Dato: 14.11.2025 Svartype: Med merknad Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg takker Helse- og omsorgsdepartementet for oversending av NOU 2025:7 Musikklandet. Flerstemt musikkpolitikk for framtiden for vurdering av innspill. Vi takker utvalget for en solid rapport over musikkfeltet i et tverrsektorielt samfunnsperspektiv og gir innspill til Del I Musikkens betydning for mennesker og samfunn med fokus på tiltak samt innspill til kunnskapsgrunnlaget, som hele tiden er i utvikling. Det tverrsektorielle fokuset som inkluderer hele samfunnet, er viktig og framtidsretta. Musikk og helse hører til det tverrfaglige feltet «Arts and health». Helseeffekten er mest studert for musikk, men man ser samme effektene for andre kunst- og kulturuttrykk. Musikklandet bør følges opp av en utredning som ser på kunst og kultur sitt bidrag til samfunnsutviklende, helsefremmende og behandlende effekter. Vår kompetanse Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg ( www.kulturoghelse.no ) utvikler og formidler kompetanse om kulturbaserte tiltak og miljøbehandling som fremmer helse, mestring og livskvalitet. Senteret bidrar til samspillet mellom forskning, utdanning og praksis, og samarbeider for å utvikle ny tverrsektoriell kompetanse og samhandling mellom helse- og omsorgsarbeidere, lærere, kulturskolepedagoger og andre kulturarbeidere. Kompetansesenteret er politisk forankret i stortingsmeldinger og regjeringsstrategier innen helse- og omsorg og folkehelse, med regelverk fra Helsedirektoratet. Hovedaktiviteten vår gjennom ti år, Opplæringsprogrammet i Musikkbasert miljøbehandling (MMB) (u.å.), er dessverre forslått avviklet i statsbudsjett for 2026 uten at kompenserende tiltak er foreslått. Det vil redusere kompetansesenterets samlede finansiering med mer enn 60 %. Musikkbasert miljøbehandling er en ressursorientert, systematisk arbeidsmetode der ansatte innen i helse- og omsorg bruker enkle tilpassede tiltak med musikk, sang og bevegelse som del av den daglige omsorgen. Målet er å skape tillit, god kommunikasjon, meningsfylt aktivitet og godt arbeidsmiljø. Vi gir kurs og fagdager over hele landet. I tillegg tilbyr vi videreutdanning i de samlingsbaserte emnene "Musikkbasert miljøbehandling" og "Kunst og kultur i helse og omsorg" ved Nord universitet i Levanger. Vi utvikler digitale åpne ressurser. Oppsummering Kompetansesenterets erfaringer fra over ti år med musikkbasert miljøbehandling og andre kulturtiltak i helse og omsorg viser at slike tiltak har stort potensial for å fremme helse, livskvalitet, trivsel og bærekraft i samfunnet, inkludert de kommunale og statlige tjenestene. Innspillet gjelder Del 1 og vi støtter tiltakene foreslått innen utdanning, helse, og bærekraft, med noen kommentarer. Vi peker på behovet for å utrede hele kunst og kulturfeltet og utvikle generelle tiltak som understøtter tverrsektoriell samskaping for å få forankret planer og tiltak i flere sektorer. Utdanning : Hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere studier, både helse- og oppvekstfag, bør ta inn kunst og kultur som virkemiddel for livsmestring, helse og relasjons- og kulturkompetanse. Det krever kompetanseheving og politisk vilje. Tidlig erfaring med kultur gir varige vaner, både privat og profesjonelt, og kan inspirere til framtidig yrkesvalg og helsefremmende samfunnsengasjement. Det er behov for videreutdanninger fram til kompetansen er ivaretatt i utdanningsløpene. Helse : Forskningen viser stadig tydeligere at musikk og kultur har helsefremmende effekt. Kulturbaserte tiltak som Musikkbasert miljøbehandling (MMB) og helsekor viser høy effekt med lave kostnader og lav risiko. Dette er ikke bare kulturtilbud – det er forebyggende helsearbeid. Bruk av kulturtiltak og miljøbehandling bør inn i alle utdanninger. I dag er det kun Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg som har statlig finansiering – og hovedaktiviteten musikkbasert miljøbehandling (MMB) foreslås avviklet i statsbudsjettet for 2026. Vi oppfordrer til videreføring og utvidelse av slike tiltak, og bidrar gjerne til utvikling av veiledere og kunnskapsgrunnlag. Bærekraft : Vi støtter utvikling av bærekraftsmål for kunst og kultur, i tråd med anbefalinger fra UNESCO og EU. Vi stiller gjerne i et møte om dere ønsker nærmere dialog om vår erfaring fra kultur og helse. 4.7 Musikk i utdanningen Vi støtter alle tiltak som styrker og fremmer kompetanse i musikk- og andre kunst og kulturuttrykk i utdanningsløpet, fra barnehage til universitetsnivå. Fordi det mangler kulturkompetanse i utdanningsløpene, så er det behov for videreutdanninger fram til kompetansen er ivaretatt i utdanningsløpene. Offentlige utredninger peker på behovet for forebygging og folkehelse. Forskning dokumenterer kunstens helsefremmende effekt: deltakelse i kulturelle aktiviteter kan gi økt livskvalitet, bedre helse og redusert bruk av helsetjenester (HUNT-studien (u.å.), Jensen et al. 2020, WHO 2019). Skolen er en unik arena hvor flest innbyggere nås, og kunstens helseeffekt er et uutnyttet potensial i folkehelsearbeidet. Kunst og kultur som helsefremmende kraft i skolen og samfunnet De tverrfaglige temaene i skolen – folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling – gir rom for å integrere kunst- og kulturfag. Å styrke bruken av kunst- og kulturfagene i skolen utvikler kulturkompetanse og trygg identitet som den enkelte medborger kan bruke i strategier for livsmestring (Heide et al. 2024), Torrissen og Løvoll 2024). Dette vil legge grunnlag for god helseadferd gjennom livet og motvirke psykiske lidelser og bidra til fysisk helseadferd. Kreativ utdanning gir livslang læring og bidrar til samfunnets behov. Behov for tverrsektoriell kompetanse Lærere, kulturarbeidere og ansatte innen helse- og omsorgstjenestene trenger kompetanse på kulturens helseeffekt. Verktøy fra kulturelle miljøtiltak, som Musikkbasert miljøbehandling (MMB), kan bidra til bedre livsmestring og bærekraftige samfunn. Videreutdanning Videreutdanning og kurs fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg ved Nord universitet gir handlingskompetanse som trygger personellgrupper som helsearbeidere, pedagoger, kulturarbeidere i tillegg til frivillige for å jobbe mer systematisk med kunst og kultur i helse og omsorg, og musikkbasert miljøbehandling. Kulturskolen Systematisk bruk av kommunenes pedagoger i kulturskolen og den kulturelle skolesekken kan gi elevene økt kulturell kompetanse (jf. Berge et al 2019). Kulturskolepedagoger kan lede kor i barnehager, skoler og helsekor. Ansatte i helse og i oppvekst får med seg metoder og verktøy tilbake i hverdagen (Øien og Dahlen 2025). En modell er foreslått for tverrsektorielle kommunale lærende nettverk ved bruk av Musikkbasert miljøbehandling for kulturskolen, videregående skole og helsesektoren (Rangul et al 2022). Barnehage Musikkbasert miljøbehandling har vist effekt i barnehager, der musikk og bevegelse brukes aktivt for å møte barns følelsesmessige behov, endre sinsstemninger og styrke språkutvikling (Dahlen 2025a). Musikk, dans og drama-linjer Disse linjene gir ikke bare rekruttering til kunstfagene, men også verdifull kulturkompetanse til unge som velger andre yrker. Dette gir kulturelle og helsemessige synergieffekter i arbeidslivet og samfunnet. Lærerutdanninger Musikkbasert miljøbehandling har vist effekt i musikklærerutdanning (Zhang et al. Music-based Care: A Phenomenological Study of Music Teachers’ Professional Transformation Through Interdisciplinary Learning in Norway, innsendt) og er et valgemne for Bachelorstudenter i musikk ved Nord universitet Helseutdanninger Alle helseutdanninger, fra videregående skoler til universitetsnivå, bør inkludere kompetansemål på bruk av kulturtiltak og miljøbehandling, f.eks. musikkbasert miljøbehandling (MMB). 4.8 Musikk som helse Kulturbaserte tiltak og miljøbehandling som fremmer helse og livskvalitet er vårt innspill til å jobbe bedre, mer effektivt og tverrfaglig i en helsesektor med stadig økende utfordringer. Musikkbasert miljøbehandling (MMB) er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres i praksis. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg bidrar gjerne til oversikter over gode praksiser sammen med andre aktører i feltet. Det pågående EU-prosjektet Culture for health (2025), samler eksempler på kultur og helse, inkludert musikktiltak. Kompetansesenteret er samarbeidspartner i en av søknadene til Horizon Europe utlysningen, Impacts of culture and the arts on health and well-being (2025). For å møte fremtidens helseutfordringer kan nye personellgrupper, pedagoger, kulturarbeidere og frivillige, bidra med kulturelle miljøtiltak, gjerne ved bruk av konseptet ABC for bedre psykisk helse (se under). Vi viser også til innspillene til Innovasjon og samskapingsutvalget (2025), NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og Folkehelsemelding (2022) Tilskuddsordninger For å treffe målene utvalget har satt, anbefaler vi å satse mer på varige løsninger enn kortvarige prosjekter. Det bør være lav terskel for å støtte utprøving av nye tiltak, samtidig som det trengs å utvikles evalueringskrav for kunnskapsgrunnlaget for skalering og implementering av tiltak. Vi støtter at tilskuddsordning for tiltak innen musikk/kultur og helse forankres i kommunene gjennom helhetlige tverrsektorielle planer. En nasjonal tilskuddsordning for demenskor blir for smal og bør heller inkludere flere målgrupper. Økende kunnskapsgrunnlag – manglende rammer Forskningen viser stadig tydeligere at musikk og kultur har helsefremmende effekt. Likevel finnes det få varige rammer for kulturtiltak i helsefeltet. I dag er det kun Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Musikkbasert miljøbehandling (MMB) som har statlig finansiering innen helsesektoren – og MMB foreslås avviklet i statsbudsjettet for 2026. Behov for tverrsektorielle og bærekraftige tiltak Kultur og helse preges av pilotprosjekter fremfor varige løsninger. For å sikre bærekraftig samfunnsutvikling må tverrfaglige tiltak forankres i de relevante sektorene med et felles planverk og tilhørende budsjett. Veileder: Utvikle metoder og dele gode praksiser Utvalget forslår å utvikle en veileder til hvordan man kan arbeide med musikk som helseressurs, og en oversikt over god praksis for etablering og drift av musikkaktiviteter for ulike pasienter (slik som demenskor). Vi bidrar gjerne til dette arbeidet sammen med andre aktører i feltet. Med det voksende forsknings- og erfaringsgrunnlaget bør det utvikles kriterier for hvilke tiltak som evalueres som gode praksiser. Dette kan knyttes mot det nye kravet i Folkehelseloven om å måle livskvalitet, og mot gevinstidentifisering. Eksempler på vellykkede tiltak: Musikkbasert miljøbehandling : Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har utviklet et kunnskapsbasert kostnadseffektivt kompetansetiltak – lav investering, lav risiko, høy relevans: Over 7 500 helsearbeidere og studenter har siden 2016 tatt opplæring i kunnskapsbasert bruk av musikk og sang i pleie og omsorg – metoder med dokumenterte positive effekter. Praksiserfaringer og fagressurser viser at MMB er personsentrert, systematisk og journalførbar, og kan redusere uro, tvang og unødig legemiddelbruk og bidra til bedre samhandling med brukere og pårørende, og gi bedre trivsel for både brukere og ansatte: "Jeg har ingenting på medisinrommet som gir den samme umiddelbare virkningen – og som dessuten er fritt for bivirkninger" – Helene Jøssund, Trondhjems hospital. Helsekor og generasjonssang : Melhus kommune bruker musikkbasert miljøbehandling og har utviklet helsekor som et vellykket helsetiltak som gir livsglede, mestring og forebyggende effekt for både beboere, ansatte, pårørende og frivillige (Melhus kommune 2024). Barnehager deltar også, og skolestartere synger sammen med eldre – en verdifull generasjonsbro. «Helsekorene har forebyggende effekt både på innbyggerne, våre ansatte og pårørende: Pårørende beskriver helsekoret som et avlastende avbrekk i hverdagen, og ansatte opplever at deltakerne kommer tilbake med ny energi, bedre søvn og redusert behov for medisinering.» Albert Verhagen, kommunalsjef helse og velferd. Samsang ved demens : Sang kan styrke relasjoner og gi gode øyeblikk – uten behov for teknologi eller spesialkompetanse (Waage, 2023). Syng deg friskere : Et forskningsbasert korsangtilbud for mennesker med psykiske helseutfordringer kan fremme bedring av den psykiske helsen for de som deltar (https://www.syngdegfriskere.no/). Utjevning av sosiale forskjeller I et folkehelseperspektiv vil tiltak som når de som normalt ikke er kulturelt aktive, bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Urfolk og nasjonale minoriteter Urfolk og nasjonale minoriteter bør prioriteres som del av forsoningsprosessen. Behovet for mer forskning på joikens helsefremmende effekt er viktig, og vil bygge videre på kunnskapsgrunnlaget om bruk av joik i demensomsorgen (Hämäläinen 2023) og pågående forskning om å vokse opp med kvensk bakgrunn. Kunnskapsgrunnlag Det er økende kunnskapsgrunnlag for bruk av kultur med mål om helsefremming. Musikkbasert miljøbehandling MMB er et kunnskapsbasert opplærings- og implementeringsprogram med klinisk relevans som er forankret i og understøtter nasjonale helsestrategier. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har en digital ressursbank og et fagmiljø som leverer opplæring og metodeutvikling. Metodikken er personsentrert, systematisk og journalførbar. En større RCT-studie (Myrenget et al., 2024) viser at MMB kan redusere smerteintensitet hos personer med demens, og rapporterer tydelige humør- og miljøgevinster i praksis. Kvalitative data som intervjuer og observasjoner gir bedre innsikt i tiltakets reelle effekt og viser at MMB (Batt-Rawden et al. 2019, 2021; Følling & Sandvik, 2025): reduserer uro, unødig medikamentbruk og tvang, og styrker mestring, kommunikasjon og arbeidsmiljø, og bidrar til bedre samhandling med pårørende. Kultur på resept NOU 2025:7 omtaler sosial resept som et virkemiddel og viser til en pågående pilot i Bergen uten å vise til kunnskapsforankring. En av metodene innen sosiale resepter som begynner å få forskningsgrunnlag er «Kultur på resept»: Pasienter med psykiske helseutfordringer får tilgang til gruppebaserte kulturaktiviteter. Forskning viser at tiltaket kan fremme trivsel, redusere ensomhet og styrke psykisk helse (Jensen & Brorsson, 2025, Jensen et al. 2024, film). I 2026 testes modellen i fire norske kommuner, ledet av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, med støtte fra Helsedepartementet (Dahlen 2025b). Kulturvitaminer «Kulturvitaminer» tilbyr kunst- og kulturaktiviteter uten diagnose eller resept. Målet er å styrke mental helse og livsmestring gjennom fellesskap og kreativitet for personer som opplever stress, angst, depresjon, ensomhet eller sorg. Det danske programmet viser hvordan kultur kan gi mening og tilhørighet (Jensen 2018, Jensen 2019, Nielsen 2025). «Good arts, good mental health®» En australsk lavkost folkehelsekampanje som viser at kunst og kultur fremmer psykisk helse – uavhengig av ferdigheter: «You don't have to be good at art, for the arts to be good for you» (https://goodartsgoodmentalhealth.com.au/) . Forskning viser at to timer kunstengasjement i uken gir økt psykisk velvære (Davies et al., 2016). ABC for god psykisk helse Den forskningsbaserte folkehelsekampanjen styrker befolkningens kunnskap om psykisk helse. Den gir enkle råd og verktøy for livskvalitet og mestring, og er tilgjengelig via Helsedirektoratet (2025) og Trøndelag fylkeskommune (https://www.abcforgodpsykiskhelse.no/). 4.9 Musikk og bærekraft Vi støtter at det utvikles bærekraftsmål for musikk, kunst og kultur. Kunst og kultur har dokumentert effekt på livskvalitet, helse og overlevelse, og kan bidra til redusert bruk av helsetjenester ( Kultur og HUNT , Jensen et al. 2020 ) . Dette potensialet er fortsatt uutnyttet og kan bidra til bærekraftige lokalsamfunn (Heide et al. 2024, Torrissen og Løvoll 2024). Kulturens helseeffekt bør integreres i folkehelsearbeidet (innspill til Folkehelsemeldingen). Sosiale møteplasser for kulturdeltakelse kan gi økt livskvalitet og bidra til bærekraftige lokalsamfunn. Den tverrsektorielle kompetansen må inn i mange profesjoner for å bli et integrert virkemiddel for livsmestring, som motvirker psykiske lidelser og bidrar til fysisk helseadferd. Kulturbaserte virkemidler som musikkbasert miljøbehandling (MMB) kan være en viktig bidragsyter til mer bærekraftige helse- og omsorgstjenester med de økende behovene framover – særlig i demensomsorgen – både for å skape mer verdighet, effektivitet og kvalitet i omsorgstjenestene, og gi bedre arbeidsmiljø (og dermed rekruttering). WHO og UNESCO anerkjenner kulturens rolle i sosial bærekraft. Rapporter om hvordan kunst og kultur kan bidra til å møte helseutfordringer, anbefaler integrering i politisk planverk. EU-rapporten Health and care workforce in Europe: time to act (2025) (sammendrag): kulturens rolle i å møte utfordringer knyttet til psykisk helse, aldring og sosial isolasjon, anbefaler samarbeid mellom helse- og kulturinstitusjoner som sykehjem og kulturskoler. Understreker at kultur er for alle – uavhengig av helsetilstand ( https://www.cultureforhealth.eu/) . UNESCO Global Report on Cultural Policies | Culture: The Missing SDG (2025) : kultur bør bli et eget bærekraftsmål, da den bidrar til inkludering, mening, tilhørighet, kreativitet, omsorg og bærekraftige samfunn. Referanser Batt-Rawden, K. B., Andersson, A. P., Berg, G. V., & Kebede, M. T. (2019). Evaluering av opplæringsprogrammet musikkbasert miljøbehandling med integrert bruk av musikk og sang til helse-og omsorgstjenestene –En kvalitativ studie på oppdrag av Helsedirektoratet, Kompetanseløft 2020, https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2639749 Batt-Rawden et al. 2021; https://doi.org/10.1093/heapro/daab173 Berge, O K., Angelo, E., Heian, M. T., Emstad, A. B. (2019) Kultur + skole = sant . Kunnskapsgrunnlag om den kommunale kulturskolen i Norge. Rapport nr. 489, Bø: Telemarksforsking , https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/kultur-skole-sant/3487/ Dahlen 2025a, https://kulturoghelse.no/artikkel/2025/09/kan-musikkbasert-miljobehandling-brukes-i-barnehager/ Dahlen 2025b, https://kulturoghelse.no/prosjekter/kultur-paa-resept/ Davies et al., 2016, https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-015-2672-7 EU Health and care workforce in Europe: time to act (2025), https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/be89805d-9cf8-11f0-97c8-01aa75ed71a1/language-en EU Health and care workforce in Europe: time to act (2025) summary: https://data.europa.eu/doi/10.2766/3440073 Folkehelsemelding (2022), Innspill https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/innspill-til-neste-folkehelsemelding/id2902781/?uid=68c12cd5-319a-4966-81d0-debc39b5438f Følling, I. S., & Sandvik, R. K. N. (2025). “We can solve the hardest challenges with just singing” – A qualitative study of health personnels experiences of music-based care (MBC) in nursing homes. Nordic Journal of Arts, Culture and Health, https://www.scup.com/doi/10.18261/njach.7.1.2 og https://kulturoghelse.no/artikkel/2025/04/helsepersonells-erfaringer-med-musikkbasert-miljobehandling-i-sykehjem/ Heide, A.-L., Batt-Rawden, K. B., Stranden, M., & Angelo, E. (Eds.). (2024). Health and life skills through music, arts and culture in education (Vol. 7). Cappelen Damm Akademisk. https://cdforskning.no/cdf/catalog/book/216 Helsedirektoratet 2025, https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/folkehelsearbeid-i-kommunen/abc-for-god-psykisk-helse HUNT-studien (u.å.), https://kulturoghelse.no/prosjekter/hunt/ Hämäläinen 2023, https://munin.uit.no/handle/10037/29790 Impacts of culture and the arts on health and well-being (2025), http://euro-access.eu/en/calls/2040/Impacts-of-culture-and-the-arts-on-health-and-well-being Jensen 2018, https://www.musikterapi.aau.dk/digitalAssets/449/449538_kulturvitaminer_rapport.pdf Jensen 2019, https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1757913919836145 Jensen, A., Torrissen, W., & Stickley, T. (2020). Arts and public mental health: exemplars from Scandinavia. Public Health Panorama, 6(1), 193-200 , https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/331582/php-6-1-193-200-eng.pdf?uid=68c12cd5-319a-4966-81d0-debc39b5438f Jensen, A., & Brorsson, A., 2025, Healthier together: How arts on prescription can promote psychosocial wellbeing: A qualitative study. BMC Primary Care, https://doi.org/10.1186/s12875-025-02800-6 Jenssen, A., Holt, N., Honda, S., & Bungay, H. (2024). The impact of arts on prescription on individual health and wellbeing: A systematic review with meta-analysis. Frontiers in Public Health, 12, 1412306. https://doi.org/10.3389/fpubh.2024.1412306 Jensen film Kultur på resept, https://www.youtube.com/watch?v=th0uixNYoIc Myrenget, M. E., Rustøen, T., Myskja, A., Småstuen, M., Rangul, V., Håpnes, O., Borchgrevink, P. C., Butler, S., Selbæk, G., Husebø, B., & Sandvik, R. (2023). The effect of a music-based caregiving intervention on pain intensity in nursing home patients with dementia: A cluster-randomized controlled study. Pain. https://pubmed.ncbi.nlm.nih. gov/38189182/ Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg (www.kulturoghelse.no) Nielsen 2025, https://www.scup.com/doi/10.18261/njach.6.1.7 NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, Innspill https://svar.regjeringen.no/nb/horingsuttalelse/6c53616c-8819-481d-b63e-cc2df67ac6db/ Opplæringsprogrammet i Musikkbasert miljøbehandling (MMB) (u.å.), https://kulturoghelse.no/hva-er-musikkbasert-miljobehandling/ Rangul et al 2022, https://www.kulturskoleradet.no/_extension/media/8796/orig/attachment/2022 Musikkbasert miljobehandling Avslutningsrapport 5.10.pdf Torrissen, W., & Løvoll, H. S. (Eds.). (2024). Exploring creative wellbeing frameworks in context: Nature, culture, and sustainable futures. Routledge. ISBN 9781032278889, https://doi.org/10.4324/9781003294498 UNESCO Global Report on Cultural Policies | Culture: The Missing SDG (2025), https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000395504?posInSet=1&queryId=272a7b59-1cb0-4e46-9c30-3fc290cf818b Waage, 2023, https://kulturoghelse.no/artikkel/2024/04/sang-kan-gjore-hverdagen-bedre-for-familier-som-lever-med-demens/ Waage, H., & Stranden, M. (2024, October). Music based care: Systematic relational caregiving and wellbeing. Scandinavian Journal of Public Health, 52(2_suppl), 14. https://doi.org/10.1177/14034948241278521 WHO 2019, https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289054553 Øien og Dahlen 2025, https://kulturoghelse.no/artikkel/2025/10/hele-samfunnet-trenger-musikkbasert-miljobehandling/ Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
