bringe lovteksten i samsvar med det som har vært gjeldende praksis de siste tjue årene. Dette gjelder både hvem som har myndighet til å etablere nye grader og presiseringen av at akkreditering er et vilkår for å få rett til gradstildeling.
Utdanningsforbundet er en profesjonsorganisasjon med i overkant av 190 000 medlemmer i barnehage, skole, det faglig- administrative støttesystemet og i høyere utdanning. Vi er den største fagforeningen i utdanningssystemet. De fleste medlemmene våre i høyere utdanning jobber i lærerutdanningene. Vårt innspill vil, naturlig nok, omhandle hvordan forslagene kan påvirke lærerutdanningene.
Departementet foreslår at kravet om to sensorer skal gjelde ved sensur av
Ved bruk av to sensorer ved alle skriftlige, muntlige og praktiske eksamener sikres en pålitelig vurdering. Sensorene må få tilstrekkelig opplæring i hvordan de faglig og rettferdig vurderer studentenes prestasjoner. Gode sensorveiledninger avklarer hvilken kunnskap som er viktig og hva som skal vurderes. En to-sensorordning vil styrke sensorenes vurderingskompetanse over tid.
Departementet foreslår at ved alle eksamener og selvstendig arbeid av 15 studiepoengs omfang og mer benyttes to sensorer. Utdanningsforbundet mener det skal være to sensorer ved alle eksamener og at innslagspunktet bør være så lavt som mulig. Vi stiller spørsmål ved om en grense for to sensorer på eksamener av 15 studiepoeng eller mer er hensiktsmessig. Ønsker en å komme unna bruk av to sensorer kan institusjonen utarbeide emner med færre studiepoeng.
Videre foreslår departementet å oppheve kravet om at minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.
Utdanningsforbundet er skuffet over at departementet ønsker å oppheve dette kravet om at minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor. Etter vårt syn skal en to-sensorordning blant annet bidra til å kalibrere sensuren og å skape nettverk mellom ansatte på institusjonene. Vi er bekymret for at dette forslaget kan bli brukt som en del av økonomiske prioriteringer ved enkelte institusjoner. Vi foreslår derfor at i de tilfeller der sensor kommer fra den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor, må institusjonen grunngi valget.
Midlertidige ansettelser
§ 6-5 Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
Departementet foreslår å oppheve paragrafer i uhl. som gir unntak fra statsansatteloven. Dette gjelder §§ 6-5 første, andre, tredje og fjerde ledd.
Utdanningsforbundet mener at arbeidstakere må sikres hele og faste stillinger. Dette gir den enkelte trygghet og en mer forutsigbar hverdag. Faste stillinger er derfor mer attraktive og tiltrekker seg flere søkere. Midlertidige ansettelser svekker det organiserte arbeidsliv som helhet og fører til stor usikkerhet om lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte. Det er av stor betydning at uhl. ikke legger til rette for midlertidighet. Det er derfor positivt at regjeringen ønsker å redusere midlertidigheten ved å vurdere hvordan endringer i lovverket kan bidra. Vi er imidlertid usikre på om de foreslåtte lovendringene er tilstrekkelige tiltak for å løse utfordringene for universitetene og høyskolene. Store utfordringer knyttes til sammenhengen mellom uforutsigbar finansiering i form av eksterne midler. En uforutsigbar økonomi bidrar til institusjonene er tilbakeholdne med faste ansettelser.
Om § 6-5 fjernes reguleres midlertidige stillinger av statsansatteloven § 9, der det står: «Statsansatte skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås a. når arbeidet er av midlertidig karakter, b. ved arbeid i stedet for en annen (vikar), c. …». Med grunnlag i statsansatteloven vil fremdeles en del stillinger være midlertidig fordi ansatte er vikarer eller er del av midlertidig arbeid, for eksempel forskningsprosjekt. De foreslåtte endringene vil være positive i det de styrker rettighetene til den enkelte ansatte. Samtidig vil de trolig ikke bidra til en tilstrekkelig reduksjon av midlertidigheten og i tillegg bidra til nye vanskeligheter for sektoren. Ønsker regjeringen å styrke forutsigbarheten for institusjonene må andelen av virksomheten som dekkes av eksterne midler reduseres, og basisbevilgningen øke. Større økonomisk forutsigbarhet vil bidra til flere faste stillinger.
§ 6-6 Særregler for visse typer stillinger
Departementet foreslår å oppheve paragraf 6-6 i uhl. som gir unntak fra statsansatteloven.
Utdanningsforbundet mener det er viktig å rydde opp i hvordan bistillinger benyttes, avlønning, arbeidsvilkår, rettigheter og plikter. Alle ansatte i staten skal lønnes etter Hovedtariffavtalen i staten. Dette betyr at alle ansatte skal innrapporteres på en hensiktsmessig måte. Videre skal bistillinger ikke dekke et permanent behov ved institusjonen.
Formålet med bistillingen er at institusjonen skal kunne knytte til seg ønsket spesialkompetanse for en avgrenset periode, som et tilskudd til egen faggruppe, og samtidig bidra med kompetanseutveksling mellom ulike virksomheter innenfor sektoren eller på tvers av sektorene. Den ansatte i bistilling får samtidig en mulighet til å vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse og nettverk. Midlertidig ansettelse i bistilling er normalt ønskelig fra den enkelte ansattes side. Av den grunn mener Utdanningsforbundet at bistillinger bør bestå. Utfordringer må løses innenfor gjeldende regelverk.
Åremål for ansatte med skapende eller kunstnerisk kompetanse
Departementet ber om innspill fra høringsinstansene om bruk av åremål i skapende eller kunstnerisk kompetanse bør begrenses til en periode eller om hjemmelen bør oppheves.
Åremål for postdoktor
Utdanningsforbundet er opptatt av å tydeliggjøre postdoktorstillingen som en kvalifiseringsstilling til førstestillinger. Vi ønsker å kommentere betydningen av at postdoktorperioden må tilrettelegges slik at en periode kan danne grunnlag for opprykk til høyere stilling.
Nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag
Departementet foreslår å fastsette i uhl. at nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning skal avgjøres av Kongen i statsråd.
I Utdanningsforbundet har vi stilt oss spørsmålet om regjeringens forslag er et riktig grep for å sikre tilbud om lærerutdanning i hele landet, at fagtilbudet er bredt og holder høy kvalitet. Vi mener spørsmålet må ses i sammenheng med andre tiltak i utdanningssektoren for å sikre og styrke høyt kvalifiserte yrkesutøvere i hele landet. Et slikt tiltak er arbeidet med etablering av studiesentra. I tillegg samarbeider universiteter og høyskoler med lokale myndigheter om desentraliserte og samlingsbaserte lærerutdanninger utenfor studiestedene, for eksempel i Sortland, Kongsvinger og Kvam mfl. Etter- og videreutdanningstilbud organiseres som fleksible utdanninger, legges regionalt, kommunalt eller for en enkelt skole eller barnehage.
Uavhengig av de foreslåtte endringene i universitet- og høyskoleloven, kan Stortinget gjøre de vedtak det selv ønsker. Utdanningsforbundet er av den oppfatning av at arbeidsdelingen mellom Stortinget og institusjonene må tydeliggjøres og avklares. Vi mener det bør etableres strukturer som ivaretar institusjonenes autonomi, kvalitet og attraktivitet samt en sentral koordinering for å ivareta viktige profesjonsfag som lærerutdanning. Vi har i dag to sentrale forskrifter; studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften, med regler for etablering av institusjoner og studietilbud. Utdanningsforbundet er av den oppfatning at det bør settes ned et utvalg med oppdrag å vurdere regler for prosessen med nedleggelse eller flytting av studiesteder og sentrale profesjonsfag.
Felles klagenemnds adgang til å ilegge strengere reaksjoner
Det bes i høringen om innspill til tre framlagte alternative forslag når det gjelder Felles klagenemnds muligheter til å kunne ilegge strengere reaksjoner ved fusk.
Utdanningsforbundet hadde gjerne sett at en kunne ha opprettholdt dagens regler, dvs. at Felles klagenemnd kun kan omgjøre vedtak om fusk til skade for studenten dersom endringen underrettes klager seinest tre måneder etter at underinstansen mottok klagen. Dette tilsvarer reglene i forvaltningsloven. Etter vårt syn skal det gode grunner til før en fraviker prinsippene nedfelt i loven. Vi kan ikke se at det foreligger mange slike «gode grunner» i dette tilfellet, men en god grunn kan her være hensynet til lik praksis. Likebehandling innebærer en ensartet reaksjonspraksis slik at klagenemnda i noen tilfeller kan gi strengere reaksjoner og i andre tilfeller mildere.
Argumentet som er brukt for å vedta en lengre frist knyttes til dagens praksis; tiden fra underinstansen mottar klagen til den oversendes Felles klagenemnd tar i praksis opptil fire måneder, klagenemnda har mange saker og møtes sjelden. Etter vårt syn bør dette arbeidet tilføres mer ressurser, slik at en får behandlet klagene raskere. Ni måneder vil imidlertid ofte være svært belastende for den som skal få behandlet spørsmålet om en eventuell strengere reaksjon og kan få store konsekvenser for studentene. Derfor foreslås det et nytt alternativ om en frist på seks måneder. Dette vil fortsatt ikke samsvare med forvaltningsloven, men en vil avvike mindre fra den. I tillegg ser en at ferdigstillelse innen tre måneder, uavhengig av om det tilføres mer ressurser eller ikke, kan få enkelte uheldige konsekvenser.
Utdanningsforbundet støtter departementets forslag om en opprydning i bruken av begrepene «generell studiekompetanse» og «generelt opptaksgrunnlag». I dagens regelverk brukes «generell studiekompetanse” både om fullført og bestått videregående opplæring og om andre opptaksgrunnlag, som for eksempel fullført toårig fagskoleutdanning, hvor det ikke er krav om bestått eller riktig timeantall i fellesfagene. Til støtte for forslaget anfører departementet, i tillegg til at det vil gjøre selve begrepet «generell studiekompetanse» mer presist, at endringen vil få fram en relevant forskjell, nemlig at «generell studiekompetanse» oppnådd på bakgrunn av videregående opplæring innebærer en oppnådd kvalifisering for opptak som påføres dokumentasjonen fra opplæringen, mens man med de andre opptaksgrunnlagene først blir vurdert for om man er kvalifisert for opptak i det øyeblikk man søker.
Slik departementet foreslår, mener vi at begrepet «generell studiekompetanse» heretter bør forbeholdes opptaksgrunnlaget fullført og bestått videregående opplæring med riktig fagsammensetning og timeantall. «Generelt opptaksgrunnlag» brukes heretter som fellesbetegnelse for ulike opptaksgrunnlag, inkludert generell studiekompetanse.
Etter vårt syn signaliserer imidlertid setningen “Generell studiekompetanse er ett av de generelle opptaksgrunnlagene” i forslaget til ny § 3.6, andre setning, en devaluering av generell studiekompetanse sammenliknet med formuleringen i dagens paragraf. I dagens § 3.6 nevnes generell studiekompetanse først og som “Det generelle grunnlag for opptak som student ...”. På denne bakgrunn mener vi at generell studiekompetanse med den foreslåtte nye lovteksten vil gå fra å være et opptaksgrunnlag som løftes fram som en hovedvei inn i høyere utdanning, til å være et av mange opptaksgrunnlag. Utdanningsforbundet foreslår derfor at setningen “Generell studiekompetanse er ett av de generelle opptaksgrunnlagene” erstattes med “ Generell studiekompetanse er generelt opptaksgrunnlag og normalveien til opptak som student.” i forslaget til ny §3.6. Utdanningsforbundet støtter departementets forslag om at begrepet “generell studiekompetanse” forbeholdes opptaksgrunnlaget bestått videregående opplæring med riktig fagsammensetning og timetall. Utdanningsforbundet foreslår at setningen “Generell studiekompetanse er ett av de generelle opptaksgrunnlagene” erstattes med “ Generell studiekompetanse er generelt opptaksgrunnlag og normalveien til opptak som student.” i forslaget til ny §3.6.
Som del av oppfølgingen av NOU 2020:3 foreslår departementet at det tas inn en hjemmel i uhl. for å kunne fastsette nærmere krav om norsk som fagspråk i forskrift.
Utdanningsforbundet opplever at norsk fagspråk i akademia i dag er under et sterkt press. Uavhengig av om publiseringen i hovedsak skjer nasjonalt eller internasjonalt, er det viktig at fagmiljøene bidrar til å bevare og videreutvikle norsk som fagspråk. Sammendrag på norsk i doktorgradsavhandlinger og master- og bacheloroppgaver som er skrevet på et fremmedspråk er et tiltak som vil bidra til å utvikle norsk fagterminologi og styrke arbeidet med norsk fagspråk som grunnlag for formidling av forskning. Det bør tas inn en hjemmel i uhl. til å fastsette nærmere krav i forskrift.
Etter dagens lov § 1-7 har universitetene og høyskolene ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk som fagspråk. Loven regulerer ikke eksplisitt bruk av samisk som fagspråk. I sameloven § 1-5 er det fastsatt at norsk og samisk er likeverdige språk. Departementet har bedt Samisk høyskole, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Nord universitet ta et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, og at de også i sitt samarbeid bør ha oppmerksomhet om rekruttering av flere ansatte med forskerkompetanse i samiske språk.
Utdanningsforbundet er av den oppfatning at det er viktig at alle universiteter og høyskole med samisk utdanning og forskning er særlig oppmerksomme på utfordringer ved samisk som både forsknings- og undervisningsspråk, og at det iverksettes tiltak for å støtte opp om de samiske språkene. Samisk som fagspråk danner grunnlag for samiske læreplaner, læreverk og andre pedagogiske verktøy. Det vil da være naturlig at institusjoner som har et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, herunder samisk lærerutdanning, også har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk.
Departementet ber om innspill på om det er behov for å definere hva fusk er i loven og om det er behov for andre endringer i lovbestemmelsen om fusk.
Utdanningsforbundet mener at det bør fastsettes kriterier for når noe er å anse som fusk. Vi er kjent med at institusjonene vurderer hva som er fusk forskjellig, noe som medfører at studentene rammes svært ulikt. Departementets forslag om en veileder er velbegrunnet og er et skritt i riktig retning. Vi er likevel usikre på om en nasjonal veileder er tilstrekkelig for å sikre at institusjonene heretter foretar mer likeartede vurderinger av hva som er å anse som fusk.
Departementet foreslår i høringsnotatet at begrepet fusk ikke bør defineres i loven, og foreslår heller ikke andre endringer i lovbestemmelsene om fusk. Utdanningsforbundet mener derimot at det bør vurderes å gi en lovhjemmel for å fastsette kriterier for vurderingen av hvorvidt fusk skal straffes med utestenging, og eventuelt i hvilket omfang (opptil ett år). Utestenging vil innebære betydelige negative konsekvenser for studenten – hvilket gjenspeiles i det skjerpede beviskravet og kravet om kvalifisert flertall i det besluttende organet etter dagens lov – og felles vurderingskriterier kan bidra til bedre kvalitet og økt likebehandling i institusjonenes fastsettelse av reaksjoner i fuskesaker. Utdanningsforbundet foreslår at det vurderes å enten hjemle en ikke-uttømmende liste over hvilke momenter som er relevante i en utestengingsvurdering i loven, eller om en slik liste kan tas inn i en nasjonal veileder som nevnt ovenfor.
Tilsyn med kvalitetsarbeid i utdanningen mv.
Departementet foreslår i høringsnotatet at deler av regelverket for NOKUTs tilsynsvirksomhet bør flyttes fra forskrift (studietilsynsforskriften) til lov. Dette gjelder særlig de delene av regelverket som omhandler sanksjoner mot institusjonene som resultat av underkjente systemer for kvalitetssikring eller ikke oppfylte krav for akkreditering. Departementet viser her gjennomgående til legalitetsprinsippet i Grunnloven, som sier at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å kunne gjøre inngrep overfor private. Jo større inngrepet er, desto tydeligere hjemmelsgrunnlag må forvaltningen ha.
Det foreslås også at enkelte andre deler av regelverket flyttes fra forskrift til lov, men det foreslås ingen endringer i regelverket som sådan. Utdanningsforbundets posisjon er at viktige forhold generelt bør reguleres i lov, og vi støtter departementets endringsforslag. Vi noterer samtidig at det kan synes noe paradoksalt at loven gjøres mer detaljert i en tid der departementet ellers har gitt signaler om økt tillit og mer overordnet styring.
Departementet foreslår en bestemmelse om beskrivelse av gradssystemet i uhl. Utdanningsforbundet er enig i at det kan være hensiktsmessig å lovfeste hovedstrukturen. I tillegg mener vi at det er avgjørende at også unntak fra hovedstrukturen synliggjøres i uhl. og reguleres i forskrift med hjemmel i lov. Vi tenker at det er viktig å ivareta femårige integrerte mastergradsstudier og spesielt de femårige integrerte lærerutdanningene.
Myndighet til å etablere nye grader
Departementet foreslår å overføre myndigheten til å etablere nye grader i loven fra Kongen til departementet.
Utdanningsforbundet er enig i at de foreslåtte endringene er hensiktsmessig for å bringe lovteksten i samsvar med det som har vært gjeldende praksis de siste tjue årene. Dette gjelder både hvem som har myndighet til å etablere nye grader og presiseringen av at akkreditering er et vilkår for å få rett til gradstildeling.