Dato: 07.08.2025 Svartype: Med merknad NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg - høringsinnspill fra Sykehuset Innlandet Område 1: Habiliteringstjenestene i fengsel For å avdekke og følge opp innsatte med psykisk utviklingshemming eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, mener utvalget at habiliteringstjenestens kontakt med fengslene bør styrkes. - Når det gjelder personer med utviklingshemming er det i prinsippet ingen hinder for et slik samarbeid sånn tjenesten er organisert i dag. Her er det viktig at fengslene vet om Habiliteringstjenesten og at de tar kontakt. Siden Habiliteringstjenesten er en somatisk avdeling må det henvises fra pasientens lege. - Viktig i å se det i forhold til Habiliteringstjenestens størrelse og evt. behov for styrking av tjenestene. Habiliteringstjenesten har pr. i dag begrenset tilgang på legeressurs herunder også psykiater, dette må styrkes hvis Habiliteringstjenesten i større grad skal inn i et slik samarbeid både når det gjelder utredning og oppfølging. - Det er viktig at det avklares på hvilke områder og på hvilken måte et slik samarbeid skal gjennomføres med klare ansvarsavklaringer. - Det er variasjon mellom de ulike helseforetakene hvorvidt det er Habiliteringstjenesten eller psykisk helse som skal følge opp personer med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser uten utviklingshemming. Dette må avklares og ses opp mot eksisterende ressurser i tjenestene. Område 2: Overgangsboliger i Habiliteringstjenestene I kapittel 29 peker utvalget på at det kan være behov for en mer helhetlig tilnærming til spørsmålet om hvordan personer med psykisk utviklingshemming eller en lignende tilstand som det knytter seg en særskilt sikkerhetsrisiko til, bør ivaretas. Behovet kan gjelde både domfelte til forvaring eller en særreaksjon, og personer som ikke er domfelte. Utvalget peker på muligheten for overgangsboliger for habilitering av domfelte i denne gruppen. Avhengig av innretningen for slike overgangsboliger, vil noen av de domfelte som i dag er kandidater for refusjonsordningen kunne overføres til disse. Personer som gjennomfører forvaring (eller fengselsstraff) Det vises til at det bør også utvikles bedre forhold for domfelte med psykisk utviklingshemming eller lignende tilstand som gjennomfører fengselsstraff eller forvaring. Når det er etablert overgangsboliger for habilitering, kan slike overgangsboliger vurderes som en aktuell gjennomføringsmåte eller ramme for prøveløslatelse med utgangspunkt i straffeprosessloven § 188, straffegjennomføringsloven § 12 eller straffeloven § 44. Ulike sider ved dette må utredes nærmere. Særlig to alternativer kan være nærliggende. Det ene er at overføring skal kunne skje på grunnlag av en beslutning fra kriminalomsorgen (og med samtykke fra den aktuelle institusjonen) etter straffegjennomføringsloven § 12, som åpner for at domfelt i særlige tilfeller kan gjennomføre straffen i heldøgnsopphold i institusjon. Det andre alternativet er at ordningen skal kunne etableres som en form for prøveløslatelse, etter beslutning fra retten, slik prosedyren er for prøveløslatelser under refusjonsordningen. Samtidig er det ikke gitt at prosedyren bør være den samme for forvaringsdømte som for domfelte til fengselsstraff. En slik ordning kan komme som supplement til dagens refusjonsordning for forvaringsdømte. - Vi støtter at juridiske, økonomiske og øvrige konsekvenser på utredes nærmere. - Det vises til at de fleste Voksenhabiliteringstjenestene er organisert i psykisk helsevern, dette medfører ikke riktighet. Mange habiliteringstjenester for voksne er organisert i somatikken. Habiliteringstjenesten har pr. i dag ikke egne døgnplasser, men kun poliklinikk. Hvis et slik døgntilbud skal etableres med Habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten som ansvarlig vil dette kreve nyetablering av tilbud med egne øremerkede midler. - Vi stiller spørsmål ved om et slik tilbud primært burde etableres i pasientens bostedskommune med faglig støtte fra Habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten. Personer som gjennomfører tvungen omsorg Behovet for nye tiltak er ikke presserende for domfelte til tvungen omsorg fordi tvungen omsorg i sin utforming allerede er utviklet for personer med psykisk utviklingshemming. Dette får de i dag ved Sentral fagenhet for tvungen omsorg, ved St. Olavs hospital HF. Utvalget mener at det er et stort behov for bedre ivaretagelse av enkelte personer med psykisk utviklingshemming og voldsproblematikk. Derfor anbefaler utvalget at habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten styrkes, og også får ansvar for døgnbehandling. Dette vil innebære å ta ansvar for, etablere og drive overgangsboliger for habilitering i samarbeid med kommunene. Etter at slike boliglignende institusjoner blir etablert, vil det være mulig at personer som gjennomfører dom til tvungen omsorg avslutter eller også starter sine forløp i slike boliger. - Det bør utredes nærmere hva som ligger i at Habiliteringstjenesten skal ha ansvar for, etablere og drive overgangsboliger for habilitering i samarbeid med kommunene. Er det kommunen som skal ha ansvar for å etablere slike boliger med støtte fra Habiliteringstjenesten? Dette må i sin helhet utredes både juridisk, økonomisk og øvrige konsekvenser. Habiliteringstjenesten har som nevnt i pkt. over ikke døgnplasser i dag og det vil kreve etablering av et nytt tilbud. - Personer dømt til tvungen omsorg har gjerne et (lang)varig omsorgs- og reguleringsbehov. Det er mange små kommuner som i liten grad har ressurser, kompetanse og personer til å kunne etablere slike tilbud på egenhånd i dag. Dette medfører at kommunene må kjøpe tjenester fra eksterne aktører som er svært kostbart for små kommuner, da tiltakene da ofte blir mer kostbare. Slike tiltak bør finansieres i sin helhet statlig. - Ansvar for sikkerhet og vurderinger knyttet til dette må fortsatt ivaretas av rettssystemet slik Sentral fagenhet for tvungen omsorg gjør i dag. Personer som ikke er domfelte Utvalget understreker der at det aller viktigste er å forebygge straffbare handlinger. Gode helse- og omsorgstjenester er det viktigste for å forebygge straffbare handling fra personer med alvorlige psykiske lidelser. Utvalget mener at det bør bygges opp bedre helse- og omsorgstjenester for personer med psykisk utviklingshemming eller lignende som har alvorlig voldsproblematikk. Utvalget anbefaler at alle helseregionene får ansvar for å kunne ha døgnplasser og overgangsboliger for personer med store atferdsforstyrrelser og behov for spesialisert utredning og behandling. Habiliteringstjenesten må ha ansvar ikke bare for diagnostikk, eventuell behandling og veiledning av oppfølgingen, men også for døgnomsorg i noen tilfeller. Det bør etableres overgangsboliger for habilitering for personer med psykisk utviklingshemming eller lignende tilstand og store atferdsutfordringer. Dette kan redusere behovet for særreaksjoner. Utvalget mener at disse boligene bør etableres i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, parallelt med overgangsboliger for psykisk helsevern. I utgangspunktet vil psykisk helsevernloven kunne gi rammene for slike boliger, som i psykiatrien, men det bør utredes om det er behov for justeringer av lovgivningen for at den i større grad kan tilpasses den aktuelle pasientgruppen. - Må utredes hvem og hvor mange dette er. Hva skal utløse en plassering i døgnplass? Alvorlig voldsproblematikk eller psykisk lidelse? - Psykisk utviklingshemming og alvorlig voldsproblematikk ivaretas av Habiliteringstjenestene ved hjelp av kap. 9. I Helse sørøst er det i forbindelse med fagplan habilitering utarbeidet behandlingslinje for utfordrende atferd. Pasienten bor og får tjenester fra sin kommune, og Habiliteringstjenesten bistår med utredning og oppfølging knyttet til behandling og håndtering av utfordrende atferd. - Helseforetaket ser at dette er utfordrende for kommunene da de strever med rekruttering og tilstrekkelig kompetanse. Det er svært kostbare tiltak for kommunene. Kommunene strever med rekruttering og de er ofte avhengig av private aktører for å bygge opp og bemanne. Dette innebærer at kostnadene for kommunen øker ytterligere. Det innebærer også i noen tilfeller at personen som har utfordrende atferd ikke får bo i sin hjemkommune. - For personer med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse uten utviklingshemming, mangler det lovverk for å regulere og håndtere alvorlig utfordrende atferd i kommunal omsorg eller i somatisk spesialisthelsetjeneste. - Alvorlige psykiske lidelser ivaretas av psykisk helsevern. Her trengs bedre rutiner for samarbeid så kompetansen kan utveksles begge veier mellom Habiliteringstjenesten og Psykisk helsevern. - Det er viktig med en klar definisjon av hva som menes med alvorlig voldsproblematikk. Alvorlige atferdsproblemer er i dag en del av Habiliteringstjenestens målgruppe, som håndteres av kommunen med støtte fra Habiliteringstjenesten. I de fleste tilfellene har kommunene fattet vedtak om bruk av tvang i henhold til Helse og omsorgstjenestelovens kap. 9 for å hindre vesentlig skade. Generelt for alle som omtales som aktuelle for overgangsbolig Det bør etableres solide fagmiljøer for driften av overgangsboliger for den aktuelle gruppen. Samarbeid med lokale og regionale sikkerhetspsykiatriske fagmiljø og SIFER-nettverket bør videreutvikles og styrkes hva gjelder både forskning, fagutvikling og kompetansebygging/undervisning. Sentral fagenhet for tvungen omsorg har opparbeidet betydelig kompetanse om behov og løsninger knyttet til blant annet personer med psykisk utviklingshemming og voldsproblematikk. Denne kompetansen bør forvaltes best mulig. Sentral fagenhet for tvungen omsorg bør være en nasjonal faglig ressurs og ha en kompetansefunksjon også for overgangsboliger for habilitering, med særlig vekt på kunnskapsdeling om risikovurdering og risikohåndtering for målgruppen. - Sykehuset Innlandet støtter at det bør legges til rette for kompetanseutveksling både til og fra Habiliteringstjenestene For tilfeller som krever kompetanse ut over hva som kan tilbys i lokale helseforetak, anbefaler utvalget at spesialisthelsetjenestens regionale enheter for psykisk utviklingshemming og autisme (RPUA) og habiliteringstjenestene styrkes. Alle helseregioner bør ha enheter med døgnfunksjon både for utredning og/eller behandling i sykehus og ambulerende spesialiserte funksjoner, og – ved behov – overgangsboliger på regionalt nivå. Disse enhetene bør styrkes og videreutvikles med egen spisskompetanse innen sikkerhetspsykiatri for habilitering. - Viser til punkt over knyttet til viktigheten av å definere hva som anses som alvorlig voldsproblematikk og hva som er alvorlige atferdsproblemer og differensiering mellom disse. - Alvorlig atferdsproblematikk hos pasienter som tilhører Habiliteringstjenesten ivaretas i samarbeid med kommunene og Habiliteringstjenesten i form av ambulant oppfølging fra Habiliteringstjenesten. Vi er klar over at det er varierende ambulant virksomhet i de ulike Habiliteringstjenestene, men der det er utstrakt ambulant virksomhet oppleves dette som en stor støtte for kommunene og gir mer målrettet og effektiv oppfølging. Habiliteringstjenesten bør styrkes for å kunne opprettholde ambulant oppfølging der pasienten oppholder seg. - Det eksisterer i dag samarbeid med RPUA, men det oppleves dårlig kapasitet til å ta imot pasienter med alvorlig atferdsproblematikk som har behov for utredning knyttet til psykiske lidelser. Det er også et krav om at man har startet en slik utredning lokalt som krever økt samarbeid mellom psykisk helsevern og habilitering, samt psykiaterkompetane i habiliteringstjenesten. RPUA i Helse Sør Øst har hjemmesykehus oppfølging men som har en begrensning knyttet til avstand som gjør at det blir ulik tilgang på tjenester innenfor det regionale helseforetaket. - Kommunen og habiliteringstjenesten har ingen lovhjemmel til å iverksette tiltak som begrenser eller hindrer pasienter uten utviklingshemming knyttet til å hindre vesentlig skade utover straffelovens nødrett og nødverge. - Vi bemerker at økningen i tvungen omsorg skjedde etter utvidelsen av målgruppen. Det er ikke klart om dette er personer som ikke er fanget opp av kommunene og Habiliteringstjenestene, eller om det er personer uten utviklingshemming, men med autismespekterdiagnoser. Utvalget anbefaler at spesialiserte ambulante team for personer med psykisk utviklingshemming og med autisme i psykisk helsevern (PUA i PH) styrkes, og at alle helseregioner får ansvar for å ha mulighet for døgnplasser og overgangsboliger for noen med store atferdsforstyrrelser og behov for spesialisert utredning og behandling. Tiltakene foreslås innenfor rammen av lov om psykisk helsevern. - Det er viktig å avklare grensen mellom psykisk helsevern og Habilitering knyttet til overgangsboliger. - Siden Habilitering i stor grad er organisert i somatikk må det gjøres en avklaring ift. lovverk da lov om psykisk helsevern ikke er gjeldende. Ut fra at utvalget mener at tiltakene forslås innenfor rammen av lov om psykisk helsevern oppfatter vi at dette må organiseres i PHV. - Som nevnt over har de fleste Habiliteringstjenester allerede utstrakt bruk av ambulante tjenester til personer med alvorlig utfordrende atferd (j forbindelse med behandlingslinje utfordrende atferd). Vi stiller spørsmål ved om de spesialiserte teamene som utvalget beskriver er team som skal etableres i tillegg til ambulerende virksomhet i habiliteringstjenesten., eller skal det være team som skal etableres på tvers av habilitering og Psykisk helsevern. Det vil igjen være behov for en avklaring av hva man legger i alvorlig voldsproblematikk vs. alvorlig atferdsproblematikk. Gjelder forslaget om ambulante team bare for oppfølging av personer med psykisk utviklingshemming/autisme og psykiske lidelser eller alle med alvorlig utfordrende atferd (som ofte kan klassifiseres som atferdsforstyrrelse, men håndteres i Habiliteringstjenesten i dag) Sykehuset Innlandet vil vi påpeke at det er et viktig arbeid å sikre rettsikkerhet og riktig oppfølging av personer med psykisk utviklingshemming og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser knyttet til både alvorlig voldsproblematikk og alvorlig atferdsproblematikk. Personene som dette angår, har behov for langvarige tiltak og regulering. I mange tilfeller ser man at atferdsproblematikk og skjevutvikling har startet tidlig. Forebyggende arbeid bør iverksettes tidlig, og det vil derfor være viktig å se på hvilken måte man kan styrke tjenester til barn og unge med utviklingshemming og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser for å sikre at de får opplæring og oppfølging for å hindre skjevutvikling og senere alvorlige atferdsproblemer. Dette innebærer også å sikre at personer med utviklingshemming og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser får gode tjenester både innenfor opplæringssektoren og helse og omsorg. Vår oppfatning er at det er mange momenter i utvalgets forslag som krever ytterligere utredning både juridisk, økonomisk og knyttet til andre konsekvenser. Mange av tiltakene som er foreslått krever etablering av nye kostnadskrevende tiltak som krever øremerkede midler. Justis- og beredskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
