Dato: 11.08.2025 Svartype: Med merknad Høringsuttalelsen rettes til Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med høringen av NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg, levert 17.06.2025 av leder for utvalget Anne Cathrine Frøstrup. Uttalelsen bygger på en særlig vekt på anbefalinger knyttet til bedre samhandling mellom helsetjenester og kriminalomsorg, særreaksjonenes utforming, retten til helsehjelp for innsatte, og behovet for kompetanse, tilrettelegging og rettssikkerhet for personer med utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser. Habiliteringstjenesten ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er en faginstans i regionen for mennesker med psykisk utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser. Fra dette ståstedet ønsker vi NOU 2025:2 velkommen som et avgjørende og etterlengtet bidrag for en av samfunnets mest sårbare grupper. Vi gir vår helhjertede støtte til utvalgets hovedanbefaling om å etablere overgangsboliger for habilitering i regi av spesialisthelsetjenesten . Dette er, slik vi ser det, den eneste bærekraftige løsningen på de alvorlige faglige og ressursmessige utfordringene dagens system står overfor. I det følgende vil vi utdype hvorfor vi mener dette grepet er riktig, og hvilke forutsetninger som må på plass for å lykkes. Styrking av samhandling mellom Kriminalomsorg og Helsetjenester – Det støttes fullt ut forslaget om tettere og forpliktende samarbeid mellom fengsel, spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Dette bør konkretiseres i formelle samarbeidsavtaler med klare ansvars- og finansieringslinjer. Samhandlingen mellom gitte etater kan kvalitetssikres gjennom felles tilgjengelighet i journal- og meldingssystemer. Ressurser og kapasitet – Utredningen fremmer et behov for ressursøkning særlig innen Kriminalomsorgen og Psykisk helsevern. En slik ressursøkning vil innebære omfordelinger fra andre områder i samfunnet. Det fremmes i denne sammenhengen at det fortsatt må være oppmerksomhet på effektiv ressursutnytting, men at antall fengselsbetjenter og sengetallet i psykisk helsevern bør styrkes. Videreføring av «Importmodellen» - Prinsippet om like rettigheter til helse, utdanning og kommunale tjenester for innsatte er grunnleggende. Det virker fortsatt å være uklart om tilgangen på tjenestene er lik og har samme kvalitet for den enkelte innsatte. Særreaksjonene og menneskerettighetene - Utvalget viser til Sivilombudets bekymring for menneskerettighetsbrudd i forvaringsgjennomføringen. Det fremmes her et behov for at Kriminalomsorgen bør arbeide for å utarbeid felles retningslinjer, og samarbeide særlig med spesialisthelsetjenesten om kompetanse for å utvikle bedre soningsforhold og individuelt tilrettelagt tilnærming. Dette kan bidra til redusert tvangsmiddelbruk og isolasjon. Personer med autismespekterforstyrrelse - Vi støtter utvalgets funn om at det er alvorlige mangler i identifisering og tilrettelegging for personer med autismespekterforstyrrelse. Dette samsvarer med våre erfaringer, der vi ser at manglende forståelse i justissektoren kan føre til misforståelser, eskalering av konflikter og unødig tvangsbruk. Det er derfor avgjørende at Helsedirektoratets arbeid med retningslinjer for innsatte følges opp med et konkret kompetanseløft . Ut fra et helsemessig perspektiv bør dette innebære at de som skal utføre innkomstsamtaler eller vurderinger ved varetekt / fengsel bør ha tilstrekkelig innsikt og kompetanse knyttet til autismespekterforstyrrelse. Likeledes etterlyses det særlig tiltak for å inkluder autismekompetanse i grunn- og etterutdanning for politi, kriminalomsorg, dommere og påtalemyndighet. Habiliteringstjenesten kan og bør være en sentral bidragsyter i utformingen og gjennomføringen av slik opplæring. Habiliteringsavdelinger og overgangsboliger – Forslaget om å etablere mindre regionale overgangsboliger som en del av habilitering i spesialisthelsetjenesten vil kunne bidra til både en effektiv ressursutnytting for noen særlig få personer med særlig sammensatte utfordringer. En slik ordning kan imøtekomme samfunnets forventing om den enkeltes rettsikkerhet og ivaretagelse av samfunnsvernet. Overgangsboliger bør etableres på modell fra Sentral fagenhet ved St. Olavs hospital, og fagenheten bør inneha en særlig funksjon for å sikre tilstrekkelig kompetanse mellom disse overgangsboligene. Utvalgets anbefalinger om en driftsform lignende det psykisk helsevern har etablert virker å være formålstjenlig. Det fremmes i denne sammenhengen at habiliteringstjenestene kan utgjøre en økt ressurs for å ivareta enkelte innsattes bistands- og omsorgsbehov, samt være en viktig samarbeidspartner for Kriminalomsorgen. UNN er klar til å fungere som pilot for slike overgangsboliger i Nord-Norge. Overgangsboliger gir overgang fra kostbar oppbevaring til faglig bærekraftig habilitering . Vi deler fullt ut utvalgets analyse av at dagens ordning med tvungen omsorg og langvarige, kostbare ene-tiltak ikke er bærekraftig. Fra vårt kliniske ståsted ser vi at disse tiltakene, som ofte koster samfunnet millioner per individ årlig, i for liten grad gir faglig progresjon eller økt livskvalitet. Derfor er utvalgets forslag om overgangsboliger forankret i habiliteringstjenesten et treffsikkert og nødvendig veivalg. En slik modell flytter fokus fra passiv sikkerhet til aktiv habilitering. Ved å bygge spesialiserte fagmiljøer innenfor rammene av helselovgivningen, sikrer man bedre faglig innhold. Dette gjennom målrettet miljøterapi og tverrfaglig kompetanse som fremmer mestring og reduserer atferdsutfordringer. Det vil gi bedre ressursutnyttelse å tilby et intensivt, men tidsavgrenset, tilbud. Dette kan forebygge behovet for de permanente og ekstremt kostbare ene-tiltakene. Dette er en klok investering i både individ og samfunn. I tillegg vil forslaget gi styrket rettssikkerhet og verdighet. Tilbudet vil være forankret i helselovgivningens prinsipper om faglig forsvarlighet og pasientrettigheter. Utvalgets forslag om å etablere et tverrfaglig behandlingsteam med utgangspunkt i habiliteringstjenesten kan være et særlig nyttig og effektivt bidrag for enkelte innsatte med psykisk utviklingshemming og/eller autisme. Det bør igangsettes et arbeid som vurderer muligheten om et slikt tverrfaglig behandlingsteam kan etableres. Et slikt behandlingsteam kan følge domfelte gjennom hele sonings- og behandlingsløpet – også etter løslatelse. Ivaretakelse av strafferettslige sårbarhetsgrupper - Utredningen framstår som helhetlig, men trenger styrket søkelys på tverrfaglig diagnostikk og kontinuerlig kartlegging av psykiske lidelser og utviklingshemming – også etter løslatelse. Kompetanseheving av kriminalomsorg og helsepersonell i psykologisk, psykiatrisk og nevro-utviklingsforståelse. Individuelt tilpassede behandlingsløp, i tråd med ICD-11 og nyutvikling innen psykoterapi, særlig for ungdom under 24 år. Overgang fra forvaring til frihet - Det legges vekt på prøveløslatelse, men det kreves forsterket kobling mellom institusjon og lokalt omsorgs- og helseapparat – med klare ansvarslinjer og kontinuerlig koordinering. Systematisk evaluering av risiko- og omsorgsbehov over tid bør gjennomføres før beslutning om prøveløslatelse. NOU 2025:2 markerer et viktig steg for hensynet til samfunnsvern med respekt for grunnleggende menneskerettigheter og helse- og omsorgsbehov hos domfelte. Utvalgets rapport bidrar til bedre kvalitet, rettssikkerhet og inkludering. Med vennlig hilsen Medisinsk klinikk, Habiliteringsseksjonen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Justis- og beredskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
