Statsforvalteren i Troms og Finnmark ønsker å gi et innspill som gjelder presiseringen i kapittel 11 om møte- tale- og forslagsrett.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har siden 2009 vært særlig engasjert i barns rettigheter slik de kommer frem av FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen). Barn og unges rett til medvirkning er et sentralt innsatsområde gjennom vårt Fyrtårn barn og unge, med et særlig fokus på ungdomsrådene. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har derfor brukt mye tid på å bli kjent med ungdomsrådene våre i kommunene og i fylket, og hvilke utfordringer de opplever for å få til god ungdomsrådsmedvirkning i kommunene. Vi har blant annet reist rundt i hele fylket og hatt workshops med dem på tema medvirkning, vi har deltatt på ungdomsrådsmøter og vi har samarbeidet med dem om ulike arrangementer.
I april i år deltok også alle ungdomsrådene i fylket på Statsforvalterens vintermøte, på det som ble en felles møteplass mellom oss, ungdomsrådene og politisk og administrativ ledelse i kommunene.
Vi har erfart at det er store variasjoner hvordan ungdomsrådsmedvirkning fungerer i de ulike kommunene. Møte- og talerett ble fremhevet som avgjørende for å få dette til, men det ble også forslagsrett. Vi mener derfor det er vårt ansvar å følge opp når så mange kommunale ungdomsråd og Ungdommens Fylkesråd gang på gang poengterer for oss hvor utfordrende manglende forslagsrett er for at de skal ha reell medvirkning.
Vi mener det er problematisk å sidestille ungdomsrådene med de øvrige rådene på dette temaet.
Ungdomsråd står i en særegen situasjon for å fremme de unges stemmer, som igjen er en sårbar gruppe med begrensede muligheter for annen påvirkning ettersom de ikke har stemmerett og også har begrensede muligheter for å mobilisere for sine saker. Ungdomsrådene selv problematiserer at de som ikke-politisk organ må gå gjennom politikere i kommunestyret for å få saker de er opptatt av på agendaen. Videre forteller mange av ungdomsrådene at de sjelden får bestemme hvilke saker de ønsker å medvirke på, det er voksne som avgjør hvilke saker de mener angår barn og unge. Dette mener vi utfordrer deres faktiske rett til medvirkning, og vår plikt til å tilrettelegge for dette.
I Bufdir sin veileder om barn og unges rett til medvirkning på systemnivå blir medvirkning fremhevet som viktig for et styrket kunnskapsgrunnlag, mer treffsikre tiltak og løsninger og fremme demokratisk inkludering. Dette er også vår erfaring gjennom våre samarbeid med ungdomsråd, både på kommunalt -og fylkesnivå. Ungdommenes kunnskap og erfaringer gir oss verdifulle perspektiver på hva som skal til for å sikre gode og inkluderende oppvekstmiljø, og vi trenger flere og bedre arenaer og strukturer for å inkludere disse på alle nivåer. Slik vi ser det fordrer dette at vi også tilrettelegger for at barn og unge kan løfte saker og tema de er opptatt av, og at vi har strukturer som tilrettelegger for operasjonalisering av aktiv medvirkning
Barns rett til medvirkning står sterkt i det overordnede lovverket gjennom Barnekonvensjonen og Grunnloven. Man kunne ved utarbeidelsen av ny kommunelov valgt å fremheve dette ved å tilrettelegge for økt medvirkning nettopp fordi det gjelder barn, men i stedet velger man å presisere seg bort fra det. For mange ungdomsråd vil de nå få mindre innflytelse når de nå mister forslagsretten de opprinnelig hadde, selv om dette da i utgangspunktet ikke var i henhold til gjeldende lov. Basert på tilbakemeldingene fra ungdomsrådene i fylket vet vi derfor at mange ungdomsråd vil oppleve denne presiseringen som en innstramming av deres rettigheter, uavhengig av hva som var den opprinnelige intensjonen. Også flere kommuner var ikke klar over at de ikke hadde myndighet til å gi forslagsrett til ungdomsrådene sine, og flere har uttrykt skuffelse over at dette er noe de nå må gå tilbake på
Vi vil anbefale at det gjøres en ny vurdering av denne presiseringen om forslagsrett når det gjelder ungdomsråd, og at det legges til rette for å utforske strukturer som i større grad sikrer deres rett til medvirkning, basert på de utfordringene ungdomsrådene selv løfter. Vi mener også det er viktig at ungdomsrådene involveres i dette arbeidet videre.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har siden 2009 vært særlig engasjert i barns rettigheter slik de kommer frem av FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen). Barn og unges rett til medvirkning er et sentralt innsatsområde gjennom vårt Fyrtårn barn og unge, med et særlig fokus på ungdomsrådene. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har derfor brukt mye tid på å bli kjent med ungdomsrådene våre i kommunene og i fylket, og hvilke utfordringer de opplever for å få til god ungdomsrådsmedvirkning i kommunene. Vi har blant annet reist rundt i hele fylket og hatt workshops med dem på tema medvirkning, vi har deltatt på ungdomsrådsmøter og vi har samarbeidet med dem om ulike arrangementer.
I april i år deltok også alle ungdomsrådene i fylket på Statsforvalterens vintermøte, på det som ble en felles møteplass mellom oss, ungdomsrådene og politisk og administrativ ledelse i kommunene.
Vi har erfart at det er store variasjoner hvordan ungdomsrådsmedvirkning fungerer i de ulike kommunene. Møte- og talerett ble fremhevet som avgjørende for å få dette til, men det ble også forslagsrett. Vi mener derfor det er vårt ansvar å følge opp når så mange kommunale ungdomsråd og Ungdommens Fylkesråd gang på gang poengterer for oss hvor utfordrende manglende forslagsrett er for at de skal ha reell medvirkning.
Vi mener det er problematisk å sidestille ungdomsrådene med de øvrige rådene på dette temaet.
Ungdomsråd står i en særegen situasjon for å fremme de unges stemmer, som igjen er en sårbar gruppe med begrensede muligheter for annen påvirkning ettersom de ikke har stemmerett og også har begrensede muligheter for å mobilisere for sine saker. Ungdomsrådene selv problematiserer at de som ikke-politisk organ må gå gjennom politikere i kommunestyret for å få saker de er opptatt av på agendaen. Videre forteller mange av ungdomsrådene at de sjelden får bestemme hvilke saker de ønsker å medvirke på, det er voksne som avgjør hvilke saker de mener angår barn og unge. Dette mener vi utfordrer deres faktiske rett til medvirkning, og vår plikt til å tilrettelegge for dette.
I Bufdir sin veileder om barn og unges rett til medvirkning på systemnivå blir medvirkning fremhevet som viktig for et styrket kunnskapsgrunnlag, mer treffsikre tiltak og løsninger og fremme demokratisk inkludering. Dette er også vår erfaring gjennom våre samarbeid med ungdomsråd, både på kommunalt -og fylkesnivå. Ungdommenes kunnskap og erfaringer gir oss verdifulle perspektiver på hva som skal til for å sikre gode og inkluderende oppvekstmiljø, og vi trenger flere og bedre arenaer og strukturer for å inkludere disse på alle nivåer. Slik vi ser det fordrer dette at vi også tilrettelegger for at barn og unge kan løfte saker og tema de er opptatt av, og at vi har strukturer som tilrettelegger for operasjonalisering av aktiv medvirkning
Barns rett til medvirkning står sterkt i det overordnede lovverket gjennom Barnekonvensjonen og Grunnloven. Man kunne ved utarbeidelsen av ny kommunelov valgt å fremheve dette ved å tilrettelegge for økt medvirkning nettopp fordi det gjelder barn, men i stedet velger man å presisere seg bort fra det. For mange ungdomsråd vil de nå få mindre innflytelse når de nå mister forslagsretten de opprinnelig hadde, selv om dette da i utgangspunktet ikke var i henhold til gjeldende lov. Basert på tilbakemeldingene fra ungdomsrådene i fylket vet vi derfor at mange ungdomsråd vil oppleve denne presiseringen som en innstramming av deres rettigheter, uavhengig av hva som var den opprinnelige intensjonen. Også flere kommuner var ikke klar over at de ikke hadde myndighet til å gi forslagsrett til ungdomsrådene sine, og flere har uttrykt skuffelse over at dette er noe de nå må gå tilbake på
Vi vil anbefale at det gjøres en ny vurdering av denne presiseringen om forslagsrett når det gjelder ungdomsråd, og at det legges til rette for å utforske strukturer som i større grad sikrer deres rett til medvirkning, basert på de utfordringene ungdomsrådene selv løfter. Vi mener også det er viktig at ungdomsrådene involveres i dette arbeidet videre.